Nå tror jeg det klikker....(litt langt)

[Cbabe med lille mannen]

Føles som om eg skal gå på en kjempe smell. Har nå vert sykemeldt siden slutten av mai, blødninger, kynnere, bekkenløsning, forkortet livmortapp i det store og hele risikosvangerskap. Så frem og tilbake til lege og opp og ned på kk for kontroller og udersøkelser. Skal ta det med ro og med ro og med ro......

 

Jeg har en datter på 2 år og 9 mnd som ikke har så lett for og forstå at mamma ikke kan gjøre noen ting.Så jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor hun og ikke minst min kjære sambo som drar hele lasset for tiden.

 

Jeg prøver å holde meg aktiv med lesing, strikking, kryssord og bimming. Men nå føles det som om jeg skal gå på veggene. I går så kjempet jeg mot gråten i hele går, tulla mi har vert hjemme fra barnehagen hele uken pga. sykdom. Så litt ekstra slitsomt denne uken.

 

Vill helst ikke plage venner og familie, så jeg merker at jeg lukker meg mer og mer. Og frustrasjonen min blir større og større, på toppen av allt så er jeg redd for at noe skal gå galt.Jeg har mistet 4 ganger før, deriblant en liten jente i uke 23.

 

Dette sliter meg ut fysisk men ikke minst psykiskt. Jeg er så lei meg =(

[Cbabe med lille mannen]

Glemte å få med at jeg er 24 + 5 nå

[ina:)]

Sender deg en stor varm klem. Håper jenta di blir frisk fort så hun kan leke og kose seg i barnehagen og du få slappe av på dagen og ha energi og krefter når hun kommer hjem:))) Ønsker deg alt godt og håper av hele mitt hjerte at verden smiler litt til deg i dag. Det er ikke noe kjekt å ha det sånn som du har det nå, men krysser fingre og tær for at svangerskapet videre forløper sånn nogenlunde greit )))))))))

[Cbabe med lille mannen]

Tusen tusen takk for varmende ord, nå triller tårene. Kanskje like greit å gråte litt og få ut litt frustrasjon på den måten.....

 

Varme klemer til deg Ina

 

[2_TETTE]

Føler veldig med deg!!!! Har selv en sønn på 12mnd som er hjemme pga sykdom og vært det i to uker nå. Veldig slitsomt. Selv har jeg ikke et risikosvangerskap, men kastet opp hver dag omtrent i 4 mnd. Og lillegutt blir livredd hver gang jeg hyler ned i toalettet...Forståelig nok:)

Nå har vi byttet på annenhver dag jeg og mannen min.

Men tilbake til deg:

IKKE ha dårlig samvittighet, for når jenta di kan være i barnehagen igjen snart, da får hun massevis av stimulering der.

Og når du har fått nestemann, ja da tar det ikke lang tid før kroppen begynner å komme tilbake igjen. Og DA kan dere leke og herje på

 

Håper det går greit fremover, og at babyen holder seg på plass frem til det er forsvarlig å komme ut. Det tror jeg den gjør hvis du er flink til å ta det med ro,selv om det er kjipt:)

Klem

[___]

Huff da.

Hvor langt på vei er du? Det høres veldig frustrerende ut å gå sån. Håper du får god oppfølging og tydelige råd om hva du kan gjøre og hva du må ungå. Man kan jo bli smårar av mindre enn å gå hjemme 4 mnd selv når man ikke har noe å bekymre seg for.

Foresten er det ikke sant at samboeren din drar lasset alene for tiden. Den jobben du gjør er mye tøffere selv om den er anderledes. Du gjør faktisk en stor jobb for å redde barnet deres, og etter hva jeg kan forstå nærmer du deg tidspunktet når du har lyktes også. Det å ta det med ro og gjøre ingenting virker så mye mindre heroisk enn å jobbe så svetten siler, men det er å ta det med ro som redder ungen. Det er ikke bare for din skyld.

 

Håper du klarer å bruke fammilien og vennene dine. De ønsker sikkert å være ddet for deg. Snakk med lege og jordmor om hvordan du har det. Kansje de har fine tips.

 

Kan bare ønske deg lykke til videre.

[Tommage♀♂]

Hei!

Ikke vær redd for å "plage" familie og venner! De er bare glade for å kunne hjelpe til skal du skjønne=) Var du min venninne skulle jeg stillt opp på flekken!

Vet det er lett å få dårlig samvittighet, men prøv å tenk på deg selv og den lille som bor i deg. Selv om datteren din er for liten til å forstå er nok samboeren din like bekymret som deg og trår til med glede for å avlaste deg, selv om han nok blir litt sliten han også... Men dere må ikke være for stolte til å be om hjelp, for dere trenger sikkert litt alenetid sammen dere to også.

Håper datteren din blir frisk igjen snart, det hjelper nok på når hun er i barnehagen.

Og tenk på all kosen og leken hun skal få når babyen er kommet og mamma er frisk igjen=)

Lykke til!

[Nicki_81]

Skjønner din frustrasjon. Familien din vet sikkert også hvordan situasjonen din er, så da skulle det vel ikke være noe problem å be om litt hjelp. Omså at en eller annen bare tar med seg ungen et par timer en dag. Hjelper mye det. Du trenger hvile nå.

Håper svangerskapet vindere forløper greit (er 26+6 i dag og sliter med litt av hvert selv og har i tillegg en AKTIV jente på 4)

Skal krysse både fingre og tær for deg

[Cbabe med lille mannen]

Tusen millioner takk kjære kjære jenter, jeg er helt overveldet over alle de fine svarene. Det varmer...=)