Ja, da ble er jeg plutselig medlem i "snart alenemamma.."

[Kanelbolla & Kornet]

 

Er kommet til uke 10 og har begynt å glede meg selv om det blir en total forandring i livet mitt og jeg ikke var forberedt på å bli plutselig gravid:) Jeg er 23 år, så jeg er ikke for ung heller. Men det er jo litt trist å være alenemamma før det i det hele tatt har startet.

Grunnen er min kjære ex som jeg har møtt selv om vi har gjort det slutt for 10 mnd siden.

 

Fortalte ham for 2 dager siden at jeg skal beholde barnet. Han ble kjempe sint. Rett og slett forbanna-mildt sagt. Han har tidligere bedt meg på sine knær om at jeg skulle ta hans meninger med i vurderingen. Og jeg mener at jeg har gjort det, men jeg klarer bare ikke å ta abort. Han er bare 20 år, og det er en av hans argumenter for at jeg ikke skal beholde barnet fordi HAN er så ung. HAN var ikke ferdig med å leve livet sitt, HAN e ikke ferdig å reise og oppleve osv osv. HAN e ikke klar til å bli far FORDI han bare er 20 år.

 

Fikk en sms fra ham i går der det sto at han hater meg og at han vil aldri tilgi meg for valget mitt.

Jeg er kjempe lei meg.....

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en på 18 som ble tvillingpappa - og han klarte det helt fint. Så alder ingen hindring!

 

Ellers så er det vel den reaksjon du møter av en "egoistisk liten drittunge", men det er tross alt du som kommer til å sitte med ansvaret, han kan fortsatt velge å leve livet sitt om han ønsker det. I utg punktet trenger ikke han å ofre noe utenom et par kroner av inntekten sin, om han velger den løsningen. Aldri godt å vite. Vil ikke forsvare hans reaksjon, men mulig han vil endre mening når han bare får tenkt seg litt om. Og ellers, er man ikke klar til å ta ansvaret, så ligg unna sex. Hm, ble rotete. Ikke vær lei deg du, det er like mye hans skyld som din, dere var to om å lage barnet, og han prøver nå bare å skyve skylden over på deg i håp om at du tar abort i siste sjanse, for at han selv skal fortsette å leve sitt liv. Men det er nå barnets liv også, og er det rettferdig at det skal måtte dø fordi faren vil fortsette å feste noen år til?

[:::) Frøken Velferdsrett]

vær sterk lille deg. du kommer til og greie deg helt fint, med eller uten han. han sier han hater deg, å han føler det sikkert sånn nå. det kan hende det forandrer seg når han får tenkt seg om i 7 månders tid. å om han velger og ta ansvar etter vært kommer han til og elske sitt lille avkom og da kommer han ikke til og hate deg lenger.

å om han ikke vil ta ansvar så får han gjort alle disse tingene han hater deg fordi han ikke får gjøre.

så det er uansett ikke du som ødleger livet hans. man kan ikke ødlege livet til noen ved og få et barn. selv om han sikkert føler det sånn nå.

 

du kommer sikkert til og bli skuffet og føle deg ensom i løpet av denne graviditen. men prøv og fokuser på det fantastiske med og få et barn. å kos deg over at det lever et lite vakkert vesen inne i magen din.

som om 30 uker skal komme ut og ligge i armene dine og få se sin mamma for aller første gang.

du trenger ikke Xen din for og få oppleve gleden ved de tingene.

du trenger bare deg og den lille.

så får han komme traskene om han vil etter vært. du greier deg fint uansett.

 

lykke til :-)

 

[Gjest]

Trenger ikke bare være alderen det der... far til mitt barn er 40, og høres ut som far til ditt barn. Men, vet du hva? Det er greit det, dette klarer vi selv vet du )))

 

Lykke til.

[Gjest]

Jeg sitter også alene, er i uke 9, og er like gammel som deg. Jeg klarer ikke å ta abort jeg heller, og barnefaren har trua med å drepe meg om jeg ikke gjør som han sier. Men det er MIN kropp og MINE følelser. Jeg har bestemt meg for å klare dette uten han, og jeg er helt sikker på at du også vil klare det. Det er jo til syvende å sist ditt valg. Du må følge hjertet ditt, det var det jeg gjorde. Og nå gleder jeg meg kjempemye til å bli mamma i mai.

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Håper dere ikke misforstår meg, men jeg syntes det blir litt feil her..

Greit nok at det er vår kropp det handler om, men det blir feil å si det er MINE følelser, for her er det to mennesker involvert og selv om faren ikke vil ha dette barnet så har også han følelser, og man kan ikke angripe dem fordi de sier sin mening om det. Når han er 20 år så er det forståelig at han får panikk, det er helt normalt.. han føler seg ikke klar og har rett til å si sin mening.

 

Men når du likavel velger å gjennomføre denne graviditeten kan du ikke forvente at han skal være der, du kan nesten ikke kreve at han skal betale engang, for du tvinger på ham et barn han ikke vil ha og han har sagt ifra at han ikke er en del av dette.

 

Jeg dømmer ingen, men jeg va selv veldig sint da faren til mitt barn bare stakk av da jeg va 18 uker på vei, men så fikk jeg et litt annet syn på det.

 

De har det nok ikke lett de heller.. vi mener de er egoistiske og de mener vi er det.. de kan aldri forstå det fine som skjer med oss og inni oss, derfor kan de aldri ønske det så sterkt som vi..

 

 

Men poenget mitt er hvertfall at de har rett til å si nei og at vi må huske på at de også har et liv de skal leve og følelser de prøver å ta vare på..

 

Lykke til videre uansett..

 

Håper ingen ble fornærma av dette..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er enig med deg at han har rett til og si nei og at han ikke må ta ansvar for babyen.

men er ikke enig med deg angående kr. for det er hans barn. han har hatt sex og det har ført til en baby. å da blir det (for meg) helt feil og skrive far ukjent om faren ikke er ukjent.

for barnet har en far selv om han ikke ønsker kontakt.

 

men dette må jo HI finne ut av selv.

om disse tingene er det like mange meninger som mennesker. så det blir jo opp til vær enkelt og bestemme hva som er rett for de.

 

poenget er jo at hun kommer til og greie seg helt fint alene. så får barnefaren involvere seg etter vært om vil.

sansynligvis så vil han jo det når alle de volsome følelsene har fått roett seg en tid.

 

[Gjest]

Disse reaksjonene har ikke noe med alder å gjøre. Faren til småen min ble like sint og argumenterte og med at han ikke var klar. Men han er over 30.

 

Å argumentere med at gutta ikke har valgt dette selv er for dårlig. Vi har heller ikke valgt det, men tatt ansvar.

Alle!!! Vet i dag at så lenge en har sex kan en få barn. Selv om en bruker prevensjon. Alle vet at det ikke finnes prev.som er 100% sikker. Så hvis de er så panikkslagen får de heller tenke seg om før de gjør noe. Gutta vet og at de ikke kan tvinge noen til abort.

 

Mange gutter forandrer syn etter at det første sjokket har gitt seg, men ikke alle. Betale er det minste de kan gjøre. Spesielt hvis de ikke hjelper på noen annen måte. Det er å slippe billig unna spør du meg.

 

Noe jeg aldri ville gjort er å få meg selv til å høres ut som en hore ved å skrive far ukjent. Bare for å skåne faren.

 

Det er ensomt å være alene gjennom et helt sv.sk. Og ensomt å føde alene. Men det er så absolutt verdt det Belønningen er stor. Med eller uten pappaen.

[Kanelbolla & Kornet]

jeg skjønner ham jo godt, har litt kalde føtter selv innimellom, men jeg har bestemt meg. Abort er ikke løsningen for meg

 

Han er egentlig et godt menneske, men han har nok panikk nu..

 

Har enda trua på at han forstår meg en dag.. Har ikke gitt ham opp riktig enda..

[Gjest]

Jeg høres kanskje ut som en egoist nå, men jeg mener fortsatt at det er MINE følelser det er snakk om her, for det er jeg som må gå igjennom en eventuell abort (noe jeg ikke vil gjøre), og barnefaren vil ikke stille opp for meg uansett hva jeg velger, og da blir jeg sittende med de vanskelige følelsene og savnet etter en abort ALENE. Fordi han ikke er klar for et barn. Dessuten er det ikke det som er problemet hans heller, han sier at han ikke vil ha barnet fordi han ikke kjenner meg godt nok (men han kjente meg godt nok til å ha sex med meg). Det er MIN kropp, og i MIN kropp er MINE følelser.

[Gjest]

Helt enig. Og hvorfor skal vi vise så enormt med forståelse for deres følelser når de bryr seg katten om våres. Det er vår kropp som blir utsatt for risiko. Vi kan ikke flykte med halen mellom beina slik disse FEIGE kyllingene av noen gutter gjør. Kan noen skjønne hvordan de kan påberope seg å være så tøffe?!

[motorrypa]

fra en som har stått der dere er nå å antagelig bli å stå der igjen.

 

synes det er helt riktig å si at det er MINE følelser. for det er greit at hans følelser og meninger også skal taes i betrakting men til syvende å sist så er det vi damer som kjenner ALT på kroppen å ikke fyren.

hvis han i utgangspunktet var så livredd for å bli pappa så har han da så vist et ansvar for å sørge for at han ikke blir det heller. vi damer sørger for oss selv. hvis vi ikke ønsker å bli gravid så bruker vi prevansjon. det samme gjelder for mannfolk. men i stede for å ta det ansvaret som følger med så blir de forbannet når det plutselig ble en unge av den kvelden i høyet.

 

for øvrig vil jeg bare si at å være alenemor er absolutt ikke det verste du kan gjøre. faktisk så er det den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt. å ikke la han true meg å skremme meg til en abort. for da kunne jeg ikke ha levd med meg sjøl etterpå. jeg fikk en fantastisk datter som faren aldri har sett. ikke intresert. å det er helt klart hans tap. ikke mitt. å det sier så mye om hvilken person han er.

svakt menneske vil jeg si

 

jenter. stå på. vær sterke å ikke la dere presses til noe dere ikke vil.

 

[Kanelbolla & Kornet]

Min mor var alenemor med mine søsken, og i 1956 var det ikke lett å være alenemor, men HUN turte og HUN klarte det. Hun var modig, vet ikke om jeg hadde vært like tøff hvis det hadde vært meg..

Men Så traff hun min far for 24-25 år siden... og dem er sammen enda..og jeg sitter her å venter min fars første barnebarn

 

Jeg vil ikke være dårligere - når jeg først har vært uansvarlig og hatt sex uten prevensjon, så vil jeg stå for mine handlinger..

Verre med "mannen i mitt liv".. men min familie, spesielt min mor, støtter meg og psyker meg opp når jeg trenger en liten puff

 

 

"Mannen i mitt liv" vil at jeg skal ta abort - han sier han kommer til å være der for meg senere og støtter meg (BULLSHIT sier jeg bare). Det er såvidt han var der for meg da nurket ble til... (huff, nå er jeg ekkel - har litt skiftende humør for tiden....

ALENE er jeg uansett hva jeg hadde valgt. Jeg vil sitte med en baby alene, enn å sitte alene og kjempelei meg fordi jeg vet jeg gjorde det bare fordi HAN ville det..

 

 

[Angel Buffy]

Hei.....

 

Var selv 19 år da jeg ble alenemamma til jenta mi. Og det fra dag 1 i svangerskapet. Hun er i dag 9 og har ingen komtakt med far og det er faktisk helt greit. Ville bare få pongtere at det er vår kropp og vårt valg om å beholde eller ei, men far må få samme valget da.Far hennes ville jeg skulle ta abort men jeg sa nei. Var kjempevanskelig i perioder men det var jo mitt valg å beholde og hans valg å gå. Har faktisk ingen hat til ham sen dag i dag, og han vet at den dagen jeg synes hun er gammel nok til å ta kontakt med han og hun vil står jeg ikke i veien for henne og gir henne de opplysninger jeg har. Da blir det henne han må forhilde seg til og ikke meg. Men selfølgelig kaster jeg ikke henne inn i det alene og vil forberede henne fra dag en.

Hun har spurt om han og jeg har sakt det jeg vet. Har aldri lagt sjul på noe, men heller aldri snakket stygt om faren hennes. Det tjener ingen på i lengde,.

I dag er jeg gravid med nr 3. Har en fantasktisk samboer som stille like mye opp for barna uansett om hun er hans eller ei.

 

SÅ det finnes håp om alt, men bare ikke trø i den kalssiske felle å tro at du er uskyldig og han bare er drittsekk. ting skjer og vi må lære oss å ta konsikvenser for våre handlinger.

 

Dette ble litt langt men ok.

Det er ikke ment spm et angrep på noen og spesielt ikke du som skrev innlegget til å begynne med, bare en liten stopp i verdagen og inn i virkeligheten. Alt er ikke sort og hvitt.

 

Dette går kjemåe bra skal du se. Konsentrer deg om barnet som kommer og deg selv så skal du se du har mer inni deg enn du tror. Meldinger fra ham sletter du og bryr deg ikke mer med. Det fortjener han nemlig ikke!!!