findus Skrevet 28. september 2006 #26 Skrevet 28. september 2006 Hvis dere begge har cirka like mye jobb utafor huset, er det vel egentlig bare rett og rimelig om han tar en god del mer enn halvparten også, synes jeg - hvis ikke han også er gravid med bekkenløsning;)
smørblomst og lille Ole Skrevet 28. september 2006 #27 Skrevet 28. september 2006 Hei. Jeg kjenner meg igjen fra slik jeg var første gang jeg var gravid. Jeg måtte pendle med tog og trikk til skolen hver dag. Jeg hadde bekkenløsning helt fra starten av, og den ble bare verre og verre. Til slutt ble jeg nødt til å legge inn årene. Får du sykmelding, blir lånet i sykdomsperioden gjort om til stipend (inntil 4 mnd). Selv om du er sykmeldt, trenger du ikke ta permisjon tidligere. Sykmeldingen sender du både til Lånekassen og skolen. Da blir lånet ditt gjort om til stipend, og du blir sykmeldt fra eksamen som du skulle tatt. Ønsker deg lykke til. Ikke hør på teite anonyme som ikke vet hva de snakker om. Jeg husker svigermors kommentarer første gangen jeg var gravid- "Graviditet er ingen sykdom" og "Jeg stod på hodet i potetåkeren den dagen jeg hadde termin.." osv..Hadde bare jeg hatt MULIGHET til å klare å gå mer enn ett par hundre meter, så skulle jeg vært fornøyd. Det er ikke graviditeten som er en sykdom, men mange gravide får komplikasjoner som følge av graviditeten. Synd det er noen her som absolutt ikke eier empati.
Gjest Skrevet 28. september 2006 #28 Skrevet 28. september 2006 Takk for oppmuntrene ord. Å gå gravid kan være ganske tøfft ja. Jeg er i tillegg født me benlengde forskjell og har pga dette veldig sjev rygg, så jeg har liksom vondt i hele kroppen føler jeg. men som jeg har sakt, all smerten og frustrasjonene er abselutt vert det. Denne lille jenta er så ufattelig ønsket. jeg vet ikke hvor mange tårer som trillet nedover kinnene mine før jeg fikk henne i magen, å det er 10000000000 ganger verre. det var så utrolig tungt psykisk å vite at det var ikke sikkert jeg noen gang kom til å bli gravid. nei, til tross for all ubehaget jeg har i graviditeten, så er jeg egentlig veldig fornøyd med hvordan jeg har det. men som alle vet så kan hormonene svinge som bare det. i går var jeg rett og slett skikkelig trist å lei, hele kroppen var sliten. Nå får jeg prøve å komme meg gjennom de neste 3 mnd, håper at alt er bra med den lille jenten vi venter:)
Angela83 #superstolt mamma# Skrevet 28. september 2006 #29 Skrevet 28. september 2006 vil bare ønska deg lykke te også må du prøva å slappa av litt innimellom:) alt komme te å gå bra med den vetla jento i magen din:) kor gammal er du forresten?
Gjest Skrevet 28. september 2006 #30 Skrevet 28. september 2006 Tusen hjertelig takk. jeg er 20 år.. jeg har vert sammen med mannen min i over 6 år og er gift. jeg har sjønnt det sånn at det er mange her inne som ikke liker unge mødre(og omvendt selvfølgelig).
Gaara Skrevet 28. september 2006 #31 Skrevet 28. september 2006 Alder spiller ingen rolle Vi er alle sammen i samme båt. (prøv å se for deg en liten nedslita fiskebåt med alle oss "tjukiser" opp i...hihi) Jeg ville også ringt til jordmoren...sagt at det haster, sånn at du får time fortest mulig. Fortell henne alt du sa til oss og forhør deg om alternetivene for gravide studenter. Jeg synes du burde ta deg en pause i studiene og kanskje prøve å få ordnet svangerskapspengene av trygdekontoret istedet for stipend/lån. Du er ung (og her er det faktisk en veldig positiv ting), en liten halvannen år vil ikke gjøre den store forskjellen. Husk at det er du og barnet som er viktigst...det er det eneste du trenger å tenke på. PS: En sulten mann finner alltid veien til kjøleskapet )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå