Jeg griner :(

[Gjest]

Nå er jeg rett og slett psykisk og fysisk sliten. Det hele ente med at tårene trillet framfor mannen min og svigermoren min. Jeg har så utrolig mye å gjøre på skolen, føler jeg ikke vinner over alt. I tillegg kommer jeg sent hjem fra skolen hver dag. Når jeg kommer hjem så må jeg begynne å lage middag og etterpå er det å rydde å vakse litt. Klokken blir ofte 6 før jeg får sitte meg ned litt. Da har det gått i ett siden klokken halv 7 om morgenen. men jeg får ikke hvile når jeg endelig setter meg ned, for da er det lekser, lekser og atter lekser. Og på toppen av det hele sliter jeg med MYE kynnere. jeg blir helt gal. det er ubehagelig og etter en hel dag med kynnere så er jeg sliten: Under hele svangerskapet har jeg slete med tanken på at noe skal gå galt med den lille i magen. jeg har hatt alt fra kynnere, blødninger, mulig fostervann som lekker og mulig premature rier. NÅ ER JEG RETT OG SLETT SLITEN. Ikke nok med at svangerskapet skulle bli slitsomt, så sleit jeg også med å bli gravid, i hele 2 år. Jeg er lei av å være redd, og nå vil jeg ha fred.

 

Måtte berre få ut litt frustrasjon, litt flaut å plutselig begynna å grine så ukontrollert

[Gjest]

glemmte å si at jeg sliter med bekkenløsning og ryggplager også(som om det har noe å si). Alt jeg må få ut nå

[LisaColli]

huffa da, føler med deg! kan ikke samboeren din lage middag og vaske litt, så du får slappa av da? høres ut som du trenger det. håper det går bedre snart:)

[rampen_]

Hmm.. dette høres ut som en veldig slitsom situasjon.. hva med å sykmelde deg for en liten stund?

[Januarjubel!]

Få det ut!

 

Jeg er også student, og vet så inderlig vel hvordan man alltid går rundt med dårlig samvittighet...når skoledagen er over, er det allikevel ikke helt fri. Alltid litt pensum skulle vært lest og en oppgave man skulle ha begynt på, liksom.

 

Må innrømme at jeg også lett tar til tårene når jeg er sliten, og det enda jeg er i fin form! Hadde aldri trodd det skulle være så fysisk og psykisk krevende å være gravid...

Og når man i tillegg skal gå rundt og bekymre seg for at noe er galt...nei, da sier det seg selv!

Håper mannen din forstår dette og at dere fordeler oppgavene i hjemmet med hensyn til din tilstand...

[Yo&La+spire]

Da slenger eg meg på her og får ut litt frustrasjon......et akkurat hvordan det føles! Er i uke 17 nå, og var SÅ gla for å vere over de tre værste månedene...trodde eg....men de siste to ukene har eg vert veldig kvalm, ekstremt trøtt og sliten og hormonene raser! Studerer og jobber i tillegg for å spare opp penger...når kjæresten min kommer må eg nemlig forsørge begge to (alle tre med beibien) til han får jobb og oppholdstillatelse. I tillegg har eg alt husarbeidet, oppgaver som skal leveres, eksamen og pensum.....ikke at eg får gjort noe av det, eg sover nemlig fra eg kommer hjem til langt utpå kvelden, spiser og leser LITT, og går å legger meg igjen. Og dette er jo ingenting mot det psykiske....tenk om kjæresten min ikke får komme hit (han er i bolivia), tenk om han ikke får bli, tenk om noe er galt med barnet, penger, studier, diabetes (har type 1, ekstra bekymring i svangerskapet), ensomhet og den dårlige samvittigheten som følger når eg føler eg burde mestre alt dette alene, men ikke klarer...Huff....Mye klaging, men så godt å få det ut!

 

Og så vet eg at eg ikke er den eneste, og at mange har overlevd verre før meg. Det hjelper jo litt da....

 

Lykke til alle!

[Yo&La+spire]

Og jo...noen ganger setter eg meg ned å tuter:)

[Gjest]

Takk skal dere ha. det er ganske slitsomt ja. Jeg kan ikke ta permisjon fra skolen før rett før fødselen(hvis jeg skal). Hvis jeg tar permisjon vil ikke alt bli gjort om til stipend. jerg tar egentlig ikke lett til tårene, men de tårene som kom i går, kom helt plutselig. Jeg tror jeg skal ringe jordmor i dag, nå vil jeg ha slutt på disse kynnerene, orker ikke mer. prøvde å si til henne på mandag da jeg var der, at jeg var sliten fordi jeg gikk å bekymret meg hele tiden, men jeg tror ikke hun forstod at jeg mente det helt seriøst

[Juliemamman]

Jeg føler virkelig med deg, vet selv hvor ille det er å være så sliten psykisk og fysisk. Snakk med lege, jormor, mammen din osv og få iverksatt noen tiltak så raskt som mulig, før du kjører deg helt "på felgen".

Lykke til

Klem

[Anonym bruker]

Kanskje vært en ide å vente med barn til etter skolegangen?? Du er jo ung er du ikke? Du må ikke glemme at graviditet ikke er noen sykdom.

 

Vi er alle slitne av og til. Tenk på de som er i 30 åra.. "gamle og slitne" og som kanskje har 2 og 3 barn fra før som skal følges opp hver dag , i tillegg til husarbeid og jobb. Det må vel være slitsomt..

 

Nei livet er ikke enkelt jenta mi..

[Gjest]

uff da. det hørtes ikke noe særlig ut. vet ikke hva jeg skal si for å trøste, men ikke bry deg om det anonym sier. kanskje du skal ta deg en time-out. gjøre en ting bare for deg. en aromaterapitmine, få fotmassasje eller kanskje bare prøve å sove hele helga.

god bedring i alle fall.

[Frk. Vable]

Det er ikke lett når hormonene raser!!! Jeg var ofte og veldig deprimert når jeg gikk gravid med min første, og jeg kan skrive under på at det IKKE er særlig morsomt å gråte helt ukontrollert. Man er jo faktisk oppriktig lei seg selv om man ikke alltid har verdens beste grunn...

Og når man har det sånn, så bryr man seg lite om hvordan andre folk "i 30 årene med flere barn" har det... Da tenker man mest på seg selv, og det syns jeg man så absolutt skal få lov å gjøre når man er gravid!!

Skjønner godt at du er sliten, kan ikke være lett å studere itillegg til alle andre "plikter" man har...

Kan ikke mannen din hjelpe til litt så du får slappe av? Eller at dere tar huslige plikter annen hver dag eller noe? Så får man litt sjans å slappe av innimellom... lykke til

[Gjest]

Uff da.... hørtes ikke bra ut. Hva med en sykemld? Sikkert godt å få det ut også...

Sender en varm god bedring klem ;o)))

[~~¤April baby¤~~]

Et lite tips. Jo mer du sliter deg ut,jo sterkere blir kynnerne.

Prøv å ta en god del pauser dagen lang,og få mannen din til å lage middag,og gjøre husarbeid en gang i blandt. ;-)

[ina:)]

hei hei:))) ville si det samme som mai baby ang kynnere og stress. Prøv og ta det med ro og stress ned, det er det eneste som funker. Kynnere er også et signal fra kroppen om å sette ned tempo:))) Overlat halvperten avansvaret til mannen din, du skal vel ikke gjøre alt??? Han skjønner sikkert at han må bidra litt ekstra nå så du får hentet deg inn:))) Sender deg en stor varm klem og håper du får det mye bedre )))))

[Gjest]

det der synst jeg virkelig du kunne spart seg for. Hvis jeg hadde ventet til etter skolegang så er det ikek sikkert jeg hadde blitt gravid. jeg har like dårlige egg som en i overgangsalderen, og det er ett mirakel at jeg i det hele tatt ble gravid. Nå har det seg sånn at det er egentlig ikke skolen som sliter meg mest ut, det er tanken på at noe skal gå galt og at jeg skal miste jenta mi. I tillegg så har det vert mange komplikasjoner i svangerskapet mitt. Allt dette hadde ikke vert noe bedre om jeg ventet til jeg var ferdig med skolen. Kjenner jeg er lei av alle som skal kommentere alderen til unge.

 

det kan gått være du ikke mente noe vondt med dette, men for meg så er dette temaet veldig vanskelig, å få barn for min del, det var IKKE enkelt

[Gjest]

den var til anonym

[Anonym bruker]

Uff, det høres slitsomt ut.

 

Jeg synes kanskje mannen din burde ta i et "tak" med middagslaging og annet husarbeid, dersom det ikke er gode grunner for han å la være da.

 

Uansett, håper du klarer å få roet deg ned og slappet av Kanskje du skulle være litt mindre pliktoppfyllende med lekselesing og skolen også? Det meste ordner seg, og det er ikke alltid slik at man lærer mest ved å bruke mest tid på skolearbeid. Hvile er også viktig for læring

 

[DiddiDaddi]

Kjære Tryne! Synes det høres veldig lurt ut at du ringer jordmoren din i dag. Fortell henne alt det du har fortalt her, jordmor er der for å hjelpe deg når det blir så mye. Få henne til å ta kynnerne på alvor også, de kan godt komme av for mye stress. Kanskje samboeren din også kan være med å møte jordmor, så kan dere samme legge en plan videre. Vet ikke hvor mye han deltar i huslige plikter, men etter jeg ble plaget med kynnere gjør min samboer stort sett alt i huset, og det letter veldig.

Huff, føler virkelig med deg, fikk vondt i meg av dette! Håper du får god hjelp av jordmoren din! Ønsker deg alt godt ) Husk at babyen din sikkert har det helt supert inni magen, de tåler mye - men du må ikke slite deg ut!

God trøsteklem

[Anonym bruker]

Se her ja! -Alle pigger ute med en gang. Beklager jeg tok feil da jeg sa du burde gjøre deg ferdig med skolegangen før gravditeten. Jeg mente selvsagt puberteten.

 

 

[Gjest]

En liten Bønn til den nest nederste (før dettee) innlegget undertegnet "ANONYM"

 

(Alle usaklige og nebbete innlegg er forøvrig signert anonym, bare for å ha sagt det,..)

 

Jeg tror ikke TRYNE hadde lagt inn frustrasjonen sin så åpent om det ikke var fordi hun trenger STØTTE. Syns det er skikkelig leit å høre at folk som står på med studier, husarbeid evnt jobb, OG svangerskap (som i tillegg ikke er en selvfølge for noen) skal ha det så tøft. Det er ingen lek å være gravid, det oppdager man ikke før man står i det med begge bena. Jeg er i mitt tredje svskap nå, og de har vært greie, men ikke like. Og tenk bare da så forskjellig VI jenter oppfatter det.

 

Kan vi ikke få slippe å måtte lese sånne nebbete, umodne svar fra Anonyme bidragsytere? og særlig når hovedinnelggeren signerer åpent med nick. (Vi er alle fulle av hormoner, og noen av mine aner jeg ikke hvor kommer fra- eller tar veien....)

 

Dette er et forum for alle, la det forbli sånn. Skal man lage bråk, så gjør det på en annen nettside. Sjekkesider eller noe annet. Her er vi, både Tryne, jeg og mange andre fordi vi trenger feedback på ting vi lurer på, ting vi er usikre på osv. Siste man trenger når man legger ut åpne innlegg med spm om hjelp er nedverdigene svar fra intrigemakere.

 

Please...

[EleResa]

Syns du burde ta deg en pust i bakken og få klart for deg hva som er viktigst i livet ditt akkurat nå

 

Det er nemlig det lille underet du bærer under huden din, som avhenger 100% av å ha en mamma som tar vare på seg selv og kroppen sin og som gjør alt for å ha det bra med seg selv!

 

Ikke bekymre deg for skolen nå, den går ingen steder og du kan sikkert fortsette selv om du evt blir sykemeldt for en periode. Ikke bekymre deg for at du ikke får gjort om hele lånet til stipend, det betyr så uendelig lite i det store og hele.. Og kjære deg, ikke bekymre deg for at hjemmet ditt ikke er i like topp stand som det pleier å være, la det bli litt støvete og rotete, og la middag være middag - kanskje gubben din kan yte litt der?

 

Kroppen din prøver å gi deg beskjed om å senke tempoet litt, gjør det, og nyt livet og det du er i ferd med å lykkes med.. Et lite barn som vil elske deg for den du er, og som du vil dø for om så skal være..

 

Lykke til framover jente! :-)

[Gjest]

Jo takk skal du ha. Gidder ikke å kommentere noe til deg mer. Husk å bli ferdig med puberteten din du da først, viktig å bli voksen. det er gått du sjønner alle livssituasjoner å vet hvordan det er å slite med å få til ett barn

[findus]

Har du snakka med lånekassen og spurt om det der? Det kan godt hende det går an å ta permisjon tidligere hvis du får en legeerklæring på at du ikke er i form - akkurat som med vanlig sykemelding. Da vil du kanskje få sykepenger fra lånekassen i den perioden, så vidt jeg har skjønt. Verdt å sjekke ut, i hvert fall!

[findus]

Oi, denne kom langt ned. Jeg mente å spørre om du har hørt med lånekassen om det er sånn at ikke alt blir gjort om til stipend hvis du har legeerklæring på at du ikke er i form til å holde ut helt til tre uker før termin? Så vidt jeg har skjønt regnes det som "sykdom i svangerskapet", og da kan det hende det ordner seg helt fint. Kanskje. (Krysser fingrene hardt!)