Jobber på prematuravdelingen

[lillebaby2007]

Hei - jeg er gravid i uke 19 og jober på prematuravdeling/avdeling for syke nyfødte. Dette gjør jo at man vet om det meste som kan gå galt.. er det noen andre gravide som er i samme situasjon som meg med litt for mange beskymringer?

[sineline]

Hei du.

Jeg er nok ikke helt i samme situasjon, men har vært det. Jeg har jobbet i 7 år på nyfødt intensiv, og da jeg ble gravid i vår var jeg også ganske nervøs. Jeg mistet da jeg var inne i uke 10, sikkert vanskeligere å være i uke 19 med tanke på de kommende "magiske" ukene 23-24 osv...

Men det går nok bra skal du se!! Normalt å være nervøs når man "kan og vet" litt for mye....

Litt nyskjerrig, men hvilke landsdel jobber du i forresten?

 

Lykke til!!!!!!!!

 

[lillebaby2007]

Hei igjen :-)

Hyggelig du svarte. Jeg har ikke jobbet mer enn snaue 1,5 år på nyfødt intensiv, men man rekker å se så mangt på den tiden også. Dette er mitt første svangerskap. På min første ultralyd (18 uker) fikk jeg vite at barnet hadde avvikende kranie (lemon sign - hvis du har hørt om det? = indikasjon på ryggmargsbrokk). HELDIGVIS ble dette avbekreftet på en annen ultralyd hos spesialist! (Barnefaren har litt avlang hodeform hvis man ser godt etter, så nå mobber jeg selvsagt han for det og vi ler av det). Var utrolig traumatisk å få beskjed om at man kanskje hadde et potensielt sykt barn, men det er sikkert allikevel småtteri i forhold til at du mistet ditt! Har du noen andre barn/gravid igjen nå?

Jeg bor rett utenfor Lillestrøm. Enn du? :-)

[sineline]

Hei hei.

 

Skjønner godt du har hatt det vanskelig når du forteller den historien!!! Jeg hadde gått helt av hektene hvis jeg hadde fått beskjed på noe sånt. Men veldig bra at det ordnet seg og at mistanken nå er avkreftet. Det er ikke helt uvanlig at man kan se noe "feil" på ul som senere viser seg å være falsk alarm. Så du får nok en helt frisk og rask baby!!!

Jeg er desverre ikke blitt gravid igjen, utredes nå for infertilitet siden vi har prøvd i over ett år. Har dessuten hatt to sp.ab tidligere, for 2 og 4 år siden. Så noe galt er det vel. Har ikke noen barn enda, men har ikke gitt opp håpet!!

 

Jeg har jobbet på Ullevål og i Trondheim på Nyfødt, har slutta nå, (ble jordmor for ett år siden).

 

Du må ha lykke til!!! Har du fødeplass i Akershus kanskje?

Må få høre hvordan det går med deg etter hvert!

 

 

 

[lillebaby2007]

Hei hei

 

Wow, gratulerer som jordmor! Det høres ut som et superspennende yrke og jeg har tenkt tanken på den utdanningen selv. Men akkurat nå er jeg så skolelei, og det er sikkert lurt med litt arbeidserfaring før man begynner også. Det er mange på avdelingen hvor jeg jobber som havner på jordmorutdannelsen. Henger jo sammen med interessen for å jobbe med barn sikkert.

 

Så trist å høre om dine problemer med sp.ab! Det må være traumatisk. Håper utredningen finner ut av hva det kan være. Og ja, du må slettes ikke gi opp håpet!! Det er utrolig mange som sliter med å bli gravide, sp.ab osv.. mens andre blir gravide på første forsøk. Det er jo så urettferdig!

 

Godt å høre at det er "normalt" at man kan oppdage ting på ultralyd som bare er falsk alarm. Etter hun jordmorens reaksjon under ultralydundersøkelsen, så virket det ikke som det var så dagligdags. Utrolig skremmende. Jeg har fått fødeplass på ahus ja, men heldigvis er det en stund til enda. Jeg har nok litt lettere fødselsredsel og frykter at min smerteterskel ikke er så altfor høy når alt kommer til alt.. Men den tid den sorg :-)

[sineline]

Hallo.

 

Så synd jordmoren reagerte litt hensynsløst på ultralyden!! Sånt lærte vi på jordmor-skolen at vi aldri skulle reagere "synlig" på foran foreldrene!! Men noen klarer visst ikke å holde maska, jeg tror ikke de vet hvor stor skade de kan gjøre.. Men sant som du sier at det ikke er dagligdags, og godt er det! Men det hender fra tid til annen at man finner noe som ved nærmere us viser seg å være galt. En av kollegene mine fikk nettopp vite at fosteret hennes hadde stor nakkefold (uke 13) og at sannsynligheten for Down`s var stor.. Hun var helt knust, men hadde tenkt tanken på forhånd både fordi hun hadde følt at noe var galt og fordi hun er 40 år. På morkakeprøve i uke 18 viste alle kromosomer seg å være normale.. Nå er hun kjempeglad selvsagt!!

Så det kan skje, og ferferdelig er det når man blir informert om at noe kanskje er galt..

 

Ang sp.abortene mine så tar jeg det egentlig ganske rolig for tiden. Siden jeg jobber på et stort sykehus og er så heldig å ha "interne kontakter", har jeg blitt lovet IVF når jeg ønsker. Så per dags dato har vi en avtale om at dersom ikke noe har skjedd før jul, så starter vi opp prosessen med IVF i januar. Veldig deilig å ha konkrete tidspunkter å forholde seg til!! Kjenner jeg slapper mye mer av og har det veldig mye bedre både med meg selv og sammen med mannen min.

 

Prøv å ikke grue deg til fødselen. Min erfaring er at jenter med lav smerteterskel føder vel så greit som litt mer "hardbarka" jenter. Jeg har blitt overrasket mange ganger. Du kommer til å klare deg helt fint!!

 

PS; Kan på det varmeste anbefale å ta jordmorutdanning!!!

[lillebaby2007]

Hei igjen :-)

 

Ja, det var litt skremmende at jordmoren ikke klarte å holde masken, men ved nærmere ettertanke så hadde jeg sikkert blitt like redd uansett. Men heldigvis gikk det bra, så samme kan det være nå :-) Samboeren min som drev å pusset opp til barnerom sluttet da vi måtte vente på den andre ultralyden, men nå har han begynt pån igjen. Tror han er skikkelig i redebygger-stadiet, det er jo bare skjønt da :-)

 

Så fint at det gikk bra med kollegaen din også. Downs syndrom er ikke bare bare, selv om de mildeste formene er jo ikke så ille.. men det vil jo ikke vise seg før etter en stund hvor alvorlig det er. Er ikke helt trygt å bli gravid når man har bikket 40 år, selv om det stort sett går bra det å. Får man et downsyndrom barn så er de i hvertfall blide. Men det krever masse ressurser å følge de opp.

 

Så kjekt at du har skaffet deg kontakter der de driver med IVF! Noen frynsegoder må vi helsearbeidere også ha.. :-) Er ikke for mange akkurat! Det er sikkert godt for deg å ta det rolig en stund, det hjelper jo ikke akkurat på babylagingen å drive å stresse. Jeg ble gravid raskt etter jeg sluttet på pillen, jeg hadde trodd det skulle ta lengre tid og jeg hadde igrunn beregnet det også. Men slik ble det ikke. Jeg har en venninne som har prøvd i over 1 år nå uten å lykkes, og det er så hyggelig hvordan hun allikevel gleder seg på mine vegne. Det vet jeg ikke om jeg hadde klart hvis jeg var i hennes sko. Kunne jeg bestemme så hadde jeg heller ønsket at hun skulle bli gravid istedenfor meg, men slike beslutninger er man jo ikke istand til å gjøre. Verden er jammen urettferdig.

 

Magen vokser og det sparkes og styres der inne. Koselig det. Jeg prøver å kjøpe mammaklær, men det er mye grellt altså. Har begynt å lure på om det er mulig å finne en litt fancy topp til jul f.eks, men det ser temmelig dårlig ut. Kanskje de tar inn noe når det nærmer seg jul.

 

Beroligende å høre at man kan føde greit selv om man føler man har lav smerteterskel. Jeg vet ikke om jeg har det, men har det på følelsen. Alle gruer seg sikkert for fødselen like mye som meg, men jeg velger å ignorere at jeg skal føde enn så lenge, er mest behagelig det. Så får man ta det som det kommer. Det som er merkelig for meg er at man kan liksom drive å sette opp en fødselsplan for hvordan man vil fødselen skal foregå! Jeg aner ikke om jeg vil ligge i badekar, få akupunktur eller epidural eller alle de andre tingene, jeg vet jo ikke hva å føde går ut på. Ser for meg at jeg kommer til å ligge der som den mest passive pasienten ever, og alle jordmødrene tror jeg er enkelt møblert i toppetarsjen, haha!

[gullets mamma]

jeg var også kjempe nervøs da jeg gikk gravid fordi jeg jobber på nyfødtavdeling.Kanksje vi jobber sammen?Fikk følelsen av det gitt

[4skatter]

Hei, det samme skjedde med meg. Jeg jobber på NFI og vet litt mer enn hva en gravid må vite... Og har tenkt på det meste, og fått mye kynnere på jobb, så nå går jeg 100% sykemeldt fram til permisjon om en måned.. Kanskje best det...