En lun,koselig historie om da min jente ble født..

[♥snuppa♥]

Tenk snuppa blir 1år om 2 uker og det var så herlig å ta fram historien å lese den på nytt..Legger den ut her.

 

Min fødselshistorie…

 

 

Det hele startet mandag 10.10.05 da jeg skulle på kontroll på sykehuset pågrunn av misstanke om svangerskapsforgiftning. Jeg hadde de siste ukene hatt høyt blodtrykk, masse vann i kroppen, og noen proteiner i urinen så jeg ble henvist til gynekologisk avdeling for nærmere sjekk.

 

Natt til mandag hadde jeg hele tiden følt meg litt rar, hadde mens murringer i ryggen og magen helt fra natten av og det gikk liksom ikke over heller utover dagen. Jeg og Daniel dro til sykehuset i 12 tiden på mandag. Jeg ble undersøkt og vi fikk sitte å lytte på babyen i 30 minutter for å se at alt var bra med henne, å det var det.

Vi ble bedt om å komme tilbake om 1 times tid for de måtte vente på noen blodprøver så jeg kjørte Daniel på jobb å dro inn å spiste en salat å slappet litt av, før jeg dro fra flyplassen måtte jeg på do å da oppdaget jeg at det kom litt blodslim. Veldig spennendeJ

 

Jeg kjørte alene tilbake til sykehuset å kom inn til legen der, en koselig gynekolog dame som het Mathilde, fortalte henne at det var kommet litt blod å hun ville undersøke meg for å se om det var noen ting på gang, jeg hadde knapt 1cm åpning å det var modent å fint der sa hun, veldig bløtt visstnok..

Hun tøyde og bøyde litt på livmorhalsen for å sette fart i sakene.

 

Jeg ble innlagt til observasjon i 15:00 tida fordi blodtrykket mitt var 140/100 noe som er ganske så høyt, så de ville ha meg der noen dager for å se an om de skulle sette meg i gang eller hva de skulle gjøre.

 

Fikk tildelt rom oppe på føden sammen med ei som ventet tvillinger, snakka nå litt med ho mens vi spiste fiskegrateng til middag og bare slappa av.

Daniel dro fra jobben å tok taxi hjem for å hente baggen min, han var nå litt stressa ja.. Siden han kom midt i hviletiden på føden måtte han gå seg en tur til byen å heller komme tilbake senere.

 

I 17-18 tida begynte mens smertene å bli mer å mer kraftig, de kom hvert 3-4 minutt å varte i alt fra 40-60 sekund, jeg måtte ringe på jordmor å spørre om det var rier jeg hadde fått, jo da det var nå det men hun syntes de var litt korte ennå så vi skulle få fødestue men ikke før om 1 time.

Jeg satt nå der i senga å bet tennene sammen hver gang det kom ei ri å det gjorde vondere å vondere.

Endelig kom Daniel tilbake å jordmor sa at vi bare skulle gå oss en tur, så vi gikk nå litt i gangene og trappa å en liten tur i kiosken å kjøpte litt snop.

Det kom mer og mer blodslim hele tida så nå var vi ikke i tvil om at fødselen ikke var så veldig langt unna.

Vi fikk fødestue i 20-21 tida, fødestue nr 3..

 

Jeg var nå så usikker på alt så jeg turde ikke spørre etter smertestillende, tenkte det var for tidlig å viste nå ikke helt når man kunne spørre etter det heller, men tenkte det var en god ide å vente lengst mulig å begynne med det mildeste som var å det var varme risposer, skikkelig deilig å ha på korsryggen for det var der smertene var under hver ri.

 

Jordmor sa jeg kunne gå i dusjen en tur å det gjorde jeg, veldig deilig å bare stå der å holde dusjen med koke varmt vann på ryggen og magen, sto sikkert der i 1 time men det ble så varmt at jeg ikke klarte å stå der mer. Da jeg kom ut fikk jeg lystgass å det var veldig godt, det hjalp utrolig mye, bare det å ha den masken å puste i var så godt, klamra meg godt fast til maska under hver ri.

Timene gikk å jordmora som for øvrig var svensk å hete Petra sa at miljøstua var ledig å at vi kunne flytte dit om jeg ville bade å det ville jeg så vi flytta dit i 3 tida natt til tirsdag 11.10.

 

Daniel fylte i badakaret å hadde noen oljer å greier oppi, enormt stort badekar som var god plass i så man kunne ligge på både mage og rygg å alle retninger. Jeg fikk ikke ha lystgass mens jeg bada å det var litt nedtur for det lindra ikke så veldig å bade syns jeg, så jeg lå ikke så veldig lenge oppi der.

Jordmor ordna meg en plass på benken så jeg kunne henge over den på en saccosekk å puste lystgass, veldig godt å få stå å vugge frem og tilbake å prøve å få denne ungen litt lengre ned i bekkenet.

 

Det gikk sent med åpningen, hadde bare 4 cm åpning da Petra undersøkte meg i 3-4 tida på natten, skikkelig nedtur, trudde jeg var kommet mye lengre en som så.

Jordmor spurte om jeg ville prøve akupunktur å så vondt som jeg hadde sa jeg ja til alt som kunne lindre mine smerter, hehe, moro å tenke tilbake på hvor jævlig vondt man hadde.

Hun satte en nål i hodet, en i hver hånd og to i ryggen slik at smerte jeg hadde i ryggen under hver ri skulle forsvinne, hun ba meg si ifra når neste ri kom for da skulle hun snurre på disse nålene å sette de lengre inn, merkelig nok forsvant smertene fra ryggen men de satte seg heller i magen som vanvittige mens smerter så det hjalp nå ikke sånn kjempe masse da men den nåla i hodet fikk meg til å sove litt under hver ri å det var godt.

 

Daniel ordna oss litt mat, brødskive med prim å melk til, huff hadde ikke noe matlyst så det var heller han som fikk spist litt. Han fikk også sovet litt i en stol, stakkars han var så flink å gni meg på ryggen med varme risposer hver gang jeg hadde ri å det hjalp så utrolig mye, skjønner godt at han ble sliten.

 

Timene gikk å klokken 08:00 var det nytt vaktskifte, før Petra gikk av vakt sa hun at hun tippet at jeg kom til å føde innen 7 timer, å det var nå litt godt å høre men det var mange timer det å.

Det var jordmor Rudi og en jordmor-student som kom på vakt, de masserte meg på ryggen med oljer å det var så godt!

Daniel var nok glad for å få litt fri ja.

 

Klokken 11 på tirsdag hadde jeg fått 7 cm åpning, jeg ble skuffa, trudde nå virkelig at nå skulle det være full åpning og babyen skulle komme men nei da, det var nok ennå mange timer igjen.

Jeg hadde fått nok av smerte etter 12 timer med rier så jeg sa jeg ville ha epidural. Vi måtte flytte til fødestue 3 igjen for de setter ikke epidural på miljøstua siden alt skal være så naturlig der inne.

Klokken 12:10 ble epiduralen satt å det var en sann lettelse, alle smertene forsvant å jeg kjente knapt riene lengre, fikk gått på do å spist 2 brødskiver.. Det var deilig å få den satt for det kilte liksom i ryggen, trodde det skulle være skikkelig vondt når de satt den men det var det altså ikke.

Men alt har sin slutt så etter 1 time satte de meg på drypp for å få i gang riene igjen.

 

Klokken 2 gikk vannet, det gikk nå egentlig litt og litt men mesteparten kom nå, det var missfarga å det vil si at babyen hadde bæsja i vannet så de satte en elektrode på hodet for å følge meg at alt var bra med henne.

Klokken 15, nytt vaktskifte igjen, jordmor Hege Hansen overtok, utrolig koselig dame.

Riene ble sterkere å sterkere å mer vonde så de tilkalla anestesi legen for å skru opp epiduralen, de begynte på 45 å skrudde opp til 60-75-90-120 og 150 til slutt, det vil si ml i timen.

 

16:45 fikk jeg trykketrang, det var en merkelig følelse. Kjentes virkelig ut som jeg ville på do, pressa veldig på tarmen. Jordmor undersøkte meg å konstaterte 9,5 cm åpning, jett om jeg var glad!!

Jordmor sa jeg kunne presse forsiktig når jeg følte for det å det var godt å kunne trykke litt på.

Jeg fikk ligge på siden og jordmor holdt opp foten min hver gang jeg fikk en ri å skulle presse, men da hun så hodet til babyen ville hun ha meg på rygg. Jeg lå først på rygg men etter hvert satte de opp ryggen på senga så jeg fikk sitte å Daniel støtta meg bak ryggen og jeg hadde fotene på slike klosser som stakk ut på sida av senga så man skulle få skikkelig tak å det fikk jeg.

 

Ble veldig paff da de skrudde av epiduralen og tok fra meg lystgassen, hadde helt glemt at jeg ikke skulle puste mer nå som babyen skulle ut men i stedet virkelig trekke pusten dypt å presse alt jeg klarte.

Jeg hadde litt svake press rier så det var grusomt tungt å presse, å det var vondt når hodet skulle ut, Daniel sa: “nå ser jeg hodet” å det er sant som de sier man får litt mer energi til å presse på da!

Jordmor vaska meg med varmt grønnsåpe vann og tøyde rundt hodet til babyen mellom hver ri for å hindre at jeg skulle revne.

 

Kl 17:45 ble Malin født, 35 minutter med pressing så var hun ute. Endelig ferdig!

Fikk henne opp på magen min med en gang de hadde sugd ut det missfarga fostervannet fra lungene hennes. Hun skrek i det de rista henne men det var nå all lyden det var i henne, hun lå bare der å så forskrekka ut.

 

Nå er vi kommet hjem å koser oss bare, Malin er en gullunge som bare spiser og sover. Gleder meg faktisk til neste graviditet