Sorg og .... misunnelse?

[map79]

Hei

 

Jeg hadde en SA i sommer. Min første graviditet. Min svigerinne oppdaget at hun var også var gravid, og vi hadde noen koselige uker sammen som vordende mødre før jeg mistet, 8 uker på vei.

 

Jeg prøver å ikke la dem se hvor mye jeg enda sørger. Føler meg helt horribel som ikke klarer "fullt ut" å glede meg til å bli tante. Det er det første barnet der også, og det første barnebarnet på vår side. I dag fikk jeg en sms om kjønnet på barnet - og jeg begynte nesten å grine på jobb. Det tok på mer enn forventet. Jeg merker jo at de ikke snakker så mye om graviditeten foran meg - og det synes jeg også er trist! Vet ikke helt hvordan det forventes at jeg skal takle dette.

 

Noen som har opplevd noe lignende?

[Lillegullet130707]

Hei!

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men jeg vil likevel skrive til deg. Føler med deg!

Skjønner godt at du ikke klarer å glede deg til det fulle på svigerinna di sine vegner! Herregud, vi er da bare mennesker!!!! Jeg ser tankegangen din at du føler deg ond når du ikke klarer å glede deg for dem, men hvor lett er det når du har det utrolig vondt selv...? Om du syns at folk oppfører seg rart rundt deg, er det nok fordi at de ikke vet hvordan du vil at de skal snakke til deg. Skal de prate om SAen eller ikke, skal svigerinna di prate om graviditeten din eller er hun redd for at hun strør salt i såret da... Fortell dem hva du ønsker.

 

Fikk kjempe vondt når jeg leste dette og sender en stoooor trøsteklem til deg!!!!

[Gull i magen:-)]

Hei!

 

Jeg har opplevd lignende, og føler det sånn som deg. Syns det er kjempe trist at jeg gjør det, men klarer ikke glede meg fullt og helt...

Men jeg vet at hadde det ikke vært for at jeg mistet, ville jeg jo vært jublende glad! Husker jeg fikk mld om hva kjønnet ble, fikk en stor vond klump i magen... Så prøver jeg å ta meg selv litt sammen, og sier til meg selv at jeg ikke må oppføre meg sånn, men det er dessverre ikke alltid like lett. Og jeg var jo den som ble gravid først!!

 

Men neste gang går det nok bra for oss:-) Så vi får bare glede oss over de andre så lenge, så kommer vi nok ganske hakk i hel med verdens nydeligste lille baby:-)))

 

 

[clodiz]

hei. kan nok skjønne kossen du har det ja... eg mista nå på søndag,og hadde termin ca når ei god veninna har. Blir nok tungt å se den voksende magen komme,når eg vett det kunne vert meg. Også flere som har termin rundt i april,men sånn er livet. snart er det vel vår tur og. vett du noe om når det går ann å prøve på nytt igjen?

[map79]

Hei alle sammen!

 

Takk for gode klemmer og ord.

Jeg håper jeg er gravid når min niese blir født - da tror jeg jubelen vil sitte løst! (Jeg håper vi alle er gravide da - slutten av mars - det ordner seg nok for oss alle, når vi tar tiden til hjelp. Krysser alt jeg har for det.)

 

Clodiz: Jeg fikk beskjed på sykehuset + av min egen lege at de anbefaler å få mensen en gang først - men det er bare for å vite hvor langt på vei du er. De sa det var ingen krise om jeg ble gravid på ny uten å ha hatt mensen. Men pga infeksjonsfare var det viktig å ikke "sette i gang" før du har sluttet å blø. (Du må heller ikke bade i badekar av samme grunn). Jeg blødde i 25 dager atter aborten. Jeg blødde også de to ukene før jeg mistet.

 

Lykke til alle sammen!