Noen med erfaring med Cipramil....

[Anonym bruker]

Noen som har tatt cipramil under svangerskapet som vil dele sin erfaring?

 

Legen har anbefalt meg cipramil. Kan ikke forts med den medisinen jeg gikk på tidligere. 23 uker ut i svangerskapet er livet et helvete, sliter med panikkangst noe som igjen fører til at jeg blir deprimert. Går til psykolog ukentlig. Det beste er selvsagt å klare seg uten medisiner...men vil jo ikke gå til grunne heller...

 

Legen sa at barnet kan få abstinenser/urolig søvnmønster av medisinen og at man i så tilfelle må trappe ned når det nærmer seg fødsel.

 

Hva gjør jeg....?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har erfaring med cipramil fra mitt forrige svangerskap.Jeg begynte med den når jeg var 4-5 mnd på vei. Hadde det helt for jævli da.. Jeg ble ikke så mye bedre av å bruke den, men litt hjalp det. Og man takker jo og bukker for all den hjelpen man kan få, om det er mye eller lite..Jeg trappet ned på medisinen 1 mnd før jeg fødte min datter.. Jeg fikk en datter som hadde kolikk, men jeg vet ikke den dag i dag om det hadde noe med medisinen å gjøre, men jeg har en mistanke om det.. Har tenkt mye på det i ettertid. Uansett, så måtte jeg bruke et eller annet under svangers. eller så hadde jeg gått til grunne..Det ble en tøff tid etterpå p.g.a at hun hadde kolikk, men jeg greide å ta meg på tak etter en stund..Uansett, må du kjenne på dette selv og hva du føler du trenger mest akkurat nå..Man holder ut,på en eller annen måte.., med 3 mnd med kolikk. Det er mye verre å gå å være plaget med depresjon og angst over halvparten av tida når man er gravid, for det er helt for jævlig!! Den som ikke har prøvd det aner ikke hvordan det føles.. Tviler på at du ble så mye klokere av dette, men sånn var min opplevelse av det hele.. Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at du finner ut hva som hjelper for deg og passer for deg..

[Juliemamman]

Har ikke erfaring med cipramil i forbindelse med graviditet, men prøvde det såvidt for noen år siden. På meg funket det ike noe særlig, men vet mange som har god virkning av det. Vil bare råde deg til en ting: IKKE avslutt behandlingen brått, men trapp gradvis ned. Jeg avsluttet brått, og det endte med en "kanon-nedtur" som kunne ha fått katastrofale følger.

Anbefaler deg å ha en tett og god dialog med legen din, både på opptrapping til anbefalt dose og ved nedtrapping når den tid kommer. Lykke til .

 

Ps! Ikke bli utålmodig om det tar en stund før medisinen begynner å virke. 2 uker må du iallefall regne med at det tar.

[Gjest]

Tusen takk for svar damer...

 

Tror jeg prøver uten medisiner en stund til..så får vi se.

 

 

[motorrypa]

jeg brukte cipramil i forrige svangerskap. å det er garantert det smarteste jeg noen gang har gjort. var veldig tilbakeholden og skeptisk i begynnelsen. men min fantastiske lege overtalte meg ved å forklare ganske mye om hvordan den virka å ikke virka. jeg fikk en helt frisk å fin unge å hun er fortsatt frisk å fin. hun er fire år i dag å har en intelligens som topper normalen. så man kan trygt si at hun ikke har tatt noen skade av dette i det hele tatt. faktisk så hadde jeg sluttet å kjenne liv fullstendig før jeg begynte på medisinen. jeg var så totalt nedkjørt å ungen reagerte i aller høyeste grad på dette.

nei min anbefaling er å begynne på medisinen legen anbefalte deg. han vet faktisk best tross alt.

 

nå er jeg gravid igjen å slutta med medisinen tre måneder før jeg ble gravid. jeg har falt tilbake i samme gamle mønsteret med depresjon å jævelskap å legen min føler meg opp tett. så jeg må antagelig også begynne på medisin igjen. å det kommer jeg til å gjøre uten å tenke over det i det hele tatt hvis legen mener at det er det som er riktig.

[Gjest]

Takk, motorrypa, for svar.

 

Godt å høre at det er noen som har positiv erfaring ....

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Jeg sliter også veldig, hadde en forferdelig nedtur i forrige uke og var virkelig redd for meg selv. Hadde lyst til å ta abort og hadde ikke lyst til å leve lengre. Jeg burda vell egentlig vært innlagt, men vil jo helst klare meg selv og jeg er litt redd for å bli innlagt. Heldigvis kom jeg meg opp igjen, men jeg syns den satt dypt inne og varte lengre en tidligere. Jeg grein hele dagene og var så utslitt. Men som sagt så snudde det heldigvis.:-)

 

Nå prøver jeg å komme meg opp og igang, går turer, svømmer, prøver å treffe folk og er ilag med familien. Jeg har masse å leve for, både familie, venner og ikke minst min kjære samboer og vår elskede lille datter. Jeg går ikke på medisiner nå. Trappet ned og sluttet i sommer. Men det jeg ville si deg var at jeg heller anbefaler cipralex, istedet for cipramil, jeg har gått på begge deler og synes førstnevnte virker bedre og har også hørt at den skal virke bedre mot panikkangst, som jeg ser du også er plaget med. Det virker ikke som alle leger er klar over dette.

 

Jeg gjør som du, og prøver å utsette det å begynne på medisin. Men jeg har all respekt for og skjønner godt de som velger å begynne. Jeg gikk heller ikke på det sist jeg var gravid, sluttet da også, og det gikk rimelig greit, men da hadde jeg jo bare meg selv å tenke på. Så det kan virke som jeg vil få det litt tøffere nå. Jeg har jo også blitt verrre med årene, så det er kanskje ikke så rart.

 

Jeg håper vi kan prøve å holde kontakten. Det er godt at vi er flere i samme situasjon! Jeg grein faktisk når jeg leste innleggene deres, for da følte jeg meg plutselig ikke så alene. Vi får prøve å støtte hverandre så godt vi kan. :-) Jeg er foressten i uke 12.

 

Fiona

[Gjest]

Hei.

 

Takker for svar. Ja, godt å høre at det er flere i samme båt. Og godt å høre at du føler deg litt bedre. Jeg føler meg litt bedre selv, har hatt mange gode dager siste halvannen uken. Men lurer jo bare på når neste nedtur kommer og om den er verre el lettere en den forrige. Snakk om å ta sorgene på forskudd. Har ikke begynt med medisiner...drøyer det litt. Synes det er en seier for hver dag jeg ikke begynner med medisiner. Tenker på barnets ve og vel... Jeg er i uke 24, halvveis...trøster meg med det. Prøver også å si til meg selv at jeg har hatt nedturer før og kommet rimelig helskinnet gjennom det. Så jeg klarer det vel denne gangen også... Men det er ikke alltid jeg er like klarsynt og konstruktiv i tankegangen, spesielt ikke når angsten herjer.

 

Ja, vi kan jo prøve å holde kontakten...

 

Lykke til !