Feil på fv-prøvesvar?

[Dingeling]

Heisann..

bare meg med et ganske teit spørsmål..

er d noen som har hørt at man kan få uriktig svar på fv-prøven??

tenker da på kromosom-feil og kjønn..

skulle tro at d ikke gikk ann,men jeg bare lurer..

[___]

Så vidt jeg vet er det en liten teoretisk mulighet for at de får med seg noen av dine celler i steden for barnets. Da ender de opp med å undersøke ditt DNA , og kan derfor få galt resultat. Hvis du får beskjed om at du venter gutt er du ganske sikker da ;-).

Tror faren for at noe sånt skal skje er veldig liten.

[Anita65]

Syns det er rart hvis det kan skje. Trodde at fv-prøven var 100% sikker, den må da være det...? F.eks når det gjelder kjønn, har jeg aldri hørt at de har tatt feil. Får nå håpe at de vet hva de holder på med...

[gammel røy]

Hei, ingenting i livet er sikkert- kan alltids være en menneskelig feil som at noen sender ut feil brev til feil person (vi må jo ta rhesus prøven om igjen i uke 36 for å være sikker på at det ikke har skjedd en feil når man tok den første gang). Men skal vi liksom begynne å stresse og bekymre oss om slike ting også???? Blir litt vel hysterisk, spør du meg....

[Anita65]

Jeg tror de har kontroll på hva de holder på med. De har nok rutiner, så slike ting ikke skjer...Jeg tror ingen er hysterisk her, det er bare stilt et spørsmål på linje med andre spørsmål. Det er nok ikke ment å stresse, kun et enkelt, helt greit spørsmål. Ingen blir hysteriske av det...

[gammel røy]

Hei, den kommentaren var like mye til meg selv (har kanskje en litt for brå måte å prate på), for det er rart hvordan man kan bekymre seg om alt og ingenting. Mine bekymringer for tiden inkluderer bekymringer for om mitt barn kommer til å henge etter ettersom vi ikke prater og spiller musikk til magen+ den store bekymringen rundt det å telle spark eller ikke (har bestemt meg for å holde meg laaaaaaaaaangt unna de skjemaene for dette- er sikker på at jeg kommer til å bli smårar av bekymring av hele greia). alltid nye ting å bekymre seg for.........

[Dingeling]

ikke stress med d,gammel røy..jeg teller ikke spark for d blir jeg bare mere stressa av og jeg regner med at dør fosteret så er d ikke noe jeg kan få gjort,annet enn å få tatt d ut..kynisk,ja,men jeg prøver å tenke litt realistisk noen ganger midt oppi alle bekymringene..

jeg spilte ikke musikk i magen til den førstefødte og hun er nå 7 år. hun snakker 2 språk,og er i gang med 3 språket som er engelsk på skolen..regner,leser,og er på høyde med de andre og til tider vel så det.

ikke for å skryte men..

men d å få barn betyr jo en livslang bekymring for alt mulig.. enten dem er i magen eller utafor og hver alder har sin bekymring..

men har man ikke bekymret seg så ville jeg vel heller sagt at man ikke var normal,for d er vel helt normalt..eller er jeg på bærtur nå?