Da prinsessa kom til verden: )) Veldig langt...

[Supermamm]

Vi hadde ventet og ventet. Jeg var sykemeldt med bekkenløsning så de siste mnd gjorde vi ikke annet enn å vente føler jeg. 2 dager etter termin våkner jeg etter en noe søvnløs natt med en svak murring i underlivet. Klokka er 7. Tenker ikke så mye over det, men rusler på do. Merker da at det kommer litt blodig slim og tenker, er det det jeg tror??? Opp i senga igjen og ringer mamma, måtte jo spørre. Joda, det var nok slimproppen, mamma tror det skjer snart. Alle hennes tre hadde kommet mellom 5 og 8 timer etter slimproppen hadde gått. Spent nå, forteller samboeren hva som har skjedd. Både mamma og pappa mener jeg skal ringe føden, jeg er i tvil, men ringer allikevel. De ler jo nesten av meg og sier neida, fødselen er nok langt unna. Klokka 8 begynner riene, ikke vonde, men ubehagelig. Timene går, jeg ligger stort sett i senga hele formiddagen, orker ikke mye. Snakker litt i telefonen med søster. Sambo henter varmeflaske. 1430 ringer jeg føden, riene kommer med 5-7 min mellomrom. Er det din første spør de? Men du er jo så rolig? Nei, det er nok bare å bli hjemme til det gjør så vondt at jeg ikke tør være hjemme lenger. 1500 kommer pappa. Hver gang jeg får en rie går jeg rundt, lener meg over nattbordet på soverommet. Puster og peser. 1630 kommer søster, tvinger i meg litt mat. Ringer mamma som skal kjøre. Nå gjør det vondt! Pappa sier det er på tide at vi drar, klokka nærmer seg 1930. Det tar sin tid, gjennom hele byen og ut til Bærum. Blir undersøkt av en koselig dame. Trodde jeg skulle besvime da hun sa jeg hadde 1 cm. Da synes jeg ikke hun var så koselig lenger! Bare å reise hjem igjen, skulle bare sjekke urinen min først. Da jeg nesten hadde klart å få på meg alle klærne kommer hun tilbake og sier jeg har fullt utslag på proteiner i urinen så her blir det ny blodtrykkskontroll og ingen retur. Sender sambo med mamma og søster til mc donalds, han hadde jo ikke spist hele dagen, raringen. Var ikke noe venterom ledig så jeg fikk fødestue med en gang. Satt der aleine i mørket og venta. Damen kom og forklarte meg litt om svangerskapsforgiftning, så gikk hun av skift. Sambo kom tilbake. Ny dame kommer kl 23, parfymen hennes stinker og jeg liker henne umiddelbart ikke. Ikke blir det bedre da hun etter ny undersøkelse sier her er ting på gang, 1 cm åpning! Trodde jeg skulle dåne.. Fikk en stikkpille for å ha noe å sove på, sove ha ha. Riene kom med 2 min imellom, ikke mye soving på oss. Klokka 2 ber jeg om noe for smertene, ikke noe annet å få en epidural. Helt greit for meg! Den neste timen gikk fort, jordmor smurte knekkebrød og kom med saft til meg. Etterpå fikk jeg klyster. Klokka 3 kommer anestesi legen, jeg skjelver, men det gjorde ikke så vondt faktisk. Begynte faktisk å like denne jordmora bedre og bedre. Spesielt da hun sa at her må vi få litt fortgangi sakene, dette er jo ikke noe hvilehjem heller! : ) Fikk drypp og hun tok vannet, og etter epiduralen var riene en lek. Klokka 5 sitter vi alene da en av maskinene begynner å pipe, vi ringer på jordmor. Rett etter at hun har kommet får jeg en utrolig rar følelse i magen, det kjentes rett og slett ut som jeg holdt på å gjøre i buksa. Litt hysterisk ber jeg sambo om å gå ut på gangen og spør jordmor litt forskrekka hva som skjer. Hun undersøker meg og etterpå sier hun med et smil, jeg veit ikke helt hvordan jeg skal si det....men du har full åpning! Det er bare å presse! Hun skyndta seg å hente en sykepleier og sambo fikk selvfølgelig komme inn igjen. De neste 20 min er de verste i mitt liv, og jeg trodde faktisk jeg skulle dø. Men plutselig var det over og gjett om det var verdt det! Jeg var blitt mamma til verdens skjønneste jente! Morkake og sying var bare blåbær etterpå og alt jeg hadde øye for var den lille snuppa mi! For en fantastisk opplevelse å bli mor: ))