Kjenner jeg blir sint, jeg...

[snøfilla - mamma til 2]

Har kjøpt boka "Hvor blir barnet av?" på fub, og gledet meg til å lese i den. Men nå har jeg kommer til den delen av boka hvor forfatterne har intervjuet ulike klinikker, og jeg blir sint. Flere ganger blir det understreket at grunnen til at par trenger hjelp med å få barn er at de har ventet for lenge og at kvinnen har blitt for gammel.

 

Åbyholm på Riksen uttaler:

"Kvinner vil ha utdannelse og være etabler i arbeidslivet før de får barn. De vil ha en god bolig og bil. Så kommer det som et sjokk at de ikke blir gravide. De blir frustrerte og deprimerte, sinte og bitre. Det er det første i livet de ikke har herredømme over."

 

Ærlig talt - ikke rart jeg ikke føler meg særlig godt ivaretatt på Riksen hvis det er sånn de tenker om meg! Og hva med at jeg ikke traff mannen jeg ville ha barn med før jeg var nesten 30år? Ville det vært bedre om jeg hadde fått unge med ham jeg var sammen med i et år da jeg var 24? Joda, jeg ville kanskje hatt barn nå - men jeg ville vært alenemor, og barnet hadde ikke vokst opp med faren sin. Hvor bra ville det vært?

 

Æsj! Jeg som hadde gledet meg til å lese denne boka, nå føler jeg meg bare gammal & mislykka i stedet *snufs*

[tromsøjenta]

Ja, det var provoserende. Jeg hadde både bolig, bil, utdannelse og en fast og god jobb, men jeg var likevel bare 25 da vi begynte å prøve... Det skulle jo ikke være for gammelt. Ikke alltid alderen er årsak til at vi ikke blir gravide. De aller fleste blir jo raskt gravide selv om de er over 30.

 

Onkelen min fikk nettopp baby. Dama hans er 39 og ble gravid "av seg selv" etter kort tid. De var "voksne" da de traff hverandre.

 

Håper det står noe annet i boka som kan løfte humøret litt og gi deg litt ny guts:-)

[Smilet:)]

Skjønner godt du blir irritert.

Ikkje alltid like gjennomtenkte de uttalelsane, og ihvertfall ikkje bra når de kommer fra profesjonelle folk innen emnet..!

De må ikkje kosta alle under samme kam, er mange årsaker til barnløshet, og medisinske grunner er vel overtallige vil eg tru.

Hos oss ville vi ha utdanning og ein av oss i fast jobb før vi beg. prøvinga, men var 26 år, så vil ikkje si vi var gamle akkurat. Så viste deg seg at det var meisinske grunnar til barnløsheten..

Stå på snøfilla, snart er det vår tur!!!!!!!!!!!!!

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Kjære snøfilla,

skjønner deg godt. har forøvrig lest boka selv om synes den ellers er god og glad for at det kommer fram andre i samme situasjon og jeg fikk også en god følelse for adopsjon etter å ha lest den. vel jeg vil bare kommentere fra en som jobber i helsevesenet, at det er engang slik at mye av det vi driver med bygger på faktum, og særlig det leger forholder seg til for i alle variablene så opplever de forskningsresultater som et slags faktum som er enklere og forholde seg til. og dessverre er det et faktum at i takt med at alderen på førstegangsfødene øker anntall par som trenger hjelp. i tillegg har alderen på de som trenger hjelp steget, kanskje fordi de ikke leter til hjelp tidligere - vanskelig å si. ikke ta det personlig kjære deg - og dere andre. vi er like mye kvinner selv om vi trenger hjelp til å bli gravid. Og ikke glem vi er like mye kvinner selv om vi aldri får egne barn.

klem

[lengsle]

 

 

Er glad for at jeg ikke har prøvd å bli gravid med tidligere kjærester. Er glad for at min eventuelle unge får en pappa som vil gå gjennom ild og vann for ham- sammen med meg!

 

Og jeg er en bedre person nå enn når jeg var 24, så da tror jeg at jeg blir en bedre mamma, også.

 

Har du merket at i sånne bøker er det veldig fokusert på kvinnens alder, og mindre på mannens alder? Det gir et feil og skeivt bilde. Ikke rart en blir trist og lei, og får skyldfølelse tilogmed- alt går på oss!

 

Modenhet er en vakker ting hos en mor!

 

 

[Benta]

Blir helt matt jeg når noen går rundt med en slik innstilling som den legen.

Heldigvis gjelder dette ikke alle, har faktisk hatt større fokus på alder selv enn legene på UNN.

 

Det jeg synes virker skremmende er at så mange av mennene har problemer med "gutta" sine, og det selv i ung alder. At vi damer blir mindre fertile med årene er jo et kjent faktum, men at sædkvaliteten har gått så drastisk ned er jo noe som virkelig burde legges til grunn for hvorfor det tar lang tid for å lykkes.

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for mange kloke ord jenter - jeg følte meg nok særlig truffet av det som stod i boka fordi jeg er 34 år og eggene min er "rare". Skal faktisk ta ny FSH-prøve i dag for å se om hormonnivået mitt har endret seg etter utredning, men i og med at jeg har fått ut 18 og 16 egg tror ikke Riksen at jeg nærmer meg tidlig overgangsalder.

 

Problemet er at jeg lykkes med "alt annet" jeg foretar meg, og da virker det nesten som om barnløsheten er en straff for min vellykkethet. Vet jeg IKKE skal tenke sånn, men det sniker seg innpå like vel...

 

Ha en riktig fin dag alle sammen:-)

 

Klem

[*Lenn* :-))]

Hjelpe meg, ja dette skjønner jeg at du/ vi blir provosert av, ja (

 

Noe så utrolig feilskrevet!! Det er jo sikkert riktig for noen FÅ, at de skal ha "full kontroll", men for de aller aller fleste av oss, så vil vi ha barn når vi finner den rette! Og man kan ikke framskynde den prosessen! Mannen kommer når han kommer om det er ved 25 eller 40 år!!!

Jeg fant drømmemannen min når jeg var 29....

 

Irriterer meg at legene "oppfordrer" kvinner til å begynne å prøve før (har lest det før) Hvordan skal det bli i samfunnet hvis "alle" får barn før fylte 20/ 22 år?? Hvor mange av de forholdene overlever? Jeg har eksempler på par som blir sammen i 15 og 20 årsalderen, og ingen av de forholdene har overlevd, faktisk. Og hva blir resultatet? Jo som dere skriver; alenemødre med barn som ikke får bo sammen med begge foreldrene sine.

 

Greit nok,dette kan også skje ellers, men risikoen for at foholdet ikke vil vare tror jeg er større jo tidligere man etablerer seg.(beklager til dere som har etablert dere tidlig - dere er sikkert flinke til å ta vare på hverandre og det er bra og lykke til ))

 

Og snøfilla - du er IKKE gammel og mislykka!!! Hvis denne boka får deg til å føle sånn, så kast den på bålet!! Ja seriøst, det mener jeg. Eller selg den, om den var dyr....

Sånn lesning er ikke bra for oss som er i en sånn sårbar situasjon fra før.

Selv er jeg 34 og jeg bryr meg ikke om sånne dustete manne-uttalelser som han tosken har kommet med.

Hva med å bytte sykehus til St.Olav...? Har du sjekka? (mener du nevnte på det en gang tidligere)

 

Husk husk husk:::: vi gir IKKE opp, og vi skal klare det til slutt!!!!

)

 

Stooor klem fra

[snøbaby]

Det er vel neppe slik at alderen har alt å si da. Klart det har noe å si, men fra når og hvor mye....Jeg har spurt om og om igjen om dette til legene jeg har vært hos (bor i Bergen og hører til Haukeland). Var 31 år da vi gikk igjennom vårt først forsøk og 33 år denne gangen (vært 32 år og er denne gangen 34 år når guttene våre ble/blir født).....jeg har bare fått hørt at jeg ikke er en gammel dame enda.

 

Vi begynte å prøve da jeg var 28-29 .... kom sammen da jeg var 25....vi har aldri brukt prevensjon heller....bare vært litt forsiktige noen år.....blir vel neppe gravid uten hjelp vi selv om de ikke kan finne noe som helst galt med noen av oss....Legene er ganske enig i dette....selv om under kan skje....

 

Man blir ikke regnet for gammel før rundt 38 år tror jeg.....men er ikke sikker???

 

Klart det går på ned....men dette begynner jo ganske tidlig...rundt 25 år tror jeg....og gjennomsnittlig alder på førstegangs er vel nesten 29 år tror jeg....