frustrert over far

[Gjest]

Gir helt opp. Far til mine to eldste har ikke akkurat vært flink til å opprettholde de helgene som er hans.

Men han er en god far og barna er kjempe glad i han, det er bare det at han er arbeidsnarkoman og prioriterer deretter.

For en mnd tid siden fortalte han meg at han skulle flytte til tromsø, vi bor i østfold.Jeg fikk sjokk,,,,,nå er vi i gang med utredning også drar han, hadde gledet meg til å kunne dra han litt inn i dette slik at mine skuldre kunne bli lettet noen ganger.

Han har en bra bet jobb her med over 400 000 i året men flytter fordi han har fått et bedre tilbud.

Off....vet at dette ikke er bra for 7 åringen, han er en helt annen gutt med sammvær jevnlig også skal han dra.

 

Han flytter til helgen og han har tatt seg denne uken fri for å han med barna og slikt.

I helgen skulle barna være hos han men det gikk ikke helt bra.....fant ut at var ute å drakk seg full med kompiser for å si hade.....?Hva med barnà?

Mandag var han med på pp tjeneste møte også skulle barna sove hos han.

Noe som da IKKE gikk så bra alikevel. Tirsdag var det samtaletime på skolen han skulle være med på......DROPPET det også.

Pga høstferie til uka har han lovet den eldste at han skal være med å kjøre lastebil oppover, MEN dette var ikke sikkert alikevel.........

Blir så lei og frustrert.

Han er en god far når han er det men jobb teller mer.Hva gjør jeg når han flytter, hva krever jeg av han.

Noen som er i lign situasjon eller har noe de kan annbefalle meg.

[Anonym bruker]

Etter hva du beskriver virker han veldig vinglete (umoden).

 

Det kan hende at barna har det bedre av ikke å ha kontakt med han. Det er ikke så veldig gøy hvis barna hele tiden går med forventninger til at far skal møte opp og han ikke gjør det.

 

Du kan jo ikke akkurat tvinge han til å bli boende her. Men at han flytter så langt unna dere bekrefter på en måte at han har tatt sitt valg.

 

JOBBEN

 

 

[Anonym bruker]

En ting går igjen i innlegget ditt...

 

...han er en god far....DET ER HAN IKKE!

 

Han er umoden, egoistisk og selvopptatt. Barna dine tar skade av slike svik om og oom igjen.

 

Du må innse at ungene er ditt hovedansvar og sørge for å skjerme dem i fremtiden. Dvs. Ingen avtaler blir gjort med ungene, men med deg. Så slipper de å bli skuffet.

 

Jeg har vokst opp med en slik far - og det jeg har lært av det er: Jeg betyr ingenting for ham

Jobben er det viktigste i min fars liv

Jeg fortjener å bli sveket.

 

Vil du det beste for barna dine? Vær ærlig med dem, ikke la dem ha forhåpninger. Men sørg for å gi dem adekvate og alderstilpassede forklaringer.

 

La dem vite at de er det VIKTIGSTE i ditt liv og at du elsker dem høyere enn himmelen.

 

Lykke ti :-)

[Gjest]

Thanks. Godt å få litt back up. Er litt lei å høre "gi han en sjanse...." "men nå prøver han"

Er lei av å ta på meg skylden når ting ikke går eller komme med bortforklaringer. Sliten er jeg av alt dette.

[Lirum]

Han aner hva han burde gjøre, men syns tydeligvis det holder med å skissere det over telefon....

 

Og jeg er veldig enig med at han ikke er en god far, mor gjør rett i å være positiv og konstruktiv og se mannens muligheter.... og hun har sikkert sett glimt av dette gode farsskap i ny og ne, men særlig forløst er det jo ikke! Jeg syns forelderskap nettopp handler om PRIORITERINGER!!! og der svikter han kan man si, han syns tydeligvis hele tiden det er greit å skyve det foran seg....Bare det å velge å flytte er jo et svik egentlig - et valg - en prioritering!!

 

jeg kjenner mødre som har gode grunner til å flytte på seg; jobb utdanning, nye ektemenn og deres forbindelser osv osv.... men som ikke gjør det pga at de ikke kan ta barnet sitt med seg og ut av relasjonen til faren sin!!

 

Det høres egentlig ut som om han pga flyttingen allerede har distansert seg fra sine barn og sitt ansvar for dem!!??

 

Er han klar over hva dette innebærer for hans farskap?

 

 

 

 

 

 

 

 

[1G+2J]

At han flytter så langt unna sier alt!! Han bryr seg ikke. Stakkars barn.