Gamle minner og nye håp...

[nungo]

Her i helgen måtte jeg erkjenne at lillepiken min selv ikke med den beste viljen kan være i den lille grind-sengen sin lengre. Tenk, min lille baby er blitt en stor jente, som fyller tre år om bare noen måneder. Ja,ja, da var det bare å få tatt ned den gamle sengen og satt opp en ny, stor seng.

 

Samtidig gikk den gamle sengen på loftet med det inderlige håpet at den meget snart skal ned igjen. Protesterte litt da mannen min vilel legge den aller innerst, for "den trenger vi jo ikke foreløpig", sa han -- JO, DET VIL JEG AT VI GJØR! Uf, det neste blir barnevognen, som hun også holder på å vokse ut av. Den er slett ikek slit ut og kan fint bære både et og to barn til!

[Litenspire *150711*høygravid]

Kjenner den følelsen. Nå er mine småbarnsting utdaterte og absolutt bakerts, innerst eller lånt bort om ikke bare borte for lenge siden.

Men vi har er en og annen ting fortsatt. Jeg har vurdert å kaste ting mange ganger, men noe har holdt meg tilbake. Sikkert mye av det som må byttes ut, men jeg blir øm om hjertet når jeg ser det likevel, klarer ikke kvitte meg med alt. Håper, tror og ønsker i det lengste at jeg får bruk for det snart...

Tre år er en herlig alder, tenk alt som skjer i det lille hodet.

Jeg kan ikke annet enn smile når jeg tenker tilbake..og vet du det er fantastisk morro med tenåringer også, han er så skjønn. (sa mamman)

Men det er da jeg føler at årene har gått, når jeg ser på ham...Er ikke så lenge siden jeg var 13....

[Gjest]

Ja, ja, så lenge du ikke har solgt vognen, slik vi gjorde da minsten var 1 år og kunne sitte i "sportsmodell"... Etter to veldig tette, følte vi oss veeeeldig ferdige og solgte vogn, babybilstol, vippestol og bæresele. Trøster meg med at mye kan kjøpes brukt eller arves:-) Vuggen og sengen ble heldigvis ikke solgt.

 

Men ungene vokser fort, gitt. Eldstemann ble skolegutt i høst, og neste år begynner minstemann også. Heldigvis blir det bare kjekkere og kjekkere å være mor:-)

[Maud]

Kjenner igjen følelsen. Min eldste er 7 og jeg må nesten daglig minne meg på at han faktisk er stor. Den yngste er 1 og jeg er veldig klar for en til nå snart. Har nesten ikke lyst til å rydde unna klærne etter hvert som han vokser ut av dem for jeg skal jo bruke dem snart igjen...