det er en trist dag...

[trønder ¨med jente på 2år¨]

var på ul i dag. etter rett er jeg 7+2 på vei, men spiren var max 5 uker...

blør som en gal, å venter nå på at alt skal komme ut...håper det går fort, så jeg kan komme meg videre..

 

noen av dere som vet hvor lang tid dette kan ta?? fra man begynner og blø, til man aborterer helt?

[Sweet tooth]

Uff, leit å høre at du blør...det er utrolig vondt å gå og bekymre seg...har selv vært der for en uke siden.... Dersom det er starten på en SA tror jeg det kan gå ganske raskt, men er ingen ekspert på området. For meg tok det ca. en og en halv dag fra jeg begynte å blø en god del friskt blod til det meste var ute. Mente legen som undersøkte deg at du var i gang med en SA, eller trodde de det var mulig at du var kommet kortere i svangerskapet? Ønsker ikke å gi deg falske forhåpninger, men det er viktig å være klar over at det er en mulighet, og at mange kan blø tidlig i svangerskapet og likvel alt gå greit. Lykke til!

[Nette2]

Hei, stakkars deg.... ikke noe hyggelig i det hele tatt....

 

Jeg har hatt spotting fra fredag for 1 og en halv uke siden, varte i 9 dager så kom sterke blødninger fra søndag som jeg fortsatt har mye av....

 

Har mistet for 7 år siden også, da blødde jeg som en foss i 5-6 dager så var det over....

 

Håper det går bra med deg,

 

 

stooor klem

[UngVoksen-over termin]

Uff.. stakkars...

Jeg hadde murringer i korsryggen, smerter og brunt blod fra tirsdag til lørdag - altså 4 dager.. så kom rødtblod på lørdag - og mistet mandag...

Det er så vondt og trist når det skjer... Har sørget i 3 dager... gråtetokter.. hadde så masse håp og drømmer og tanker om den lille... men vi skal prøve igjen :-)

 

Varm klem til deg!

[trønder ¨med jente på 2år¨]

begynnte spottingen på fredag jeg, og tirsadg så var det i gang for fult, var også på ul den dagen.

blør enda, å det gjør vondt, mens smerter + litt til, men det er vel over snart håper jeg!

 

Psykisk sett så gå det bra for meg, denne gang har jeg ikke felt en tåre. var i min 7 uke, så jeg var ganske langt på vei. hadde ikke fortalt det til noen, å det er jeg glad for, hadde ikke orket alle spm og snakket.

 

det værste med en SA, er tiden før, der man ikke vet...kanskje går det bra, kanskje ikke...men når dommen hadde kommet, går det mye lettere, da er det bare å vente på neste sjanse.

 

jeg har jo også et nydelig sjarmtroll på 2 år, å det er mye trøst i henne, livet må jo gå videre, og det er like viktig å ta vare på de man har,som man er så glad i.

 

har regnet ut at jeg har min neste el rundt 12 oktober, så da prøver jeg igjen. tror ikke det klaffer denne gangen, men det er verdt et forsøk. det som bekymrer meg, er at jeg har hatt 2 SA nå, så det må jo være noe galt...hmmm...vi får nå se hvordan det gå. håper dere andre her også slenger dere med:)