Barn, eller ikke? Andre som er/har vært i tilsvarende situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg er 42 år, lykkelig nygift med verdens snilleste mann (47 år), og mor/stemor til 4 barn i alderen 18 til 23 år. Vi vurderer å få et felles barn, men vi er veldig usikre på om vi tør å ta sjansen på det. Det begynner imidlertid å haste å få tatt en beslutning på dette, for vi har nok ikke all verdens av tid til å lure på dette, før vi eventuelt begynner å prøve...

 

En side ved dette er bekymringen for at det kan være komplikasjoner ift barnet, min alder tatt i betraktning. En annen side er at vi jo vil bli relativt voksne foreldre, med det dette vil innebære for barnet, samt vår hverdag. Jeg fikk mine to barn da jeg var relativt ung, og jeg synes det var så kjekt å få barn i ung alder. Det har jeg også syntes vært en stor fordel opp igjennom mine barns oppvekst. Som ung mor så har jeg hatt en liten grad av frihet til å reise og oppleve ting, noe jeg nå så smått har begynt å ta igjen. Dette er hva en risikerer, og hva en kanskje går glipp av... Det en får er jo igjen å oppleve å bli kjent med er verdens skjønneste barn, som når du ser det første gang, aldri kan tenke deg å være foruten... Vanskelige og viktige valg står for tur, og jeg ønsker å høre om andre har noen erfaringer å dele med meg.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne på over 50 som stoppet da hun var 43 selv om hun ønsket seg et tredje barn. Det var basert på hva "folk" mente om hennes alder.

 

Hun har slått seg til ro med dette nå, men sier "Jeg hadde jo ikke trengt å stoppe da". Men tanke på all hjelp og oppfølging det faktisk er mulig å få i dag.

 

Det var en fordel for deg å være ung mor da, opplevde du. Men det er også slik at mange "eldre" mødre syns at akkurat DET er en fordel. De har bedre tid og bedre økonomi. De føler seg også bedre rustet mentalt.

 

Min holdning når jeg møter disse tanker er bare... "Kjøyr"! :-)

 

Just do it! Livet er for kort til å angre på alt man IKKE gjorde.

[janus-guttemamma]

Mitt valg var å vent med barn. Jeg har studert, reist, festet, vært uansvarlig, lært å bli ansvarlig, gjort mye dumt og mye lurt. Angrer ikke på noe. Vet at det har mange fordeler med å være ung mor, men for meg var det aldri riktig å få barn tidlig. Jeg var ikke klar.

 

jeg syntes det veldig vanskelig å ta stilling til det valget du står ovenfor. Det eneste jeg ville si er at det er lov til å være "egoistisk" og tenke at NÅ ønsker jeg å være fri og gjøre noe av det jeg ikke hadde mulighet til å gjøre tidligere.

 

Sannsynligvis er det ikke så mange årene før barnebarna begynner å komme. Det er jo en utrolig fin anledning til å bli kjent med nye små mirakler som man kan være en resurss for og som man aldri kunne tenke seg å være foruten.

 

Lykke til med de viktige valgene! Jeg er sikker på at uansett hva du bestemmer deg for blir det riktig uansett

[Ine:)]

Tusen takk for tilbakemeldingene! Hverdagen er preget av temaet og det viktige valget vi nå står ovenfor. Tror nok også at valget vil føles riktig uansett hva det blir til slutt, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om hvordan det hadde blitt med et felles barn - om vi skulle ende opp med å ikke få barn... Jeg er ikke så opptatt av hva andre måtte mene om vår alder ift å få barn, men det er klart at alderen er det som gjør at jeg er litt usikker, selv om jeg føler meg ung og sprek! Hadde vært fint å få høre erfaringer fra noen som har fått barn i moden alder (huff, føler meg ikke "moden"!). Videre lurer jeg på om noen har tips til nettsider/informasjon om hvilket tilbud innen fosterdiagnostikk en kan ha krav på.

 

[Nattfiol]

Hei, jeg er 45 år, har to barn i tenårene og venter nr. 3 i november. Ettersom det aldri passet for barnas far å få et 3. barn, slo jeg meg til ro med de to vi hadde, og var for lengst sluttet å tenke på flere. I fjor flyttet jeg i lag med en ny mann, 4 år eldre enn meg, som ikke har barn fra før. Spørsmålet om barn kom opp, og vi ble enige om å bare la "naturen få gå sin gang", etter en samtale med fastlegen min som ikke hadde noen motforestillinger ang. alderen min. Vi visste at det ikke var noen selvfølge at vi ville lykkes, men vi satte oss inn i aktuelle tilbud ang. forsterdiagnostikk osv. Vi lyktes, ganske raskt! Fosterdiagnostikken måtte vi for en stor del finne fram til selv, vikar for fastlege osv. kjente lite til tilbudet. For oss ble det fostervannsprøve, med friske kromosomer som resultat.

 

Jeg har hatt et helt problemfritt svangerskap, og føler nå at jeg har mer ro omkring barnet enn jeg hadde da jeg fikk de to første. Tenker mindre på utstyr osv. nå, vet at det er egentlig ikke all verden som behøves. Vi tenker heller ikke at dette definitivt er siste barn, kanskje vil vi se om det lar seg gjøre å få et søsken til denne, så han slipper å være enebarn (de andre er jo så mye større).

 

Vi har bare fått positive reaksjoner fra omgivelsene (i den grad det spiller noen rolle). Oppfølgingen i svangerskapet har vært god, etter at vi bare kom vel inn i systemene. Vi blir kanskje " gamle foreldre", men vi mener at den livserfaringen vi har vil være nyttig. Store søsken og kontakt med annen familie er med og sikrer nettverk for den lille, og selv med vår alder vil vi forhåpentligvis få følge ham til han blir godt voksen, kanskje få oppleve barnebarn også.

 

Ang. fosterdiagnostikk, finner dere mye info her i debattene. Vi fant fram til diverse ved å søke på "fostervannsprøve"osv. i søkemotorer på internett, men både Rikshospitalet og Haukeland sykehus har info om temaet på sine sider. Vær oppmerksom på at

- ikke alle primærleger (eller spesialleger på lokale sykehus, for den saks skyld) er like godt kjent med tilbudene

- bare få sykehus tilbyr duotest (St. Olavs hospital i Tr.heim gjorde ikke det da vi kom der)

-ta kontakt med lege ang. dette så snart du vet at du er gravid! Ting tar tid i helsevesenet, og disse prøvene bør tas til riktig tid.

 

Å ta imot tilbud om fosterdiagnostikk medfører at dere utsetter dere for risikoen for å måtte ta vanskelige valg. Bl.a. pga alder var vi innstillt på å gjøre det vi kunne for å unngå å få et barn som ville være helt avhengig av hjelp hele livet. Vår erfaring er at det likevel ville blitt et forferdelig valg å ta abort, spesielt fordi vi først ville kunne gjennomført et svangerskapsavbrudd i uke 19-20 som følge av svar på fostervannsprøven. (Morkakeprøve gir tidligere svar, men tilbys ikke i samme grad. Også duotest tas tidligere, men svaret gir ikke like stor sikkerhet.)

 

Jeg vet ikke om dette er til noen hjelp for dere, men som du ser - det går godt an! Jeg føler meg heller ikke gammel! Lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for. Et vel gjennomtenkt valg vil dere leve godt med i årene som kommer uansett!

 

 

[Ine:)]

Takk for oppløftende tilbakemelding og gode råd!

 

Min mann mener også at vi "bare skal naturen gå sin gang", men siden jeg ble raskt gravid med jentene mine, så føler jeg behov for å tenke litt mer over hva jeg egentlig vil. Jeg hadde egentlig time til legen i dag for å fjerne spiralen, men avbestilte timen og bestilte ny time om tre uker. Litt deprimerende å avbestille timen siden jeg trodde vi skulle klare å komme frem til en løsning nå. På den annen side er jeg lettet over å få litt mere tid...

[Ine:)]

Det har gått noen uker siden jeg skrev innlegget øverst i denne tråden, og siden den gang har vi tenkt og pratet om annet.... Vi har nå kommet frem til at vi skal forsøke oss på en liten "attpåklatt". Og når først avgjørelsen er tatt, så skjønner jeg ikke at jeg i det hele tatt har lurt på det... Jeg takker for gode råd og støtte! Tar meg en tur over til "Over 35 år og prøver....", men håper på å kunne komme over til dere om ikke så alt for lenge. Jeg ønsker dere alle lykke til, og kommer til å stikke innom dere innimellom for å se hvordan det går med dere.

[Ronja65]

Lykke til med prøving. Jeg har en datter på 6 1/2 mnd. Hun er mitt fjerde barn (de andre barna er 16,15 og 10)...

 

Har aldrig angret en sekund:-))))) Selv er jeg 41 og samboer 42. (Det er hans første barn)....Vi har faktisk begynt å snakke om en lillebror!.... men velger og vente lit .... somsagt.LYKKE TIL