Gå til innhold

Da vår vakre Isabel Andrea ble født,10 feb 2006


Anbefalte innlegg

Jeg våknet 06.30 9 februar for å gå på toalettet, men forstod raskt at det ikke var det jeg måtte....Satt på do og fikk sommerfugler i magen for nå visste jeg at nå skjer det,det er ingen vei tilbake.Jeg kom meg opp på soverommet for å hente telefonen slik at jeg kunne ringe til sykehuset og gi beskjed om hva som hadde skjedd,listet meg stille inn for å ikke vekke Frode,men han spratt opp og lurte på hva som skjedde.Jeg begynte jo å gråte og sa at vannet har gått,begge bare så på hverandre med store øyne og tenkte "hva gjør vi nå?".

 

Vi fikk time i Fredrikstad klokka 10.30 og jeg ringte til jm og vi dro til henne først.Hun hadde sagt at hvis det skjer på en torsdag så skulle vi komme sjekke hvordan det står til med meg.Riene begynte 08.00 med ca 6 min mellom hver. Hos jm kl 10 kom de tettere og når jeg fikk på meg CTG på sykehuset kom de med 2-3 min mellom.De var ikke særlig sterke,men jeg måtte stoppe opp når jeg gikk.Vi ble flyttet ned til B3 for fostervannet var misfarget og da fikk jeg overvåkning på riene og hjertelyden til Isabel.

 

Timene gikk og ikke stort skjedde selv om riene var super sterke!Jeg orket ikke ligge på siden i senga for da ble jeg så kvalm og jeg kastet opp 3 ganger for jeg var utmattet og hadde ikke spist no særlig for det klarte jeg ikke med de riene jeg hadde.De var så kraftige,men hadde liten fremgang på dem,det åpnet seg vel bare 1 cm hele tiden for hver gagn jm sjekket meg.Da klokka var blitt 20.00 og jeg hadde kun 6 cm og kraftige rier,trodde jeg at jeg skulle gi opp!Dette kom alrdi til å gå!Jeg stod hele tiden i prekestolen og vugget fra side til side og ropte på hjelp,sambo stod ved meg og gav meg lystgass.Stakkars sambo:) Når kl var 23.00 og jeg hadde vært gjennom 3 jm og hadde bare 6 cm åpning,fikk jeg til slutt drypp.Da ble riene så sterke at jeg hadde ikke pause mellom dem i 2,5 time.Da jm satte drypp på meg så bestillte hun epidural,selv om jeg bestillte keisersnitt så fikk jeg ikke det.Når jeg ble sjekket igjen kl 00.50 så hadde jeg 9 cm og fikk beskjed om å legge meg på senga og inn kom det overlege jm og barnepleier,jeg ble redd og lurte på hvorfor det kom så mange,men de skulle bare hjelpe til.Da kom jo han epidural mannen også,men han fikk beskjed om å gå siden jeg skulle begynne å presse.Jeg når jeg var kommet meg opp på fødesengen og skulle begynne å presse,så kjente jeg ikke pressriene.Det sa jeg ikke til dem,men de så på skjermen at det kom rier og sa "press nå Anette,press tre ganger så hardt du kan!" Da var jeg så utmattet og kjente ikke riene,men presset så godt jeg kunne,men det hjalp lite for hodet stod stille.Jm presset på magen min for å få henne over kneika,og jeg presset for harde livet!Etter en stund kom det lille hårete hodet og da stod det bare der,fikk kun se toppen av bakhodet,der stod hun og jeg fikk beskjed om å ikke presse,det var jo ikke lett...var jo nesten ferdig jo...Jm støttet med begge hendene slik at jeg ikke skulle revne og det svei noe inn i h.....e!Så kom den siste rien og da var hun endelig ute,rar følelse av å kjenne henne gli ut,men hun var hos oss!Frode klippet navlestrengen og hun ble målt og veid.

 

Fikk henne på siden i armkroken og hun bæsjet ferdig på meg (noe jeg ikke merket) og da fikk jeg beskjed om at navlestrengen røyk og at morkaken satt fast...De ba meg om å hoste,presse,satte meg på huk,men til ingen nytte.De tilkate dr.Young og hun måtte inn og hente den manuelt,det var så vondt!Supte i meg lystgass og gråt og ved siden av meg satt en sinna sambo med prinsessa vår på armen.Fikk ut morkaka og den var rimelig mørbanket,fikk ul og der så di at det var rester inni enda og hvis de ikke kom ut av seg selv,måtte jeg i narkose og opereres.Men naturen ordent det selv neste dag,heldivis!

 

Etter mye om og men så kom endelig prinsessa vår til verden kl 01.24 og veide 3590 gram,51 cm og 35 cm rundt krona:)

 

Fikk gitt henne mat og vi sovnet på dobeltsengen på fødestuen sånn 06.00 tiden,men måtte bytte rom kl 07.30 for da kom det ei fra Oslo som skulle føde.Etter dette var vi våkne til neste natt for vi kunne ikke la være å sluke henne med øynene vår!!!

Fortsetter under...

  • 1 måned senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...