Er så fortvilt...!

[Klompin]

Så har det skjedd nok en gang at jeg ikke klarte dy meg, måtte skrive melding til barnefaren.. I håp om at DENNE gangen skulle han svare, men nei... Er nok bare å innse at han ikke er intressert...

Jeg skjønner ikke at det er muulig å ikke være intressert... Jeg vil så gjerne prate med han... Vil at han skal gi meg en klem å si at alt kommer til å gå bra... At jeg ikke lenger trenger gråte hver kveld, og at jeg ikke lenger trenger lure... At han vil akseptere at han skal bli far...! Men jeg skjønner nå at jeg lever i en drømmeverden...

Det var jo ikke dette som var planen min heller... Men nå har det blitt slik, og jeg gleder meg til å bli mor :-) Skulle bare ønske at det var noen som delte gleden med meg... At noen gledet seg til å bli far...

 

Håper at ingen av dere har det sånn...!

Men for all del, ikke misforstå... Jeg gleder meg utrooli mye til å bli mamma, med eller uten faren ved min side :-)

 

Måtte bare skrive ned hva jeg føler og dele det med noen..

[Januarjubel!]

Det hørtes ikke helt greit ut nei...kanskje du skulle legge ut det du skriver på Skravlesiden, så er det stor sjanse for at det dukker opp noen som er eller har vært i samme situasjon. (Her inne er det jo så lite liv).

Håper virkelig ting ordner seg for deg!

 

[Januarjubel!]

Så nå at det også er et forum som heter "snart alenemamma-debatten" på lista til venstre her, men det visste du kanskje allerede.

[Tirilill]

Det er nok ikke greit å være alene. Jeg har heldigvis mannen min sammen med meg, men ei venninne av meg er alene mor.

Mannen hun ble gravid med hadde hun bare kjent 6mnd før hun ble gravid. Da hun fortalte at hun var gravid ønsket han abort. Han ville virkelig ikke ha barnet. Han syntes livet hans var mer enn nok komplisert uten enda et barn. Han hadde ei datter på 5 år fra før med x dama.

Men hun ville ikke ta abort. De har i dag fått en datter. Hun bor alene med en 1 mnd gammel baby. Tror ikke det er lett nei.

Tror hun blir sterker av dette.

Får håpe alt ordner seg for deg.