Dette morsinstinktet...

[Juliemamman]

Fikk tlf fra skolen idag om at gutten min hadde kræsjet med dissa og fått et kakk i hodet. Huff, så redd jeg ble. Full fart ned til skolen, der jeg ble møtt med masse blod, snørr og tårer, og en hysterisk lærer. Etter å ha fått tørket av litt blod fikk jeg bekreftet det jeg trodde - kuttet var ganske dypt. Så full fart til legevakta, der det ble sying. Fikk skryt av legen for at jeg forholdt meg så rolig, men han skulle bare ha visst... Inni meg var jeg nærmere hysterisk, og storgråt da jeg ringte sambo etterpå og fortalte hva som hadde skjedd. Heldigvs gikk jo alt bra, men jeg tenkte på hvordan det KUNNE ha gått. Hormonene løper visst fullstendig ivei med både morsinnstinkt og fornuft .

Nå trøster jeg meg med at det hadde vært værre med fraværende morsinnstinkt enn litt for mye av det

[Søte små]

Skjønner godt at du reagerte som du gjorde ! Jeg måtte tørke tårer når jeg leste det !!! Man er jo så redd for barne sine ! Livredd for mine to, og nå når jeg er gravid er jeg nok verre enn noen gang !

[Juliemamman]

Ja, vi blir nok litt ekstra tussete med en liten en i magen

[selfangerkjerringa]

Det fascinerer meg stadig at det som mor går an å være så rolig og trygg på utsiden, men i fullstendig oppløsning innvendig... når det går hull på min lille jente føles det som om verden går under, jeg får store fysiske og psykiske smerter og har mest lyst til å hyle ut til verdens iboende ondskap som har tillatt mitt elskede barn å bli påført skade... men det jeg faktisk gjør er å trøste, kose, tørke tårer og blod, finne plaster og med rolig stemme si "kanskje vi skal vise det fine plasteret til pappa? han syns sikkert det er kjempefint!"... magiske instinkter

[SpongeBob]

Og så ringer jeg min egen mamma for å få trøst og medisinske råd etterpå...

[Juliemamman]

hihi... Det er utrolig hva naturen har gjort for oss for at vi skal være gode mødre . Men min mor var IKKE en god mor, så jeg har jo litt å "ta igjen"...

[SpongeBob]

Så bra at du får det til, da! Flinke mammaer (og pappaer, hvis det er noen av dem her) er vi...

[selfangerkjerringa]

Huff... jeg har det mye som SpongeBob, vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten min egen mamma som backup. Men det er jo som du sier utrolig hva naturen på egen hånd har greid å fylle oss med når det gjelder sånt - uavhengig av bakgrunn Jeg kan f.eks plutselig bære ut biller og sånt som om jeg aldri skulle gjort annet. (selv om jeg innvendig har hysterisk panikk). Dette var fullstendig utenkelig bare for få år siden...

[Juliemamman]

Enig. ALT for barna! Til og med å tørke spy er greit da, men INGEN andre hadde fått meg til å gjort det . Ære være morsinstinkt, og en STOR takk til naturen

[selfangerkjerringa]

opplevde nok en sånn "oj nå er jeg virkelig MAMMA"-episode på lørdag... var ute og kjørte, med 2-åringen i baksetet (som slutta med bleie i sommer). Hun satt og vrei seg sånn og var litt rar, sang sanger hun avbrøyt hele tida med et lite "åååh", jeg ante ugler i mosen og spurte "må du tisse nå kanskje?" hvorpå hun svarte "jaaaaa! pappa, pappa, stopp bilen æ må tiss NO"... kaping-mannen vrengte bilen ut i veikanten, jeg tok ut en sprellende 2-åring, vrengte ned buksa til kaping-jenta, som lykkelig spilte sine små dråper i veikanten med en traktor durende forbi på veien... "no ferdig, mamma! tusen takk"... gjett om jeg plutselig følte meg voksen og veldig MOR akkurat da!

[Juliemamman]

Å, så søtt . De søte små er jo bare SÅ herlige,og viser oss virkelig at de setter pris på oss .