Gjest Skrevet 25. september 2006 #1 Skrevet 25. september 2006 Leser så tårene triller her om damer som har korte do- intervaller, jenter som stinker litt ekkel luft osv.. -Vi er i en unik fase av livet- kalles graviditet eller svangerskap.Da har omgivelsene litt takhøyde for sånne ting. -Vi har kanskje menn/ samboere som varter opp litt ekstra- selv får jeg kaffe på senga hver eneste dag (har alltid fått det), og han lager egg og bacon i helgene. -Vi kan komme litt senere på jobb uten at de store spm kommer opp. Det er liksom allment akseptert at man er litt mer sliten, og de vil jo ha oss på jobb så mye som mulig, og ikke at vi sykmelder oss.. - Vi som har eldre barn får hjelp til at disse stimuleres og aktiveres, slik at man får et ekstra kvarter i badekaret, eller at man faktisk får sitte på do i fred med låst dør (førstegangs fødene: Det er det snart slutt på, nemlig!!) - Svigermødre er litt ekstra hjelpsomme (har ikke mor som stiller opp, men det gjør ikke noe), og tunge løft hjemme blir utført av andre. - Jeg får min egen faste stol i stua, ingen tør røre den lengre -jeg får oftere enn vanlig "velge" mat inntaket hjemme, hva vi skal ha til middag feks.. -Og samboer lager selvsagt- -har sluppet unna å fylle bensin- og de ter veldig greit, for det er sååå kjedelig.. Tenk på alt vi kan få hjelp til! Og nyt det- for når minsten er ute er det BACK TO NORMAL!! Hva slipper dere unna med? Og hvem hjelper til så du får et noenlunde knirkefritt svangerskap?
SpongeBob Skrevet 25. september 2006 #2 Skrevet 25. september 2006 Kremt - det er noe i det! Har aldri fått så mye oppmerksomhet som i gravid tilstand, men gjett om det går over når mirakelet kommer til verden! Hvis du er glad i oppmerksomhet bør du _ikke_ produsere et barn som er første barnebarn på begge sider i slekta. Ekstra oppmerksomhet mens det er inni magen, men så er du usynlig resten av livet. Evt. til du blir gravid igjen, da husker de kanskje å spørre hvordan det går:)
januarbebbis Skrevet 25. september 2006 #3 Skrevet 25. september 2006 He-he! Kjenner meg igjen her, ja! I tillegg har vi TRE besteforeldre-par (mine foreldre er skilt), og dette er det første barnebarnet for alle tre par...! Det er LITT oppstyr i ny og ne, kan du si... Kan egentlig fort bli litt mye - men jeg forstår dem jo godt også. Jeg har nok drøyet LITT lengre enn de hadde håpet på (er 29 år) - så dette ble veeeeldig hjertelig mottatt! (o:
SpongeBob Skrevet 25. september 2006 #4 Skrevet 25. september 2006 Slår vel ikke Svigermor, som, da vi etter 5 års ekteskap fortalte at storeKnøttet var på vei, gråtkvalt fortalte meg at hun helt hadde gitt opp håpet om barnebarn siden jeg var en sånn "karrierekvinne!" Noen lever på 50-tallet... Jeg var forresten 31 da han ble født...
Lilje Sille ♀♀♂ Skrevet 25. september 2006 #5 Skrevet 25. september 2006 *latter* Dem er nå søte da, de som lever på 50-tallet også! Kanskje du skulle minne henne på at gjennomsnittet for førstegangsfødende er stadig økende... Ikke passert 30 ennå sikkert, men det er ikke langt unna nå
Gjest Skrevet 25. september 2006 #6 Skrevet 25. september 2006 den aldersgruppa kommer med mye rart!! he he.. Min svigermor er sånn snill og god- vi var på shopping sammen i Sverige igår og hun fikke tårer i øynene av å se alt det fine babytøyet. Den dagen vi hadde vært på første UL, dro vi rett opp til Svigers med bilde av deres første barnebarn i ramme. De ble helt rørt begge to.. Hun tilbyr seg stadig å være med meg å ta husarbeid, men det gjorde hun før jeg ble gravid også!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå