Ny jobb eller ikke...?

[Snupi76]

Hei,

 

nå trenger jeg gode råd fra dere som er erfarne på ruging.

 

Jeg har blitt bedt om å søke en ny jobb som er kjempespennende og veldig utfordrende - masse jobbing og sikkert hektisk.

 

Jeg trives godt i den jobben jeg er idag, men begynner så smått å kjede meg litt.

Problemet mitt er at jeg skal igang med første forsøk med uttak i uke 49, og ville sikkert begynt i ny stilling sånn rundt 15. januar.

 

Her på jobben vet alle de som trenger å vite hva jeg skal igjennom, og alt er godt planlagt i forhold til fravær osv.. Det er med andre ord lagt til rette for at jeg skal til forsøk, noe som ikke vil være like enkelt i ny jobb.

 

Jeg har en liten karrierejager i meg som vil komme til å angre hvis jeg ikke søker - men jeg prøver å fortelle meg selv at jeg trenger ro når jeg skal igjennom dette her..

 

Hva mener dere - jeg har jo aldri gjort det, så jeg vet ikke hvro mye ro jeg trenger?? Er det like bra å ha mye annet å tenke på?

 

Hjelp meg!!

 

Masse klemmer fra en forvirret

[Mia_I]

Hei!

 

Vanskelig dilemma! Tror nok bare man må kjenne på magefølelsen. Jeg hadde litt av det samme: En jobb jeg har hatt lyst på lenge ble utlyst før sommeren. Jeg visste at jeg skulle inn til prøverør i august/september - men visste naturlig nok ikke om det kom til å gå bra eller ikke.

 

Valget sto da mellom en jobb jeg trivdes i, men som du begynte å kjede meg litt i - men som er grei å ta "fri" fra til legetimer etc fordi jeg har jobbet der noen år, og jeg behersker den godt (ikke så mye stress).

På den andre siden kunne jeg få en spennende jobb noen hakk oppover i systemet, som jeg har hatt lyst på lenge. Mer jobb og mer stress, ikke minst fordi den er ny. Og dessuten "ulempen" med en eventuell svangerskapspermisjon bare et drøyt halvår etter at jeg startet.

 

Først bestemte jeg meg for å søke, fordi jeg ville sjekke hvor jeg sto. Fikk jeg den ikke, var det jo ikke noe problem :-)

 

Men jeg fikk den. (Hurra!). Spørsmålet ble da om jeg skulle ta den. Jeg endte på ja - fordi jeg tenkte at det ville vært utrolig bittert å si nei, og så finne ut at jeg ikke ble gravid. Hvis jeg ikke ble gravid, ville jeg jo også ha noe spennende å se frem til i ny jobb (liten trøst).

 

Er gjennom prøveforsøket også, og har testet positivt - så her klaffet alt :-)

Tenker at jeg bare må være flink til å la være å stresse, og heller fortelle den nye sjefen tidlig hvordan det ligger an. Legen min sier at "positivt stress" ikke er farlig - så lenge man ikke har belastende stress går det greit. Og jeg liker jo å jobbe :-)

 

For meg føltes det altså riktig å søke ny jobb og si ja til den - men tror man må kjenne litt på seg selv, hva man orker i denne perioden osv. For meg har det nok vært positivt å ikke bare ha forsøk å tenke på.

 

Samtidig har jeg litt dårlig samvittighet for den nye arbeidsgiveren, som har ansatt en gravid medarbeider - men prøver å riste det av meg!

 

 

[Snupi76]

Hei!!

 

Tusen takk for svar, det var akkurat dette jeg trengte!!

 

Nå vet jeg jo på en måte at det kan gå an! Det å bli gravid er jo tross alt det viktigste for min del, og om det er en sjef som blir litt fornærmet får det liksom heller være..

 

Her er det akkurat likt som med deg, det er en stilling høyere opp i systemet, og jeg kommer til å angre hvis jeg ikke sender inn en søknad. Jeg tenker akkurat som deg at jeg må se hvordan jeg ligger an. Så får jeg vel kanskje heller ta problemet når det måtte dukke opp.

 

Jeg er også glad i å jobbe, og føler at det kommer til å bli mer godt stress enn dårlig, og siden jeg er klar over det vil det kanskje være lettere å styre unna det dårlige stresset.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, jeg er veldig takknemlig!!

 

Klemmer fra

[Mia_I]

Ja, jeg ville i alle fall ha søkt - så kan du jo på et intervju få inntrykk av hvor mye mer jobb det blir etc. Er jo kjedelig å la sånne sjanser gå fra seg også...

Hvis det er for mye å gjøre, er det jo evt mulig å sykmelde seg akkurat i den første eller de to første rugeukene, til du vet svaret.

 

Lykke til!!!