Bare meg?

[guttemammaen:)]

Heisann:)

Ble tobarnsmor på mandag jeg. Og ammingen gikk like dårlig som med første mann. Jeg har bare grått, begge puppene mangler hud på det brune området, sover ikke og gruer meg til neste måltid med gullungen! Så fredag "ga jeg opp" gir nan og pumper den lile melka som er. Føler meg bare så mislykket... alle har liksom en mening om hvor viktig ammingen er? Vet jo at det er det beste for barnet, men jeg kan bare ikke, har ikke brystvorter heller og først når han fikk nan ble han helt fornøyd.

Trenger bare litt sympati, er så lei meg pga dette:(

[Snuppa's mamma]

Hei du:o) Dette hørtes helt ut som meg!! Fikk min første lille jente for snart 13 uker siden. Amme amme amme fikk jeg også beskjed om, det er jo det beste, det vet vi jo alle! Men lite melk, og blødende brystvorter, fikk meg og til å "gi opp"!! Er ikke verdt slitet synes jeg, en skal jo kose seg også!! Dessuten synes jeg at jenta mi ble et "bedre" menneske etter hun fikk NAN1:o) Så du er ikke alene kjære deg. Husker jeg også ble så lei meg og følte et skikkelig nederlag, men fikk trøst av mann og venninner, så gikk heldigvis bedre etterhvert:o) Lykke til videre da og kos med den lille:o)

[Gjest]

Sympati skal du få, ja, for det virker som du trenger det! Slutt og tenk på at du er mislykket, du er jo en vellykket mor når du går inn for at både du og barnet skal ha det bra! Det er bedre både for deg og barnet at dere begge er fornøyd, det er ingen som helst mening i at du skal ødelegge deg selv og helsa di, og barnet ditt har det helt fint med nan. Selvfølgelig er det flott at du pumper "det lille som er", som du skriver, men barnet ditt greier seg helt flott på bare mme, også.

 

Mitt barn fikk også nan, fra den dagen vi kom hjem fra sykehuset, parallelt med det jeg klarte å pumpe. Den pumpinga ga vi oss etter noen uker, da var det ikke mer å pumpe av... Siden spiste gullet bare nan og i dag er hun en meget godt utviklet go'jente på 17 mndr. Slettes ikke treg, slettes ikke lita og slettes ikke sykere enn andre...

 

Konsentrer deg om mamming, du, istedet for amming! Mammingen er viktigere enn ammingen. :-)

 

 

[lilen06]

Masse mer sympati herfra !! Akkurat som jeg skulle skrevet innlegget selv..holdt ut i 3 uker. Da hadde jeg hatt streptokokkinfeksjon i sårene og brystbetennelse.. Men det var en flott jordmor som til syvende og sist fikk meg på andre tanker: "det er ikke meningen at noen skal amme til enhver pris.. Du får et like flott barn om du skulle velge å gå over til mme.." Og det stemmer det.. Sønnen min er i dag 6 mnd, og er en frisk og rask liten gutt..

Så grav et stort hull i hagen og kast all den dårlige samvittigheten nedi !!

[Anonym bruker]

Hei! Dette var også meg for 7 måneder siden... Det var også en nederlag for meg å begynne med flaske, for jeg hadde ikke hørt om at noen hadde problemer med for lite melk, sår, sopp m.m Da jeg endelig gikk over til flaske, fikk både babyen og jeg et nytt "liv". Etter det ble og er permisjonen en nytelse, vi koser oss masse! Stå på, vi er mange som har slitt med det samme. Var også selv flaskemelkbarn, og ingen jeg kjenner har vært mindre syk enn meg!!! Tror det er viktig at hele familien er fornøyd, permisjonstida kan da ikke bare handle om pupper, såre pupper, sprengte pupper m.m! Jeg angrer ikke ett sekund på mitt valg!

[Sina73]

Jeg kan signere dette innlegget i sin helhet!!! (Bortsett fra at jeg har gutt og han er 4 1/2 mnd.)

 

 

Morskjærligheten ligger ikke i ammingen!!! Du er en like god mor selv om du gir mme.

[Gjest]

Jeg er så lei av alt fokus på amming og morsmelk! Jada, det er kjempeviktig, men vi som ikke ammer eller har melk er ikke mislykket for det! Jeg føler med deg

Gutten min ville liksom aldri ta puppen skikkelig, så da ble det pumping og nan. Etter 3 uker mistet jeg melka mi.... Føler i ettertid at jeg fikk for lite hjelp, men vi har det kjempebra med nan og flaske

Det viktigste er at barnet har det bra Vet jo da hvor mye mat barnet får i seg

Alt for lite fokus på ammeproblemer. Flaskebarn blir folk de også

[Niva]

Ble selv to barnsmor for 5 uker siden, og gav opp etter to uker. Man skal ha overskudd til den eldste også. Det beste for barnet er at mamma har det bra, og da har babyn det bra også. Så sympati får du masse av fra meg.

[serina]

Hei du!

å, jeg kjenner meg så igjen i situasjonen din! fikk en liten gutt for snart 3 uker siden. Det var førstemann, og jeg var så sikkert i mitt sinn på at amminga skulle gå så problemfritt-alle får jo det til! Men slik var det ikke for meg. Lille Ludvig hadde gulsott og var svært sløv-så sløv at han nesten ikke orket suge. Jeg prøvde i neste 2 uker med kun amming, men brukte opp til 2 timer på hvert måltid, for etter hver slurk måtte godgutten vekkes opp fra dyp søvn. Prøvde så å gi pupp i kun 30 min, deretter gi tillegg resten, og pumpe meg opp, da jeg nesten hadde mistet all melk. Gjorde dette i ei lita uke, men så at gutten ikke ble noe bedre å suge, og tok til slutt avgjørelsen på å gå over til flaske. Føler det som et stort nederlag, men samtidig ser jeg at jeg fikk det bedre, Ludvig ble mer fornøyd og han fikk i seg nok mat! Så selv om jeg innerst inne vet at dette var til det beste, så føler jeg meg til tider skuffet over at jeg ikke fikk det til. Føler også at "alle andre" syns jeg ga opp for fort. Men jeg orket bare ikke mer! Leit å høre at du heller ikke får det til, men samtidig litt godt å se at jeg ikke er alene! Jeg er selv oppvokst på mme og er en frisk og sunn jente, så det blir folk av flaskebarn også!!

Lykke til!