Oktober: Nærmer med termin med skrekkblandet fryd! Flere som føler det slik?

[Anonym bruker]

Vi er 28 og 30 og har vært sammen siden -99.... det er mye deilig tid vi har hatt sammen bare vi to. Reist mye og også bodd en del i utlandet. Gift er vi også :-)

 

Dette er en planlagt graviditet vi begge er lykkelige over og vi føler oss vel så klare som en kan føle seg. Men å forstå det, virkelig forstå hva som er i ferd med å skje.. det kan jeg ikke påberope meg at jeg gjør.

Skjønner dere hva som skjer? At dere er i ferd med å bli 3... For par med barn fra før av regner jeg med det er annerledes, selvfølgelig er den ett stort steg fra tre til fire. Men for oss førstegangsfødende.. å virkelig forstå at det snart blir født et lite menneske som vi har ansvaret for og som skal være med oss 24t i døgnet det har jeg vanskelig for å forstå...

 

Gleder meg masse men følte for første gang ett lite snev av angst i går kveld... jeg som er så god på å starte prosjekter og dårlig på og fullføre... være seg idrett eller andre interesser hvor jeg har joinet en liten stund for så å gå lei, eller det forrige prosjektet mitt, akvariet.. tok ikke såå lang tid før jeg gikk lei av det heller.

Så i går kveld slo tanken meg, hvordan skal dette gå? Hvordan mor kommer jeg til å bli, en som går lei etter en stund???

 

Ja som sagt skrekkblandet fryd, gleder meg enormt i den grad jeg er i stand til å forstå men syntes også dette er skummelt...

 

Flere som har noen tanker rundt dette?

[1dag igjen, og da kom hun ;)]

Skjønner godt hva du mener, stort ansvar og tar masse tid. Det å plutselig måtte følge en annen sin døgnrytme i steden for din egen er en stoooooooooooooooooooooooooor overgang.... Men: ABSOLUTT VERDT DET!!!!! Fra min lille frøken var født til det var gått ca.3måneder så tenkte jeg ofte: HVEM ER DET SOM FRIVILLIG FÅR MER ENN ETT BARN... Tihi, men det gikk over, nå sitter jeg her igjen med stor mage og gruer meg mest for søskensjalusi/dårlig samvittighet for storesøsteren denne gangen.

 

Lykke til