Stor og vil ha baby..

[Gjest]

Hei!

 

Jeg har såå innmari lyst på baby NÅÅ =)

Men saken er den at jeg egentlig hadde bestemt meg for å slanke meg først, men så er det ikke så innmari enkelt heller (

Jeg er ca.1,70 høy og veier vel en 100 kg, som sitter godt fordelt på mage, rompe og lår..

Vet jo at det fins større mennesker enn meg som har fått barn uten problemer, men jeg er så redd for at jeg skal bli kjempestor og tung. Og er redd for å miste, redd for svangerskapdiabetes og svangerskapsforgiftning.

I tillegg så er jeg så gruer jeg meg til eventuelle kommentarer fra leger, jordmor og kanskje andre som bryr seg!

Jeg HATER også å gå til doktor!! Har aldri hatt særlig behov for å gå til doktor, og når jeg må kle av meg og vise min ikke fullt så lekre kropp blir jeg jo bare enda mer skremt! Vet jo at leger har sett mye forskjellig, men det hjelper ikke på hva jeg føler.. Har heller aldri tatt GU, og det må jeg vel nå?!

Men hvor stor er egentlig sjansen for å få svangerskapsdiabetes osv?? Skjønner jo at ingen vet eksakt da..

Det er kanskje noen andre store her? Hvordan har dere opplevd graviditeten?

Burde vel sikkert slanke meg først, men det tar jo tid det også!

Har jo lest litt her, blant annet om folk som tar av seg mens de er gravide og mer etterpå når de ammer? Er det veldig vanlig? Altså mener selvfølgelig ikke slanke meg når jeg eventuelt blir gravid, men prøve å være litt sunnere.. Er jo nok for en baby å ta av ;-)

 

[Sussa85 - snart 2?]

Jeg har det akkurat som deg..og lurer på akkurat det samme...Har bestemt meg for å prøve lell...så får jeg være aktiv under svangerskapet og være sunn:) Prøve å unngå å gå opp så mye...hehe..

 

Er 154 cm og veier 89 kg.

[Gjest]

Ja, men det er så vanskelig å holde seg unna alt det gode godteriet!! Hehe =) Men jeg bare MÅ!! Får be samboeren om å nekte meg noe godis!

[Sussa85 - snart 2?]

Jeg har nettop bedt sambo om det samme...hehe...men må nok klare dette selv....er snaks som er mitt store prob..og kveldspising..skal skjerpe meg! hehe...

 

Føler at med engang jg har ett barn i magen vil jeg måtte tenke på noen andre enn meg selv....

[Gjest]

Ja, det er jo en bra motivasjon det =)

Du får ha lykke til ) Takker for svar!

[lana<3]

Heia... håper det lykkes for deg å få baby...har en venninne som også er 100 kg...hun er bare 163 da...

 

Vet at det flere som deg på skravlesiden som er rundt om det du er og mer og har blitt gravide...jeg tør ik nevne navn men hvis du etterlyser dem så kanskje de dukker opp og kan svare deg på hva de har gjort og hvordan de har opplevd svangerskapet...

 

Jeg abonnerer også på bladet gravid..og der er det ei i det ene magasinet som er rundt om det du er og hvordan hun kom gjennom svangerskapet med minst mulig problemer. Reportasjen står i Mars/April utgaven...og heter Benediktes kamp mot kiloene...du kan bestille det magasinet her:

 

www.gravid.no

[grå :)]

jeg er nå i mitt 2. svangerskap. er 160 høy og mye større enn deg (flere titalls kilo over).

 

jeg har ikke hatt andre problem i mine graviditeter enn bekkenløsning (som er mer hormon enn vektstyrt). blodsukkeret mitt har vært fint (på rundt 5 etter at man har drukket sukkerløsning to timer i forveien). har fått veldig lite kommentarer av legen. jordmor forrige gang maste litt på vekta, men hun har jeg kutta ut denne gangen av ulike årsaker.

ja, jeg ble tung på slutten forrige gang, men jeg var også ganske stor fra før da. er rundt 20 kg lettere denne gangen enn før jeg begynte forrige gang. klarte meg fint likevel. kunne knyte skoa selv feks helt fram til fødsel (den ultimate testen *ler*)

 

i begge mine svangerskap har jeg fått mer antidilla enn dilla på mat. blir kvalm bare av tanken på enkelte matvarer, lukten etc og spiser mest fordi jeg må til tider.

 

det er bare bra å leve sunt i graviditeten så lenge det ikke er direkte slanking. man skal ikke forbrenne fett for raskt rett og slett. selv velger jeg de vanlige (ikke light-versjoner ; vet for lite om hvordan de påvirker kropp og barn) av mat og drikke og spiser det jeg har lyst på. det begrenser seg selv hos meg hva jeg orker spise så den er jo grei.

 

vet ikke om det er beroligende, men jeg er som sagt veldig stor, men jeg har aldri mistet (etter hva jeg vet), har blitt raskt gravid begge gangene og som sagt ikke vært noe syk.

[Videlivi]

Hei!

Jeg er 172 og veier ca 138 nå ( uke 36) . Mitt råd er å gå masse, holde seg i form så mye man kan helt fra begynnelsen av svangerskapet og så langt man orker. Jeg har en hund som trenger turer, og har vært 50% sykemeldt for å få tid til å gå turer og å holde meg i form ( og div andre stressfaktorer i jobbsammenheng) Legen min er kjempefornøyd. Jeg orker desverre ikke å gå noe saærlig mer enn 15-20 min nå, men det er bedre enn å ikke gå i det heletatt.

Hvis dere er ekstra heldige, så er dere litt småkvalme hele svangerskapet og ikke orker å spise så mye søtt =)

Lykke til hva dere enn velger =)

[Gjest]

Tusen takk =)

 

Da skal jeg få med samboeren og legge om kosthold fra i morra! + dra med bikkja på mange turer, men det tror jeg ikke hun har noe imot =)

Så får vi vel se om vi ikke setter i gang ganske snart =)

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er en 170 høy og veier ca 87 kg. Har sneket meg inn på disse sidene siden jeg har veiet mye mer.

 

Jeg er i dag 9 fullgåtte uker og vektnålen har stått på det samme i alle ukene. Har faktisk vært nede i 85 kg. Dette p.g.a kvalme og tåler ikke lukten av masse mat. (det er masse mat jeg ikke tåler i dag også)

 

Selv om jeg er gravid, har jeg nok litt ekstra på kroppen som mangen kvinner har. Jeg jobber selv som ambulansesjåfør og vil fra helsevesnet sin side, si at det er ikke dette vi tenker på når vi behandler en pasient. Du skal være klar over at legen har mangen andre som er i samme situasjon og er vant til å se folk med det "lille" ekstra.

 

Jeg ville bli gravid, men bestemte meg for å komme under 90 streken og skulle være der i to mnd før jeg tenkte tanken på å bli gravid.

 

Dette gjorde jeg:

Gikk til legen fikk byttet p-piller, sa jeg ønsket å bli kvitt noen kilo. Han var enig at dette kunne være lurt. Det ble faktisk en veldig hyggelig legetime. jeg fikk hjelp av ham til å sette opp en plan.

 

Men da er ikke jeg så veldig flink å holde på planer da. Men jeg lagde en avtale med meg selv og den klarte jeg faktisk i de fleste tilfeller å holde.(20 kr på et kjøkkenglass hver gang jeg klarte å gjennomføre planen) Når målet var nådd skulle jeg bruke alle pengen på en herlig spa helg bare for meg selv.

 

Hver gang jeg var søtsugen (jeg så på dette som mitt største problem), skulle jeg gå en liten tur i området, ikke lenger enn 10-15 min. Da jeg kom inn igjen drakk jeg et glass saft og i de fleste tilfeller var dette nok. Det endte med to og tre turer for dagen og etterhvert ble det faktisk deilig å gå en tur også. Etterhvert testet jeg ut andre ting jeg kunne drikke. Jeg syntes at et glass med kjempe kaldt vann med litt sitron eller lime i var godt når jeg kom inn.

 

En annen ting som jeg etterhvert lovet meg selv at jeg ikke skulle gjøre, var all denne småspisingen. Når det var gått en mnd, gikk turene av seg selv, jeg hadde lest mangen steder at man skulle spise små måltid. Tenkte at dette skulle jeg teste, alltid sulten og alltid masse mat på tallerken. Jeg begynte å spise en skive til frokost, når jeg begynte å bli litt sulte igjegn (2-3 timer) spiste jeg noe frukt mens jeg laget meg litt mat(eggerøre, kokt egg etc). Slik kom jeg meg igjennom dagen.

 

 

Sånn begynte jeg min slanking. Jeg momset en del snop og spiste nok en del middager som ikke stod i grete rode sine menyer. Men jeg gikk faktisk ned på 6 mnd litt over 20 kg.

 

I dag er jeg fremdeles slik at jeg går meg noen turer, prøver å få en for dagen, helst litt ut på ettermiddagen når søtsuget kommer. Turene har nok blitt litt lenger (20-30 min), men det er ikke alltid motivasjonen er på topp, men 10-15 blir det.

 

Jeg har prøvet mangen ganger å ta av, men det har ikke godt bra. Grunnen er nok at jeg hadde for mangen regler for meg selv. Jeg startet med en regel og laget en belønning hver gang jeg klarte det. Når jeg var kommet så langt at jeg nesten glemte/glemte å legge penger på glasset, laget jeg en ny en. Alle de pengene som ble lagt på glasset hadde jeg sikkert klart å bruke på helt andre ting og masse snop. Men det var kjempe kjekt den dagen jeg kunne ta med meg glasset i banken og veksle det inn og sitte meg på internett å bestille den ferien kun til meg selv.

 

I tillegg har jeg hatt en samboer som har vært motiverende og ikke alltid så fult motiverende.

 

Om du vil ha barn før eller etter at du har slanket deg, er helt opp til deg selv. Og det er kun du som kan bestemme.

 

Jeg ville i alle fall fortelle min historie, men ingen av oss er like og ingen av oss vil det samme fungere på.

 

Lykke til!!

[silena]

Hei!

 

Jeg er like høy som deg og veide like mye når vi begynte å tenke seriøst på baby. Klarte få av meg 5 kilo før jeg ble gravid. Er nå i uke 36 og er nå på 105 kilo (+10 kilo).

 

Det er mye man bekymrer seg for når man er gravid og enda mer når man har overvekt men jeg angrer ikke at jeg ikke ventet. Jeg synes jeg har hatt få plager i forhold til andre normalvektige som jeg kjenner og etter at magen kom for allvor så har jeg bare følt meg vell og får fine kommentarer hver dag. Jeg var veldig flink med turer de første 6-7 månedene og det tror jeg har gjort veldig stor forskjell på formen.

 

Så lenge vi er bevist på bevegelse og mindre sukker så tror jeg vi har like godt utgangspunkt som andre. Det er tross allt mange som veier mye mer som klarer dette kjempefint og mange normalvektige som legger seg på sofaen med en gang de blir gravide og får en mye tøffere graviditet og fødsel.

 

Jeg har ikke vært noe flink med sukkeret de siste månedene men det har ikke gitt noe utslag hos legen.

 

Det er så mange andre ting å ta hensyn til når det gjelder å planlegge barn så som økonomi, bolig, jobb osv. så hvis det er vekten det står på så synes ikke jeg du skal nøle

 

Lykke til!

 

Ps, husk at det er direkte farlig å gå ned raskt i vekt i selve prøveperioden, det sa legen min. Hold deg til 0,5-1 kilo i uken.

[syvendehimmel, igjen,]

Heisann du. Kjenner meg så altfor godt igjen. Etter mange år med prøving fikk jeg for 4 år siden beskjed om at vi trengte hjelp fra fertilitetsklinikken for å bli gravide. Slutta da å røyke (burde selvfølgelig ha gjort det tidligere) og raste opp i vekt. Ble mirakuløst gravid men desverre gikk det så skrekkelig galt. Et par mnd etterpå veide jeg meg og vekta viste 130 kg fordelt på 167cm. For MEG var det viktig å komme i form dersom jeg skulle bli gravid igjen da jeg i det svangerskapet som gikk så galt var i helt elendig form. Jeg var nå kjempemotivert for en ny tur på fertilitetsklinikken og klarte å ta av meg over 30 kg over noen mnd. Veide 99kg da jeg oppdaga at jeg var gravid. Kan med hånda på hjerte si at jeg sjelden eller aldri har følt meg bedre enn det jeg følte meg under dette svangerskapet. Daglig gikk jeg en times tur og levde sundt, la alikevel på meg 23kg. Nå har jeg nesten klart å holde startvekta og venter nr 2 om noen få dager. Også denne gangen har jeg levd sundt. Er stor da jeg venter en stor unge, men det har ingen ting med utgangsvekta mi å si.

 

Huff, dette blir langt, men det jeg prøver å si er at utgangsvekta de ikke nødvendigvis trenger å gjøre det vanskelig verken å bli gravid eller selve svangerskapet, men det er vel heller hva man gjør underveis. Selve helsevesenet kan jeg desverre ikke si spesielt mye positivt om i forhold til at jeg er så stor da de automatisk regner med jeg spiser for mye sukker og har svangerskapsdia, noe jeg IKKE har

 

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og skal si deg at mine svangerskap har vært bedre enn stort sett alle jeg kjenner. Fødselen min første gang tok ca 4 timer fra første ria til store gutten ¨på nærmere 5kg så dagens lys......

 

Lykke til

 

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg ble gravid med førstemann veide jeg 80 kg. Er 174 cm høy og kraftig benbygging. Sluttet samtidig å røyke, og vips så føyk jeg opp i vekt. Endte med 112 kg da babyen kom!

Denne gang veide jeg i utgangspunktet 100 kg, og tenkte aldri på tanken om det ikke skulle gå bra med babyen. Bare en liten tanke på hvordan jeg skulle bli om jeg gikk opp like mye denne gang....

Men nå er jeg i uke 32 og vekten viser 8 kg ekstra. Er kjempe fornøyd med det! Spiser normalt og variert kost. Er faktisk også i mindre aktivitet denne gang.

Men tenk på maten du spiser. Og beveg deg gjerne, det er jo alltid sunt.

[Gravert72]

Så koselig at du ønsker deg baby da, Tussi!

Jeg er 163 cm. og veide 92 kg. Fortalte legen min at vi ønsket oss barn og fikk beskjed om at jeg burde prøve å gå ned ca. 10 kilo. Det ville gjøre at jeg lettere kunne bli gravid og føre til et lettere svangerskap, var beskjeden jeg fikk. Legen la også til at jeg måtte regne med ca. 6 måneder fra jeg sluttet på p-piller til kroppen var mottakelig for befruktning.

 

Jeg sluttet på pillen, men slet med å gå ned i vekt. Og etter bare 2 måneder ble jeg gravid! Er nå i uke 21 og har hittil hatt et fantastisk svangerskap. Har ikke vært kvalm, dårlig eller uvel i det hele tatt. Har gått opp 2,5 kg. og er veldig fornøyd med det. Trener ikke (det har jeg aldri gjort), men har nå meldt meg på gravide-yoga kurs.

 

Tanker om svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning kommer av og til, men jeg går til lege hver måned for å måle blodtrykk etc. Ikke noe jeg bekymrer meg ofte for.

 

Så sett i gang! Lag barn! Håper din graviditet blir like bra som min har vært!

[T010107]

Hei !

Synes at du bare skal sette i gang jeg. Jeg er nå 27 uker med mitt 3 barn og veier 123 kg (170 høy). Før jeg ble gravid denne gangen veide jeg 116 kg. Jeg har høyt blodtrykk (av andre årsaker enn overvekt) og følges opp av sykhuset fordi jeg hadde preklamsi med nummer 2. Men det kan skje med slanke mennesker også, jeg er bl.a. arvelig belastet. Før mitt første svangerskap slanket jeg med 17 kg og veide 85. Resultat ble opp 30 kilo fordi når man slanker seg (med drastiske midler) og så begynner å spise normalt så flyr kiloene på forteren enn svint.

Denne gangen trener jeg 2 ganger i uken (vannaerobic) og begrenser sukker inntaket.