8 dager er gått sidne SA

[Hanna1]

Mistet barnet vårt fredag 15 sept. Jeg var 3 mnd. på vei og var overlykkelig for endelig å bli mamma. I vår 10 pp klaffet det og unnfangelsen skjedde på vår sommerferie. Testet positivt på dagen for forventet mens. Har gått med en lykkefølelse i kroppen hele tiden tross av at jeg var kvalm store deler av tiden. Tors. kveld begynte jeg å få vondt i korsryggen men tenkte ikke så veldig mye over det. Utover natten ble det værre og det kom og gikk, dette var rier ble jeg fortalt. Tidlig på morningen begynte jeg å blø noe voldsomt, aldri sett så mye blod i hele mitt liv. Etterhvert kom det store klumper som havnet i toalettet, jeg kommer aldri til å glemme den maktesløsheten jeg følte da det skjedde, skjønte jo at dette gikk galt. Ringte legevakten mens jeg satt på toalettet og legen der ringte til sykehuset som tok i mot meg etter et par timer. Jeg fikk raskt en GU og ble sendt rett til utskrapning da jeg fremdeles hadde rester igjen og blødde veldig mye.

 

Hele tiden var jeg kald og rolig, tok noen dager før det virkelig gikk opp for meg. Hele uka har vært preget av en meget ustabil psykisk form. Føler meg utrolig tom og lei meg og gråter stadig vekk. Ble heldigvis sykmeldt hele uka men begynner i jobb til mandag. Gruer meg veldig, men man må jo bare prøve å komme inn i normale former igjen.

 

Måtte bare få det ut og dele det med andre som vet hvordan det føles å miste. Selv om jeg ikke hadde kommet så langt på vei føles det som en del av meg har blitt borte.

 

[Sweet tooth]

Kjære Hanna1

 

Jeg har en idé om hvordan du har det, og synes det er utrolig leit at du mistet barnet ditt så langt ut i graviditeten. Jeg hadde en SA (for første gang) natt til tirsdag, men var kun i 8 uke. Må være mye mye værre å miste når en er 3 mnd på vei og begynner å føle seg trygg, så jeg føler virkelig med deg! Jeg gruer meg også litt til å gå tilbake på jobb på mandag, for jeg er fortsatt veldig slapp etter å ha mistet mye blod osv. Er også en omstilling å ikke være gravid lenger. Kanskje du burde få en lenger sykemelding slik at du kommer det litt mer til hektene før du skal tilbake i jobb? Det er viktig at du lytter til kroppen din og tar deg tid til å sørge....

Tenker på deg, og ønsker deg alt godt! Håper du sender en melding om hvordan det går meg deg til uken.