Ang senreaksoner på SA (Samme som på skravlesiden)

[Anonym bruker]

Den ligger på skravlesiden, men fikk anbefalt å legge den her også...

 

I januar 2005 fikk jeg vite at jeg var gravid, før måneden var over mistet vi desverre (ca 8 uker på vei)... Hadde det ganske tøft en periode da, men man skulle tro det "ga" seg snart...?

Det har skjedd mye etter den tid, flytting, samlivsbrudd, ny kjæreste osv...

 

Jeg har det fint i livet mitt nå, god kjæreste, god jobb, gode venner, men klarer ikke å gi slipp på at jeg skulle ha hatt ei jente eller en gutt på 1 år nå...

 

Jeg kan fortsatt våkne midt på natta og bare tenke... og gråte.. Jeg har spart på graviditetstesten etter den gangen, klarer ikke å kaste den, har tenkt tanken så mange ganger, men klarer det bare ikke....Hvor lenge er det *normalt* å skulle sørge over en SA...?

Jeg klarer snart ikke mer jeg.. Blir "deprimert"(ikke helt riktig ord, men finner ikke noe bedre...) av å se venninner få barn, jeg er glad på deres vegne, men det stikker litt ekstra... Jeg kan gråte på kvelden fordi jeg så en 1 åring på t-banen, liksom... =\

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, må bare få ut litt tror jeg...

[Marit73]

Forstår godt hvordan du har det. Jeg var lykkelig gravid for akkurat ett år siden, men endte med MA i uke 8 Tenker på det hele tiden at jeg skulle hatt en jente eller en gutt på 4 mnd nå Tror aldri jeg kommer helt over det - iallefall ikke før vi har en liten i armene. Alle sa til meg at når man først har blitt gravid blir man det fort igjen, men ingenting har skjedd på ett år Skal til med prøverør så det er litt mer håp fremover.

 

Synes ofte det er verre nå enn tiden etter jeg mistet, for nå har jeg ingen å snakke med om det siden det er så lenge siden og det er forventet at livet går videre

 

Prøver som du å si til meg selv at jeg har ett perfekt liv meg god samboer, god jobb og gode venner - MEN det er noe som mangler i livet mitt og det er min lille engel som skulle vært 4 mnd nå

[Anonym bruker]

Jeg mistet for "bare" 7 uker siden og jeg sørger fortsatt like sterkt. Det er kjempetøft å se alle kjente som er gravide og tenke på at jeg skulle hatt en liten kul på magen nå.

 

Det som sikkert gjør det ekstra tøft er at jeg ikke sikker på at jeg i det hele tatt blir gravid igjen. Men er jo positiv ettersom jeg ble gravid på første IVF-forsøk.

 

Jeg fant ei fin side her om dagen. Vet ikke om du har sett den:

 

http://www.barnetsomikkeble.no/forum/