Dere som har mistet..

[Anonym bruker]

Kunne dere vært så snille å forklare meg hvordan vondt det gjorde, altså i tillegg til blødning hadde dere vel en slags smerte i magen.

 

Er det som mensmurring, mageknip, luftsmerter etc..

 

Takknemmelig for svar

 

 

[musk]

Det er nå ett litt trist tema, og jeg ser det er mange bekymrede her inne, inkl meg selv..... for min del har det begynt med menssmerter som har økt på ganske så fort. så har jeg begynt å blø. når jeg NÅ har hatt disse svake murringene som egentlig er helt normale, så kjenner jeg at jeg blir litt bekymret, men klarer å roe meg med at det er ikke slik som di gangene jeg har mistet... håper du ble litt klokere, og mindre bekymret....?

[litjline]

Jeg mistet forige søndag,og hadde ingen smerter i hele tatt, hverken før eller etter.Det bare kom en styrtblødning og massevis av blod klumper og det hele var over på et par timer.

[Anonym bruker]

Huff så trist, ja det er ett trist tema det er helt sikkert.

 

Man blir jo litt smågal av alt man hører rundt, og jeg har mye vondter i magen, men ikke noe som helst anntydning til blod.

 

Det er jo store forskjeller rundt skjønner jeg, men jeg syns det er litt "greit" å vite hvordan andre har hatt det..

 

HI

[Heihvordetgår]

God morgen. Fro min del startet det med svake blödninger med friskt blod. På kvelden så fikk jeg så sinnsykt vondt i korsryggen at jeg hverken klarte å sitte eller stå. Så kom "mensen".

Jeg tror alle vil väre bekumret for dette, er vel en "naturlig" del av svangerskapet, det er jo en del av livet vårt som vi önsker så gjerne, men har null kontroll over. Men de aller fleste gangene går det jo bra.

Så lenge man ikke har sterke mage/ryggsmerter eller blör, så pröv å slappe av.

[Sweet tooth]

Jeg hadde en SA natt til tirsdag, og det begynte med svake blødninger med friskt blod en og en halv uke før det, som stoppet innimellom- uten mensmurringer. Så på mandag tiltok blødningene, tilsvarte en begynnende mensturasjon, men uten smerter eller mensmurringer til å begynne med. Man skjønner likevel at noe er galt. Fikk etterhvert litt mensmurring i magen, ikke nok til at jeg ville tatt smertestillende (har vanligvis mye mer vondt når jeg har mensturasjon). Fikk først vond mensmurring etter at jeg hadde fått piller på sykehuset som skulle sørge for at "det ble rent og pent" inne i livmoren. Tror likevel det er mest vanlig å ha veldig vondt, slik at både smertene og blødningene gjør at en ikke er i tvil om hva som skjer. Vil understreke at 20-25% av alle normale graviditeter har blødninger under svangerskapet, slik at det ikke trenger å være derfor en blør. Videre er det vanlig å ha endel vondt i magen pga. at livmoren strekker seg mm. Men dersom du har mye vondt ville jeg tatt kontakt med legen/sykehuset og fått en ekstra sjekk. Lykke til, og prøv å ikke bekymr deg for mye og nyt graviditeten.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde en SA i fjor.

Det begynte med gradvis økende magesmerter og trang til å gå på do.

Det kjentes nesten ut som jeg hadde forstoppelse. Dette pågikk et par dager til det toppet seg og jeg ble innlagt på sykehus med mistanke om tarmslyng.Må legge til at jeg ikke hadde anelse om at jeg var gravid og at det derfor ikke ble nevnt som et alternativ.

På sykehuset ble det konstatert at jeg var gravid og jeg ble sendt hjem igjen.Det gikk da tre dager før det kom en blødning som normel mens omtrent, og da ble det konstatert abort.

 

Jeg ble gravid en måned etterpå og har i dag en sønn på 14 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en SA for 2 1/2 mnd siden. Det var ikke veldig vondt, men jeg var i 6 uke bare. Jeg våknet en morgen og tenkte at kroppen er min igjen. Forrige gang jeg var gravid hadde jeg følelsen av å låne bort kroppen min til den lille i magen og han eide den til jeg sluttet å amme. Med en gang jeg ble gravid denne gangen visste jeg at jeg hadde fått en ny leieboer da kroppen viste alle tegn på graviditet. Likevel visste jeg at noe var galt da jeg ikke sluttet å blø etter samleiet og at mengden etterhvert tiltok og ikke forsvant som det hadde gjort sist. Puppene føltes normale, magen føltes ikke lenger så oppsvulmet og blodet gikk fra å være friskt rødt til å bli brunt med klumper som pudding. - og ja, litt menssmerter, men milde. Tror jeg hadde mildere symptomer enn andre kan ha da det skjedde i 6 uke.

Håper at graviditeten din ender bra!

Jeg har håp om snart å bli gravid igjen, da jeg bare er inne på 1. trimester mens jeg venter på å bli ordentlig medlem her igjen. Ville svare deg for da jeg hadde SA saumfarte jeg alle sidene her for å finne svar på mine symptomer.

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg hadde en SA for snart 3 mnd siden, var da i uke 5. Hadde ekstremt vondt i magen og korsryggen, småblødde i noen dager før og så begynte det å blø friskt blod. Det bare rant blod med masse klumper i rett og slett. Håper på bedre lykke denne gangen.

[Anonym bruker]

er det mulig å kunne få sa uten blødninger?jg er 5 uker og to dager på vei. jeg føler meg ikke gravid og med min første gutt var jeg dårile nesten fra dag 1

[Heihvordetgår]

Nei, det er ikke mulig å få SA uten å blö. Men man kan få MA, da kan man gå uten å merke noe. Da er fosteret dött inne i deg, uten å bli stött utsom ved SA. Men ikke bekymre deg unödvendig. Ingen svangerskap er like, selv er det 3 gang jeg er gravid, men mistet 2 av dem, men ingen av de 3 har värt like. Det kan hende du får symptomene litt senere denne gangen.

[Elise29]

Jeg begynte å blø søndag for 2 uker siden. Startet som brunlig utflod, men gikk etterhvert over til friskt/mørkt blod med en del klumper. Hadde ingen smerter, men dagen etter våknet jeg grytidlig av skikkelige magesmerter. Merket etterhvert at det var rier jeg hadde, etter som smertene varte i ca 1-2 minutter hver gang og med pauser imellom på ca 3-5 minutter. Slik holdt jeg på i 2 timer før det kom ut en stor klump. Etter det forsvant smertene og jeg har blødd veldig lite etterpå.

[Anonym bruker]

med meg så merket jeg det på den måten at jeg ikke følte meg gravid lenger, etter en stund fikk jeg rosa utflod og på ultralyd viste det at fosteret var dødt. dette har skjedd to ganger med meg og i uke 13 så den andre gangen var jeg jo ganske sikker.nå er jeg i 11 uke og på en måte vet jeg at det ikke er sånn denne gangen, for det begynte noen uker før aborten med den følelsen.