Lang og detaljert fødselshistorie

[Stratos med 3 barn]

Min fødsel startet aldri, så 14 dager på overtid ble jeg innlagt på ahus for igangsettelse av fødselen. Det første de gjorde var å sette inn et ballongkateter på morningen. Dette skulle jeg gå med til det ramlet ut, noe det gjorde etter kun få timer. Jeg fikk deretter en modningspille samme ettermiddag og måtte være på ahus, da disse modningspillene i følge legen kunne medføre styrtfødsel.

På ahus er det etter mitt skjønn ikke bra å være for de som ikke føder! I samme gangen som alle føderommene ligger obs rommet der jeg lå sammen med 3 andre personer. Den ene etter den andre på dette obs rommet fikk veer og jamret seg og skrek før de ble flyttet til fødestue. En forferdelig og nedverdigende situasjon for de som fikk veer og for de som måtte høre på spør du meg! Jeg hadde aldri født før og må innrømme jeg gruet meg mer etter å ha hørt på alle som fikk veer. Jeg forsøkte av den grunn å sette meg litt i gangen for å komme litt unna, men det er så lytt fra alle fødestuene at det er langt værre der!

Vel, 15 dager på overtid fikk jeg to nye modningspiller, noe som medførte at riene startet natt (kl 24) til dag 16 på overtid. Jeg forsøkte først å traske litt i gangene, da jeg syntes dette var mest behagelig også med tanke på de andre på rommet. JM syntes dette var en dårlig ide og puttet i meg noen piller som gjorde at jeg ble døsig (men absolutt ikke borte) og sendte meg tilbake i seng. Så der lå jeg da og vred meg og jamret.... Stakkars de andre på rommet!

Kl 6 på morningen gikk vannet, noe ikke JM trodde fordi det ikke var nok vann??? Vel, jeg "hoppet" ut av sengen noe som medførte at "alt" kom som en elv og dermed var jeg trodd, men noen egen fødestue fikk jeg ikke.... Kl 7 ringte jeg på JM for da sto jeg på alle fire i senga og ante virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

JM sendte meg så i dusjen og gikk igjen. Fikk litt inntrykk av at det passet litt dårlig med en fødsel akuratt da...vaktskifte kanskje? Etter bare noen minutter i dusjen følte jeg meg så uvel og dårlig at jeg måtte ringe på de igjen. Så fulgte en lang periode med spying og følelsen av å svime av hvert øyeblikk. Mannen min kom også endelig (for de får jo ikke være over på sykehuset må vite).

Kl 10.30 fikk jeg epidural som desverre ikke virket. Vel, nå kan det hende den virket noe, men jeg var laaaaangt fra smertefri i hvertfall. Kl 13.00 satte JM på seg fødselskappen og gjorde alt klart for nå skulle visst den vesle komme..... Men det skjedde ikke!

Også her fikk jeg inntrykk av at det vel passet noe dårlig at ikke noe skjedde for det nærmet seg igjen vaktskifte. Ikke fikk jeg annen eller mer smertestillende heller.

Kl 15.30 toget det inn en masse leger, jm, barneleger osv osv. De hadde bestemt seg til å forsøke med vakum. De forsøkte først å sette inn den største koppen, men det gikk ikke så de måtte bruke en mindre. De forsøkte først en gang å dra han ut med vakum, mens jeg presset sammen med pressriene (som jeg altså hadde hatt siden 13.00), men koppen glapp. De forsøkte en gang til, men ungen satt helt fast.

Det ble derfor tatt avgjørelse om keisersnitt og det bar avgårde til operasjon og en masse leger og greier der også. 17.13 kom endelig min nydelige lille gutt til verden ved hjelp av keisersnitt og etter 16 ekstra dager i magen.

 

Nå er det sikkert mange av dere som grøsser på ryggen, men jeg er faktisk ikke skremt fra å forsøke å føde igjen! Det var en hard fødsel og jeg kan trygt si at ikke noe gikk slik jeg hadde ventet, men jeg stoler på når legen sier at det er svært sjeldent at ungene kiler seg fast slik min gutt gjorde. All smerte er glemt og både jeg og gubben føler vi hadde en fin fødselsopplevelse når det kom til stykket til tross for alle tingene som skjedde underveis.

Ahus er et skikkelig møkka sykehus! Det er bra de bygger nytt! De aller aller fleste av personalet jeg var i kontakt med der var kjempe hyggelige og flinke, men de jobber under svært uheldige forhold, så det altså ikke så mye folka som jobber der som er problemet, men lokalitetene de jobber i. Det er i hvertfall min mening. Eneste er dette med vaktskiftene som irriterte meg fryktelig, men vel.... må jo innrømme at jeg gjerne vil hjem fra min jobb på ettermiddagen jeg også da...!

Nå ligger sønnen min på armen til mannen min å sover og vi er bare så glade for at alt ente så godt og at vi nå aller er hjemme og kan bekymre oss for dagligdagse ting som bleier og nattesøvn )

Jeg ønsker dere alle lykke til med kommende fødsler og håper dere er noe heldigere enn meg. MEN om dere skulle oppleve noe slikt som meg håper jeg dere klarer å fokusere på barnet deres alikvell. Uansett fødsel; så lenge barnet er friskt er det verdt det synes jeg!!!

Stor klem fra svært lykkelig mamma!

 

[Har 2]

Gurimalla! Du er jammen tøff og ikke minst storsinnet som tar dette på denne måten! Tenker at moralen i din histoie er at "allting går bra til slutt"

Gratulerer med babyen!

[Gjest]

oi da,litt av en førstefødsel.....godt du ser på det med "milde" øyne.tror jeg hadde blitt skremt,hehe..

gratulerer så mye med gutten.er helt klart værdt det når man ser premien =0)

kos dere masse.

[Tredje nurk underveis]

Gratulerer med gutten!! Imponerende at dere føler dere hadde en fin fødselsopplevelse tross alt. Det er en sånn fødsel jeg håper at jeg slipper, men godt å høre at du ikke er skremt fra å føde igjen.

Lykke til videre!

 

[ღVi treღ og en liten spire]

gratulere så masse med gutten din:)

du er sterk som klarer å tenke på den måten etter en hard fødsel:)

lykke til og kos deg med den lille:)

[hamster1, nydelig jente 28.10]

OMtrent som min første fødsel. Gutten min satt også "borr fast", og etter 18 timer ble det keisersnitt. MEN jeg ahdde nå ialleflal eget rom, og det var ikke på ahus.

[Gjest]

gratulerer med babyen, og takk for en flott historie...du avgjorde saken for meg, hvis det er fult på ullevål når jeg ringer skal jeg be om å bli overført til bærum og skygge langt unna ahus.

[OktoberPrins kom 20.10]

Gratulere så masse med den lille gutten!

Utrolig så mye man aksepterer når "premien" er så fin som barna våre:)

Og jeg må innrømme at jeg er kjempeglad for at jeg slapp Ahus, skrekk og gru...