Desember: herremin...

[Only]

... for en mammadalt Even har blitt.

 

Kan nestne ikke gå bak veggen til kjøkkenet, uten at han blir sutrete. Har kommet den siste uka, wow. Det er strevsomt å være 100% dedikert til han.

 

Det å lage middag er ikke lett lenger, han får jo ikke all oppmerksomheten da, da står vi likeså¨godt og holder oss fast bak beina til mor. Blir litt låst når jeg må hente ting og tang da.

 

Håper det snart går over igjen.

[Dua :o)]

Hehe! Så det er flere i samme situasjon ja Har det akkurat på samme viset her hos oss. Får bare tro det går over snart. Ganske slitsomt ja, kan ikke gå på do uten at hun tror jeg forlater henne for alltid

[M&Ida]

Har to venninner m samme problem. Ungene deres er også født i des. Even min har heldigvis ikke kommet til det stadiet, men d kan jo skje over natta.

[Elvedatter]

Her går mamma-dalt symptomene i rykk og napp.

Noen ganger så enser han ikke at jeg går ut av rommet mens andre ganger så skulle en tru at verden raser sammen rundt ham når jeg bare snur meg rundt.

Kan bli litt slitsomt til tider, spes når pappa har kveldsvakt og poden bestemmer seg for å slå seg vrang over en leeeeengre periode.

Ja ja, de er jo glad i oss og det kan man jo ikke klage på )))

[Gjest]

 

Her har han og hatt en sånn periode, holdt på å bli sprø. Måtte ha han med overalt, til og med på do.... Så håper det var det for denne gang, at ikke det kommer enda en nå.......

 

Når vi var på kontroll sist uke, sa helsesøster at nå kommer gjerne den tiden da de er spesielt knytta til den omsorgspersonen som er rundt de mest. Og at de blir redd når du går ut av rommet osv. Hun sa at når barnet får masse trygghet og kos denne perioden, klarer de lettere å knytte seg til andre senere i livet. Så uansett hvor slitsom denne perioden er, betyr den veldig mye for den lille.

 

Vi får bare bite tenna sammen, og tenke som alltid : "Det går over......."

[Sina's mamma]

Vi har noen perioder her også. Men det er stort sett bare når hun er trøtt, da skal jeg ikke snu ryggen til før hun kommer gråtende etter. Da skal hun helst stå oppreist å holde seg fast i buksebeina mine.. Hun har heldigvis ikke vist tegn til separasjonsangst når jeg leverer henne på barnepassen når jeg trener.. men i følge helsesøstra kan det komme enda sterkere når de er rundt ett år. Men, hun vil jo bare føle seg trygg, og det skal hun jo få lov til!

[Påan-igjen]

Her har Trygve vært 100%mammadalt i noen uker. Hvis han er veldig opptatt av en leke kan det hende at jeg kan gå på kjøkkenet noen sekunder uten at han merker det, men vanligvis så er det hysteriske anfall.

Jeg går rundt å prater hele tiden nå jeg beveger meg bort fra han for å forsikre han om at jeg faktisk eksisterer selv om han ikke ser meg !

Trygve elsker også å reise seg opp og stå å holde seg i bena mine, og som du sier Only- ikke så lett å jobbe da.

[Crazywoman]

Her er det litt av og på- Hun syns for det meste at andre er superspennende. Men når vi er alene så blir hun sutrete når hun ikke kan se meg.