Snupi76:-)

[snøfilla - mamma til 2]

Heisann!

 

En helge-hilsen til deg (selv om du kanskje ikke leser den før på mandag). Håper du har det fint om dagen og koser deg i godværet i Oslo. For en fantastisk høst!

 

Her i huset er TR rett rundt hjørnet og jeg gleder meg til å ringe Riksen over helga og få tilsendt resept og plan for medisineringen. Har allerede hintet til sjefen om at han må regne med at jeg blir borte noen uker i november, skal tillate meg selv å være skikkelig ego denne gangen!

 

Ønsker deg en deilig og avslappende helg med din kjære - vi høres:-)

 

Klemmm

[snøfilla - mamma til 2]

*dytte*

[Snupi76]

Hei Snøfilla!

 

Så koselig med melding på mandags morran!

 

Jo, høsten er helt herlig - alle de fine fargene og skikkelig frisk luft!

 

Det blir deilig for deg å få begynt igjen, jeg er helt enig i at du må være superegoistisk denne gangen. Eller, det er vel bare vi jenter som greier å få dette til å bli egoistisk, det skulle vel bare mangle at du skal ta det rolig, det er viktige greier det du holder på med nå! Jeg føler at vi mange ganger glemmer litt at vi kun har tre forsøk på denn eutrolig viktige tingen, også har vi dårlig samvittighet fordi vi skal bruke tid på det - bare fordi vi ikke får det til på den naturlige måten. Det skal vi ikke ha!!!

 

Jeg kommer til å være borte i hele rugeperioden selv, med mindre jeg føler at jeg vil dra på jobb når jeg er midt oppi det.

 

Jeg er i et skikkelig dilemma for tiden, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - tror egentlig bare dere på BIM kan sette dere inn i det.

Jeg har blitt bedt om å søke en jobb som økonomisjef, et annet sted enn der jeg jobber nå. Det er en skikkelig spennende jobb med masse utfordringer, og det kommer til å bli hard og mye jobbing.

Der jeg er idag vet alle som trenger å vite det om hva vi skal igjennom, samt at jeg har en veldig fink person til å ta over mine arbeidsoppgaver all den tid jeg er borte. Både evt sykemelding og permisjon...

 

Jeg trives godt her, men begynner så smått å kjede meg litt. Bør jeg la den andre jobben ligge og fokusere fullt og helt på det som skal skje ved Riksen, eller bør jeg kaste meg inn i denne stillingen og heller ta det som det kommer?

 

HJelp!!!

 

Søknadsfristen er i morgen...

 

Vel Snøfilla, håper du har en herlig mandag, så snakkes vi snart.

Jeg skal følge deg spent fremover nå, jeg er jo rett etter deg... hurra!!

 

Ha det fint så lenge, klemmer fra

[snøfilla - mamma til 2]

Hei igjen!

 

Så spennende med ny jobb! Jeg ville helt klart gått for det, tror det er viktig at det skjer andre positive ting i livene våre mens vi holder på med prøverør. Jeg ville i hvert fall gått på veggen hvis jeg kjedet meg på jobb. Men det er jo ikke bra å bli stressa, da... Synes like vel du skal ta sjansen og gå for den nye jobben, tenkt deg å gå jula i møte med ny jobb og spire i magen - det blir dobbelt glede det!

 

Selv ringte jeg inn mensen til Riksen i går og fikk spray-start 19. oktober. Trodde jeg skulle bli skikkelig gira av å få datoen, men ble heller litt tom innvendig. Har så ufattelig liten tro på at vi noen gang kommer til å bli gravid og få barn - tåpelig deppe-humør om dagen. Hjalp litt å prate med ei venninne før i dag, men jeg savner sommerfuglene jeg hadde i magen ved det første (og forsåvidt andre) forsøket. Trist å tenke på at prøverør blir en vane - en dårlig vane jeg gjerne skulle sluppet...

 

Håper sola skinner i morgen så humøret blir bedre, "alle" her inne sier jo at det er viktig for psyken å være positiv. Skal lese litt i boka "Hvor blir barnet av" og de om det hjelper. Vi høres:-)

 

Klem

 

 

[Snupi76]

Hei igjen!

 

Ja, nå er søknaden sendt ihvertfall, så får vi se hvordan det går!

 

Jeg skjønner følelsen din av en tomhet, det er nok en slags forsvarsmekanisme fordi det har gått galt tidligere. Jeg tror kanskje det beste er å ikke tenke for mye på at det er et forsøk i nærmeste fremtid (haha, enklere sagt enn gjort) og heller ikke tenke på at man skal være positiv eller rolig eller alle de andre tingene. Man tenker jo som regel ikke på alt dette når man blir gravid på naturlig måte??

 

Det er jo litt sykt at det er jeg som sier det når jeg selv har laget nedtellingsplan og tenker på forsøket nesten hvert minutt - kanskje jeg skal ta mitt eget råd her..

 

Jeg har den boken du snakker om her selv, og satt igjen med litt av den samme følelsen som deg. Men jeg valgte etter hvert å tenke slik at de sier jo at vi er unge, og derfor tror jeg ikke de ser på oss i den kategorien han snakker om.

 

Det er jo helt klart et økende problem at mange vet at de kan drøye det å få barn fordi de vet at de kan få hjelp - jeg vet om mange som har satset på det og ventet til de er godt over 37 før de begynner å prøve. Det er vel de han snakker om da??

 

Jeg er veldig glad for at jeg ventet til jeg var 29 før vi begynte prøvinga, selv om vi sliter nå - jeg var ikke klar for å ta på meg det store ansvaret noe tidligere, føler jeg selv ihvertfall..

 

19. oktober - det er ikke lenge til Snøfilla! Det skal bli spennende å få startet igjen, jeg tror det skal gå bra denne gangen jeg. Slapp av og kos deg, og tenk at endelig er det nok en gang din tur til å være hakket nærmere å bli gravid. Jeg tenker på deg hele veien!

Det er ca 6 uker til jeg skal i ilden.. Jeg er tre uker bak deg!

 

Vi høres snart igjen!!

 

Klemmer fra

[snøfilla - mamma til 2]

Hei igjen!

 

Sola skinnner IKKE og "Hvor blir storken av?" gjorde meg bare deppa... Vet jeg burde prøve på mental trening, dvs. fortelle meg selv 100 ganger om dagen at "dette går bra, dette går bra" (står noe om det i boka også), men jeg er såååå innmari redd for å bli skuffa når nok et mislykka forsøk er et faktum...

 

Husker så alt for godt hvilke forventninger jeg hadde til det første forsøket i april, så overlykkelige meg og mannen var da vi fikk ut 18 egg - og hvilken avgrunn som åpnet seg da vi fikk telefonen om ingen befruktning. Tror det er det jævligst jeg har opplevd på lenge. Jeg følte meg som en latterlig idiot som hadde gått rundt og trodd at dette kom til å gå bra, jeg nesten skammet meg over min egen optimisme. Jeg ble så kald innvendig, og føler vel egentlig at den kulda er der enda. Og det kan da ikke være bra? Det er da vel ingen spire som ønsker å bo i en kald og negativt innstilt kropp?

 

Uff - nå plager jeg deg med nedstemtheten min, det er virkelig ikke meningen. Kjenner på meg at jeg må gjøre noe med holdningen min til dette, jeg må jo få tilbake troen og optimismen - hvis ikke blir de to neste forsøkene blytunge... Høres egentlig ut som psykolog-mat det her, men vet ikke om jeg orker det heller. Får ta meg en prat med mannen min i kveld og høre hva han synes og sier.

 

Oppdatering kommer - lykke til med jobbsøknaden, du skal se du slår to fluer i en smekk:-)

 

Klem

[Snupi76]

Huff - jeg skjønner at det ikke er enkelt. Og jeg ser helt klart at det er lett å føle det sånn som du gjør pga sjokket du fikk første gangen. Jeg har ikke sett noen andre oppleve det samme som deg, med atten egg og ingen befruktet. Og jeg skal være den siste til å fortelle deg hva du skal tenke eller føle, siden jeg ikke har vært gjennom forsøk enda.

 

Men jeg kjenner litt på følelsen av tomhet når forsøket nærmer seg med stormskritt, fordi jeg sikkert har hatt et ørlite håp om å klare det selv før den tid. Jeg er livredd for å glede meg, fordi jeg ikke tør å satse på at det skal gå bra. Det er jo så mange her inne som sier at de første forsøkene brukes til å dosere medisinene riktig og til å finne ut av kvaliteten på eggene osv. Derfor tror jeg du har en bedre sjanse nå enn ved tidligere forsøk, og at du derfor må ta sjensen på å være LITT positiv!

 

Jeg prøver å tenke at disse forsøkene vi har er hvert og ett som en vanlig syklus hos et normalt fruktbart par. Det skal mye til for de klarer det på første forsøk - og derfor må vi også se det slik, det S K A L gå i løpet av de tre forsøkene.

Jeg gleder meg til å endelig ha nogenlunde samme sjansen som et vanlig fruktbart par i løpet av en vanlig syklus! Det kan jo faktisk gå bra!

 

Jeg føler så innmari med deg Snøfilla, og kanskje du skulle tenke på å prate med noen et par ganger - tror de har en bra evne til å gi deg råd på å vri tankene positivt og å greie å styre mer den veien du ønsker.

 

Lykke til da, vennen! *tåketungeklemmertilSnøfilla*

 

Vi høres snart!

 

Superklemmer fra