Uff - har blitt avhengig!

[tigergrrrl]

Dette er skikkelig ille! Jeg har blitt helt avhengig av dette forumet nå. Timene suser av sted, og det jeg skulle gjort forblir ugjort. Må si jeg er glad jeg ikke er student lenger, da kunne jeg sett langt etter gode resultater. Er sykmeldt denne uka, og skal helst gå på tur i skog og mark for å få ryggen min på plass. Hva skjer, jo da, her sitter jeg og suser rundt på BIM. Uff, jeg får koble meg helt av og gjøre de få datatingene jeg må gjøre i dag.

 

Må innrømme at jeg var ganske flink til å suse bort timene da jeg var student også. Å lese hjemme ble fort til vask av bad og kjøkken, fargesortering av håndduker, alfabetisering av cder osv. Nei, jeg jobber nok best på lesesalen eller mitt eget kontor.. Lurer på hvordan dette skal bli når jeg skal ut i permisjon? Da er det vel en side som heter babychat eller noe slikt. Isj og isj.

[januarbebbis]

He-he! Godt å lese at flere er avhengige av denne siden! Jeg har ingen nære venninner som er gravide, og min beste venninne er veeeldig lite interessert i å følge meg opp mht. graviditet og forventninger, så her føler jeg at jeg kan taste litt med andre i samme situasjon og få synspunkter og tanker rundt ting jeg tenker og lurer mye på. Har ikke lyst til å "kaste" meg over venninner som ikke er interessert med gravidesnakk - så da blir det heller til at jeg trekker meg litt unna dem... Noe som egentlig er litt dumt - men hva skal jeg gjøre? Er det ikke vanlig at nære venninner er interessert i hva som skjer i livet ditt - uansett som de ikke er i samme situasjon selv? Jeg hadde i hvert fall forsøkt å VIRKE engasjert - og spurt og gravd litt rundt er slikt tema som er SÅ viktig i en persons liv, uten at det nødvendigvis omhandlet meg selv...

[SpongeBob]

Jeg har en viss følelse av at jeg ville vært helt uutholdelig for mine ikke-gravide omgivelser hvis jeg ikke hadde hatt BiM... Man blir jo lett ensporet av dette her? Min elskede bestevenninne, forøvrig verdens mest vidunderlige og empatiske menneske, bare så på meg da hun spurte hvor langt på vei jeg var og jeg svarte "18+5". Det sa ikke henne det døyt, for å si det mildt! "Snart halvveis" hjalp litt...

 

I tillegg er mine kjære kolleger spart mas om rettskriving osv i dag pga den vidunderlige apostrof-tråden!

[januarbebbis]

Ja, enig - man kunne nok blitt litt mye for omgivelsene sine, men jeg prøver virkelig å ta det LITT med ro med gravidesnakk til alle som ikke er gravide selv. (Tar det heller ut her...!) Vet hvor ille det kan være! Men jeg må si jeg er fryktelig skuffet over at min beste venninne TO ganger i løpet av 23 uker har spurt meg hvordan ting går med meg, og ikke har kommet med NOE mer utover dette... Og de to gangene føltes nesten mer som "pliktspørsmål" ettersom hun ikke kunne komme unna å spørre i ny og ne. Ikke ETT spørsmål om navnetanker, hvordan ultralyden gikk, om innkjøp osv... Vet at de også prøver å få barn, men hun trenger da ikke å overse dette totalt? Hun skaper jo en avstand mellom oss nå som jeg må innrømme at jeg vanskelig kan se gå bort bare fordi hun evt. blir gravid... Føler liksom at MITT engasjement mot hennes evt. graviditet har sunket noen hakk nå. Noe som er synd - for jeg hadde virkelig fulgt opp henne hvis det var hun som ble gravid først. I hvert fall bare for å være der som støtte, selv om jeg ikke skulle være så interessert som jeg prøvde å virke...

[SpongeBob]

Huff, det der høres jo skikkelig vanskelig ut! Har heldigvis bare en, ikke særlig nær, venninne som prøver og prøver og ikke får det til, og det var skikkelig vanskelig å fortelle henne at jeg var gravid igjen. Vi prøvde veldig lenge med nr1, så jeg vet litt hvordan hun sikkert har det, men må innrømme at jeg synes det er litt ille at vi ikke har snakket sammen på måneden som er gått siden jeg endelig fikk fortalt det.

kan du ikke snakke ut med venninnen din? Siden det er bestevenninen er det jo verdt et forsøk! Det kan jo ikke bli verre enn sånn pinlig avstand som du beskriver, da er det kanskje bedre med en liten opprenskning?

[januarbebbis]

Jo, jeg kunne jo gjort det.. Men synes at det er litt ekkelt fordi jeg vet at de forsøker å få barn. Vi hadde jo full klaff på første forsøk, men føler nok at det er litt "urettferdig" at jeg skal "lide" pga. dette... Forstår jo henne godt også - men synes at dette er en SÅ viktig del av mitt liv at hun i hvert fall kunne LATT som om hun var interessert. Er det ikke det man har venner for, da?

Men jeg får vel ta en prat med henne etterhvert om det ikke bedrer seg. Må si at jeg synes at det er SUPERT med BIM - da får jeg ut litt babysnakk allikevel!!

(o:

[SpongeBob]

Kanskje hun trenger å høre at du skjønner hvordan hun har det? Husker selv hvor tøft det var da vi hadde prøvd i over to år, og en venninne av meg ble gravid og ville diskutere "skal-skal-ikke" ta abort med meg... Var nok ikke videre flink til å se hennes side der, men var ærlig om det og vi er fortsatt venner.

 

Huff det er få ting man kan bli så hektet på som prøving. Babysnakket nå i uke 23 er ingenting i forhold!

[tigergrrrl]

Jeg har vel egentlig ikke spurt venninner så mye om hvordan det er å være gravid. Ei god venninne hatet at folk spurte, men nå har hun snudd helt rundt og synes det er kjekt å snakke med meg om det siden jeg er gravid nå. Jeg er veldig tilbakeholden på å spørre folk om slikt, mange vil jo holde mye hemmelig også. Merker jeg blir overrasket over at folk spør meg om forskjellige ting, jeg hadde ikke turt å spørre så mye selv. Ikke hadde jeg visst helt hva jeg skulle spørre om heller.. Navn og slikt vil jeg helst ikke diskutere med andre enn veldig nære venninner. Jeg er kanskje litt privat av meg selv.

 

Kan godt være at venninnen din har det slik også. Er ikke så lett å prøve når andre får det til så lett. Jeg har en venninne som holder på m prøverør nå, og hun er veldig interessert i alt som skjer. Merker likevel at jeg holder en liten avstand. er ikke så lett å forhold seg til andre folk alltid;-) Men BIM, det er enkelt det!

 

[januarbebbis]

Skjønner dere godt... Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis vi ikke hadde klart å bli gravide så fort. Vanskelig å sette seg inn i situasjonen når man ikke har opplevd det før, men før jeg ble gravid prøvde jeg å engasjere meg i hennes sak - snakket mye med henne om dette (hun ønsket å snakke om det) og følte at jeg "la sjela" i å hjelpe henne med å være til stede for henne når hun trengte det (og fortsatt trenger det). Men det er kanskje verre for henne, nå som jeg er gravid.

 

Ja, ja - det årnær' seg nok! Jeg får ta en prat med henne etterhvert, føler meg bare litt avvist akkurat nå mht. dette - så jeg har trukket meg litt unna for en periode. Kjenner at jeg trenger litt tid for meg selv om dagen uansett - mye å tenke og fundere på. Men uansett koselig med en nær venninne å prate med dette om...

[SpongeBob]

Ja, er det ikke herlig? Og så vidunderlig mye tid man kan kaste bort her inne?

[selfangerkjerringa]

enormt mye!!!

[januarbebbis]

Sant, sant! BIM er lett, det! Og befriende herlig!

 

Ja, forstår at folk er ulike mht. dette - og det kan være vanskelig å vite hva man skal spørre om. Men det virker liksom som at hun er totalt uinteressert når jeg forsiktig forsøker å ta opp tema rundt graviditet også. Hun svarer liksom bare litt "ja og ha" og følger ikke akkurat opp i samtalen. Så dermed har jeg gitt opp dette "prosjektet". Mens kollegaer på jobb er kjempeinteressert, spør og graver og synes dette er kjempegøy - så jeg har andre steder å "skravle fra meg" om dette heldigvis..!

 

(o;

[SpongeBob]

Ja, og så den store, store fordelen med BiM - det er ingen her som tar å magen min!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Holdt på å fly i taket da jeg kom tilbake etter å ha vært borte nesten to uker pga jobbreise, og alle her på jobb skulle ta på magen min og kommentere at jeg hadde fått så fin mage mens jeg var borte!