Gå til innhold

dere som har hatt ks før!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Kjære deg, jeg hadde også haste KS ved førstemann og en traumatisk opplevelse. Men ved neste som var en prøvefødsel - som igjen endte i KS ble det noe helt annet. En fin KS fødsel med spinal hvor jeg var våken, og hørte det første skriket og fikk babyen opp på brystet med engang. Jeg merket ikke spinalen noe særlig heller.

Alt gikk mye roligere for seg og alle "hjelpere" var fantastiske, rolige, beroligende, betryggende og jeg var ikke redd i det hele tatt. Ved et planlagt KS er det nok enda med ordnede forhold enn ved mitt siste - nesten planlagte. (jeg merket ikke så mye til at det drev reparerte meg)

 

Jeg syntes ikke det var noe som var det værste med det siste mitt - bortsett fra at jeg hadde ønsket at det ble en "vanlig" fødsel. Ellers var alt helt fint.

Annonse

Hei!

 

Ser du bare har fått svar fra de med fine opplevelser. Så jeg vet nesten ikke om jeg tør skrive om mine opplevelser, men samtidig så mener jeg det er best å være forberedt på begge deler. Det var ikke jeg sist gang og helt oppriktig så skulle jeg ønske jeg var det! All kunnskap er med på å forberede oss og jeg mener det er viktig å vite om både positive og negative sider som kan oppstå, da er en bedre rustet til å takle det som måtte komme. :-)

 

Bare det å få lagt inn kateter synes jeg faktiskt var vondt, nå kan det være fordi hun ikke fant fram og knøla veeeldig lenge før hun fikk det til! Men en kan få lagt inn etter bedøvelsen! (Hørte jeg i ettertid) Bare som et tips.

 

Da de skulle sette spinalen, gjorde det kjempevondt og jeg kjenner jeg den dag idag blir irritert på han som satte den, for andre kjenner jo ikke engang at de får den. Og sånn håper jeg det blir for deg også. Nå har jeg noen kg for mye, så det kan også være en årsak, har ihvertfall hørt at det kan være vanskligere å sette da. Men jeg glemmer ikke latteren hans, da jeg spurte om han snart var ferdig.....

 

Det å ligge der lam, var for meg veldig klaustrofobisk. Jeg er plaget med angst og har også vært utsatt for overgrep, så det er sikkert derfor. Jeg følte meg veldig fanget og måtte virkelig skjerpe meg for å ikke få panikk. Men heldigvis så hadde jeg en avtale med anestesi sykepleier om at jeg skulle få beroligenede hvis det ble for ille, men jeg skulle prøve å vente til ungen var ute og det greide jeg :-) Var litt stolt da. Men fikk med `en gang ungen var ute og det var godt å få roe seg litt ned.

 

Jeg syntes også det var ubehagelig når de tok ut ungen, enn kjenner selvsagt ikke smerte men en kjenner at noe skjer. Da ungen også var veldig stor, så kjente jeg det sikkert ekstra pga det. Men akkurat det gruer jeg meg ikke til :-)

 

Det hele gikk heldigvis veldig fort! Det var over på et øyeblikk. Og det var et stort øyeblikk når jeg fikk ungen opp til ansiktet, gråten stilnet med en gang den hørte mamma`s stemme :-) Jeg skal forhåpentligvis ta KS neste gang også, på våren en gang, og gruer meg lite til det.

 

Lykke til!

 

 

  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...