Unge vs "gamle" mødre

[Meesah og HattiFnattene♡]

bare som en liten tankevekker til innlegget fra anonym (som forøvrig var fryktelig usaklig).

Kanskje man bare skal slutte å "synse" så veldig mye? Veldig mange for meninger om unge og eldre mødre utfra det man leser i medier og det man ser på tv. Og jeg vil ikke tro at det er representativt. Samme som å si at blondiner er dumme det.

 

Jeg er ung mor. Er 22 og venter mine to siste barn, har en datter på 3 fra før av. Jeg er godt fornøyd med valgene jeg har tatt. Går på skole, har det bra økonomisk. Har aldri vært avhengig av noen andre enn meg selv. Jeg er streng, har grensetninger. Datteren min er høflig, og ligger langt fremme i utvikling (selv om det er noe hun selv har stått for), hun blir stimulert og er trygg og harmonisk. Jeg sluttet å røyke når jeg ble gravid med henne, rører ikke en DRÅPE alkohol under graviditet og amming. og jeg har et stabilt og godt forhold med samboeren min.

 

Jeg velger å tro at jeg ikke er den eneste "unge" moren her i landet/verden som har det sånn. rett og slett fordi jeg har sett beviser for det. Jeg ser rundt meg at det finnes mange unge mødre som tar valg jeg synes er hårreisende, men det er det mange eldre mødre som gjør også. Dere reagerer på at denne anonym "dømmer" kvinner i 30-årene og oppover, men så snur mange av dere rundt og gjør akkurat det samme selv med oss. Ingen her er bedre enn andre. Selv om mennesker av natur alltid har behov for å føle seg moralsk overlegen en annen. Så lenge vi ALLE setter våre barns behov først, og går inn får å alltid gjøre det som er til det beste for dem, burde det spille liten rolle hvor gammel man er.

 

Selv om man er litt umoden, betyr ikke det nødvendigvis at man er en dårligere mor.

[Gjest]

Det ervel andre kvaliteter enn alder som bestemmer om man er en god mor eller ikke. Det å være åpen for andre mennesker og deres valg er nok en positiv ting når man skal bli foreldre. Hadde foreldrene mine "mobbet" andre mennesker på den måten noen av brukerne på BIM gjør hadde jeg faktisk blitt utrolig flau over dem..

[PrincessElisabeth]

helt enig i det du sier, er da ingenting galt i å være varnselig:P ville np heller sagt at det er bra å være barnslig, men alt til sin tid og alt har en begrensning.

Jeg blir såra jeg når jeg får høre at at dem på rundt 18 er "altfor" unge, jeg er tross alt bare et år eldre enn 18, og kun et år mindre enn 20, jeg har faktisk ikke forandra meg så mye fra jeg var 17 og frem til nå...og jeg mener veldig sterkt at man vokser med ansvar, og det å få barn;vel trenger jeg å si at det finnes ikke noe større ansvar enn det?

skal ikke skrive noe langt innlegg(slik det pleier å bli) vil bare si at det er skuffende hvor fordomsfulle noen er...

selv om jeg er ung så har jeg mange erfaringer i livet, opplevd mer enn andre på min alder og ikke alt er like bra, men det har fått meg der jeg er idag...

det er vondt å høre at alle i den aldersgruppen, som jeg er i, bare er for unge, det er en selvfølge fordi vi ikke har det magiske 2-tallet med en null bak...

[Anonym bruker]

er enig med dere over. men må bare si en ting, at du Princess.. sier du ikke har forandret deg så mye siden du var 17 er mulig, men tro meg, fra nå og til du kommer enda noen år frem så kommer du til å forandre deg sååå masse. Og håper da du har forandret deg npe for når man er 17 så er man faktisk bare barn, sånn er det uansett hvor kjipt det er å innrømme. er bare 22 selv men ser hvor mye jeg har vokst etter vidregående og har hvert i jobb og måtte klare med helt på egne ben etter det. det er da du begynner å bli voksen, men du blir bare mer og mer voksen etter det også. Men du kan jo være kjempe voksen for alderen din for alt jeg vet...

men jeg skla også si at man trenger ikke være så ung selv om man er 22 år...

jeghar selv opplevd at nesten alle rundt med tror jeg er eldre enn det jeg er, etter samtaler og ikke etter hvordan jeg ser ut, og dete r både foreldre i barnehagen jeg jobber og i familie ( både min egen og samboeren sin), så man skla ikke stemple etter den alderenman har på papiret men etter hvordan man er som person. Jeg har selv også opplevd at jeghar vokst fra alle mine venner faktisk, dete r ikke noe moro, men for meg så erde andre ting i livet some r viktigere ennå få dra på byen hver helg og sånn.... heldigvis er samboeren min 5år eldre enn meg og jeg kommer mye bedre overens med hans venner... faktisk... selv om det hørtes teit ut sånn jeg skrev nå, men de 5 årene har faktisk masse å si.

 

ja håper noen forsto noe av det eg mente her da. selv om det ble littrotete...

 

[Femme Phoenix]

Jeg for min del bryr meg overhodet ikke om omverden mener jeg er for ung, for gammel, for tynn, for mørk i huden, for streng, for tullete, for lite organisert, for glad i sjokolade, for godtroende, for miljøbevisst, for politisk engasjert, for dum , for utålmodig, for uinteressert i stasjonsvogner og barnevogner, for glad i katter, for fnisete eller har for små pupper til å ha barn!

[OktoberPrins kom 20.10]

ikke rart det blir krig i verden,sier jeg:)

Unge vs eldre mødre, røyk vs ikkerøyk, ditt vs datt.....

 

Man er så utrolig opptatt av å sette grupperinger opp mot hverandre at jeg får helt fnatt...

 

Alder,utdanning, religion og livsyn har vel absolutt ingenting med hva slags foreldre man blir? Man ser jo stadig "beviser" i den ene eller andre retningen.. Blir mer bekymret over at man skal lære barna sine å bli så lite tolerante over alt det som ikke er likt ens egen situasjon!!

 

Jeg gidder ikke å begynne å rettferdiggjøre mine livsvalg,regner med at når alle har tatt et ansvarlig og gjennomtenkt valg om å bli foreldre så passer det for akkurat dem ,om man er 19 eller 38!

 

Synes debattene inne på BIM begynner å nærme seg et sånt lavmål at jeg ikke vet om jeg gidder lengre...(ikke beregnet på deg Meesah, du hadde et saklig innlegg, til tross for din "unge alder" - er nesten 10 år eldre enn deg:))

[Kåa]

Hei - ikke stikk av, da!! Vi trenger oppegående folk her på BIM så ikke hele forumet synker ned på et lavmålsnivå med diskusjoner om hvem som er best og hva som er idiotisk etc. Det er et ordtak som sier "kvinner er kvinner verst" - og det kommer tydelig frem på BIM avogtil! Det er pinlig på vegne av hele kvinnestanden, spør du meg!

 

Vi som ønsker det, får bidra til mer konstruktive dialoger og erfaringsutvekslinger på forumene. Har hatt kjempemye glede av BIM til nå og håper på å fortsette med det også.

 

 

 

[PrincessElisabeth]

Anonym:

hehe mye mulig at jeg har modnet mer siden jeg var 17, jeg ser ikke det selv, men ser veldig stor forskjell fra da jeg gikk på ungdomsskolen...

jeg har vokst opp med venner som var minimum 3 år eldre enn meg, og bærer preg av dette...men for all del, jeg forventer å vokse mye mer, men det skuffer meg utrolig masse når man får slengt i trynet hvor ung man er og at man derfor ikke kommer til å være like god som rsten av dere som har passert 20, alder er og blir bare et tall, livserfaring varierer derimot.

tro meg, har en fostersøster som er 10 år eldre i levealder, men henger etter meg i sinn, ikke hennes feil, men det viser litt om hvordan skinnet kan bedra for dem som dømmer ut fra alder...

[moby dick]

Vil bare si at det var et flott innlegg av Meesah.

Selv har jeg hatt gleden av å være ung mor, og nå "gammel" mor. Venter mitt tredje barn-nok en gutt-i en alder av 34 år. Da jeg fikk førstemann var jeg 22 år, og med andremann var jeg 24 år. Har synes det var fantastisk å gå gravid alle tre gangene, uavhengig av alder. Ansvarsfølelsen har vært like stor hele tiden, så dette med alder er helt individuelt. Hvorvidt man blir en "god" eller "dårlig" mor er ikke aldersbestemt, det er ihvertfall min mening!

Den eneste forskjellen jeg merker på å gå gravid i voksen alder, er at jeg har roen på en helt annen måte-"no stress"!

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 24 år, og nå er jeg da 32 når neste kommer (det er selvvalgt, og med samme mann). Jeg merker med meg selv at jeg nå er annerledes i graviditeten enn med nr. 1. Men det har vel med erfaringen fra nr. 1 å gjøre , ikke det faktum at jeg er 7 år eldre.

Den erfaringen ville jeg jo vært rikere om jeg fikk nr. 2 da jeg var 27 år også. Så jeg er ening med deg, man er ingen dårligere mor om man er umoden, men man modnes (de fleste iallfall) med barna, og da spiller det ingen rolle om nr. 2 kommer når man er 22 eller 36.

 

Men jeg tør påstå at jeg er mer trygg på meg selv nå, men det har nok med min erfaring med ett barn å gjøre, kontra hva jeg hadde med nr. 1. Men jeg var nok slett ingen dårligere mor da... :-))

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Hvis man er ung mor når man er under 25 og gammel når man er over 30, hva er man når man er mellom 25 og 30 da??

[PrincessElisabeth]

da er man vel i den perfekt-å-få-barn-alderen...hehe:P

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Hehe.. så bra da

Men siden jeg er 28 år så må jeg kjappe meg med nummer 2 da så ikke jeg tipper over 30 og blir steingammal

[*1D*]

Da er alderen min perfekt den da;)

Hurra!

 

 

 

 

Bomma litt på dattera da, for da var jeg bare 19 år.....................

[Herkules]

He he henger meg på deg jeg Cat, bra sagt vi får forte oss sammen Så fort du har ploppet så får vi bli enige om når vi skal ha neste - måkke bli steingamle nei:)

[Gjest]

Jeg har jobbet som ped.leder og styrer i barnehage i flere år og har sett utallige forskjellige foreldretyper......min erfaring er at alder har absolutt ingenting med hvordan man er som mor og far.

 

Det verste jeg har opplevd ang forutintatthet om såkalte unge mødre var da barnehagesjefen i en veldig stor kommune var på besøk i barnhagen min, hun så at vi hadde hengt opp en plakat om at foreldrene måtte huske regntøy osv.....hun sa da- å er det for å minne unga mødre om klær og sånn?

 

jeg så på henne og svarte sjokert, nei det er for de foreldrene som jobber innendørs og ikke merker hvordan været er på kroppen selv....

 

Alle vi som var i rommet...bvar dypt sjokkert over fordommene barnehagesjefen viste....og hva f har alder med regntøy å gjøre???

[_svana_]

Dere får gjøre som meg neste gang da! Veldig effektivt og tidsbesparende ;-)