September: Septemberbaby ble augustbaby:)

[GuttemammaX3]

Lenge siden jeg har satt meg ned foran pcen nå, men synes det var på tide å få skrevet fødselshistorien min, nå er jo babyliten rett over tre uker...

 

Flere kvelder på rad hadde jeg hatt noen tak i magen, men de var uregelmessige og det kom aldri mer enn 3-4 stk. før det var over...

 

31. august fikk jeg en utrolig energi, vaska ned alt som var, hele dagen gikk til husvask og klesvask. Da jeg endelig sank ned på sofaen i ti-tida fikk jeg en rolig halvtime, og litt over halv elleve begynte riene:)

 

Jeg var overbevist om at det var falsk alarm; for det første varte ikke hver rie i lengre enn 20 sekunder, og for det andre kom de med 5 min mellomrom med en gang, som raskt gikk ned til 3 og 2 minutter mellom.

Etter jeg hadde dusja og pakka ferdig bagen, sånn for sikkerhets skyld, ringte jeg til sykehuset. Fikk beskjed om at det ikke hørtes ut som om fødselen var i gang, men de hadde en rolig kveld, så jeg kunne bare se det an, og komme innom for en sjekk hvis jeg følte det var tryggest.

 

Litt over klokka tolv var vi på sykehuset, jordmor var fremdeles ikke overbevist om at fødselen var i gang, men selv var jeg ganske sikker... Jeg fortalte at raske fødsler lå til familien, og det var kun fire dager igjen til termin. Hun ba meg legge meg på senga for å sjekke åpning, og den var 4-5 cm da klokka var halv ett...

 

Da fikk jeg beskjed om at det var bra vi hadde kommet inn, og at jeg bare kunne beholde fødestua vi allerede var på

De neste to timene ble riene gradvis vondere, og jeg hadde liten eller ingen pause mellom dem, sto i dusjen med glovarmt vann over magen, mens mannen min masserte ryggen min det han kunne... Massasjen følte jeg bare lindrende da, men neste dag var jeg øm over hele korsryggen, og blålilla på nederste del av ryggen. Så jeg har nok fått ham til å ta i en del hardere enn det jeg var klar over...

 

Kom meg i hvert fall tilbake til senga etter hvert, og ca klokka to, da åpningen var åtte cm, fikk jeg lov til å prøve lystgass... Den hjalp egentlig veldig lite på smertene, men det var mye lettere å konsentrere seg om pusting, og føltes befriende å ha noe som tok litt av lydnivået under riene:)

 

Litt over halv tre begynte jeg å kjenne pressrier, og like etter sa jordmor i fra om at jeg hadde full åpning og bare kunne presse. Det gikk litt seint i begynnelsen, vannet hadde ennå ikke gått. Men etter noen press gikk vannet, og uten å gå i for mye ekle detaljer; det spruta over halve rommet:)

Noen minutter senere fikk jeg beskjed av mannen min om at babyen har masse svart hår, på rien etter fikk han hodet ut, og på rien etter kom resten av babyen....

 

Halvtimen med pressrier var veldig vond, men i det ungen var ute var alle smertene borte også... Jeg var oppe av senga for å dusje så snart morkaka var ute, mens pappan klippa navlestreng. Etter det fikk jeg to små sting, men hadde visst revna veldig lite, det grodde i løpet av de første dagene.

 

Gutten vår var 3692g, 50 cm lang og 36 cm rundt hodet. Fødselen var over på ganske nøyaktig fire og en halv time fra jeg kjente første rie, og selv om slutten var tøff synes jeg det gikk kjempefint:)

 

Dro en dag for tidlig fra sykehuset, da hadde jeg gått rundt å kjeda meg i to dager, og fra vi kom hjem har vi bare kost oss, det er helt fantastisk å endelig ha blitt mamma...

 

Lykke til til dere som ennå ikke har født, og gratulerer til dere andre:..