Er så forvirret! Noen som har hatt det på samme måten?

[Lille jente]

Jeg og min kjære prøver å bli gravid, jeg bli så forvirret. Før jeg tar en test er jeg kjempe giret og spendt. Gleder meg til å se resultatet i håp om at jeg er gravid. Men så...når testen er negativ blir jeg kjempe skuffet, og så kommer grublingen. Da begynner jeg å tenke på om det virkelig er dette jeg vil. Om jeg vil gi opp det "frie" livet jeg har nå! Jeg blir så forvirret av dette.

Noen andre som har det slik?

 

 

[moccern]

skjønner godt hva du mener men tenk på all gleden også da ; )

uannsett lykke til

[EyeCandy]

jepp!!tror det er kroppen sin måte å takle det på,viss du skjønner...?!har det akkurat på samme måte!hadde testen vert positiv så hadde jeg jo blitt kjempeglad men når den ikke er,kommer de andre tankene.."jaja,kansje like greit at det ikke skjedde","er det virkelig dette jeg vil?","det er nok sikkert en mening med det" osv osv..tror dette er helt normalt,at vi tenker sånn for ikke å på en måte drukne i sorg.for hverdagen hadde blitt ganske vanskelig viss vi hadde gått rundt hver dag og vert deppa pga at vi ikke ble gravid denne gangen heller..

[☆Pacific sunset☆]

Tror veldig mange har det slik jeg. Det å bli mamma for første gang er både skummelt og fantastisk på en gang.

Og du er jo realistisk som skjønner at mye av friheten din blir borte noen år fremover - men den friheten kommer til å bli fylt med en annen glede - nemlig barnet ditt. Du kommer nok aldri til å angre valget ditt for det er faktisk det største som skjer deg

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er - men livet stopper ikke selvom man får barn - masse man fortsatt kan gjøre

Men tror den følelsen du får er veldig vanlig - er jo en stor omveltning.

Det fine er at du har 9 mnd å venne deg mer til tanken og

Masse lykke til da!

[Lille jente]

Tusen takk for svar og støtte. Jeg er 24 år og samboeren min er 31 år. Vi er jo begge i en "perfekt" alder til å stifte familie, syntes vi selv i hvertfall )

Men det føles litt skummelt innimellom.

Det er sant som du sier at vi ikke kan gå rundt og være deppa hele tiden, så det er vel bare en reaksjon for å overleve på ett vis.

Kjenner at jeg gleder meg veldig til å bli gravid, ikke bare få barn, men det å gå rundt med stor mage. Men så blir jeg helt skrullete av all denne testingen og får det for meg at det er en mening med at testen er negativ, at jeg kanskje ikke er klar for dette alikevel.

Men det er godt å høre at det ikke bare er meg.

 

klem