Patetisk syteinnlegg fra innbilt gravid som tok negativ test

[Magda73]

Egentlig så vet jeg at det ikke er så store sjanser for at jeg er gravid ettersom det plutselig skjedde så mye rundt det jeg tror var EL: jeg var borte en natt, så ble samboer syk og så hadde poden tre kvelder/netter med nattskrekk. Vi var utslitte og lite sex.

 

Men så føler jeg meg så gravid som jeg aldri har følt meg (ok, kanskje med unntak av de 18 dagene jeg gikk over med førstemann!!!)… jeg har stikninger i magen, er oppblåst, litt kvalm, trøtt, ømme bryster

 

Derfor var jeg helt overbevist om at i dag ville jeg teste positivt, selv om jeg ikke venter IKM før mandag. Men nei da, testen lyste ikke gravid.

 

Og jeg er så patetisk skuffet og føler at de ømme brystene spotter meg!!

 

Og når jeg tenker meg om så er det jammen ikke sikkert at jeg har IKM på mandag heller, for den ene syklusen jeg har gått etter at jeg tok ut spiralen var på 30 dager. Jeg har telt 28 dager syklus, for det hadde jeg to av tre sykluser for tre år siden da vi prøvde forrige gang.

 

Så med andre ord er det fremdeles sjanse for at jeg er gravid, men på den annen side vil en lengre syklus tilsi at EL var enda senere enn jeg trodde og dermed enda mindre sjanse for å være gravid.

 

Har egentlig lyst å drikke meg full i kveld, men det kan jeg jo ikke (ifølge CB har jeg 25 % sjanse for å være gravid). Så jeg må finne på unnskylding for å dekke over mitt innbilte svangerskap når jeg skal ut med noen venninner i dag…

 

Uff, jeg føler meg tåplig og skammer meg overfor alle dere som har prøvd i månedsvis! Jeg håper endelig ikke at jeg ikke blir like ”gravid” hver prøveperiode, litt slitsomt med disse symptomene hele høsten!

 

[Gjest]

I know the feeling! Bare at jeg ble ikke lei meg, bare sint på den dumme testen som viser feil resultat, jeg ER jo gravid jeg (eller liker å tro det, hehe...) og da kunne godt testen sagt det samme. Dumme test! For jeg har gjort akkurat det samme som deg, testet negativt i dag og har IKM rundt mandag/tirsdag. Har egentlig marginalt med symptomer da, alt jeg støtter meg til er en miniblødning som knapt var synbar mandags morgen, noen dager etter el, håper liksom at det var en festeblødning og at jeg bare ikke er den kjappeste til å produsere hcg. Noe jeg egentlig vet jeg ikke er av tidligere erfaringer...

 

Kan du ikke ta å slenge deg på alliansen min da, så holder vi hverandre oppe til neste fredag og tester ikke igjen før det? For det er masser av håp igjen fortsatt vet du! :-)

[Gjest]

ps, skal ha jentekveld i dag og alle vet at jeg pleier å drikke litt, så jeg skal helle mosell over i en tom pæresiderboks tenker jeg og late som om det er pæresider og bare si at jeg hadde ikke så lyst på vin akkurat i dag...

[Magda73]

Det er faktisk det jeg er mest forundret over: at jeg ble så vanvittig lei meg! Hadde mest lyst å gråte.

 

Hodet sier at dette ikke er noe å sippe over, det er fremdeles sjanse og dessuten kan neste måned passe vel så bra å bli gravid ettersom jeg skal jobbe mye denne måneden. Jeg er den eneste mellomlederen som sitter i en arbeidsgruppe sammen med toppledelsen i en omorganiseringsprosess, så jeg bør egentlig være på hugget. Og sist jeg var gravid var jeg vannvittig trøtt i begynnelsen.

 

Men så er det kroppen min som skriker at jeg er gravid... og det er jo det jeg ønsker.

 

Vi skal ut og spise i kveld, så jeg får vel gå på en ren løynhistorie av en eller annen sort, og muligens spe på med noen tranebærjuice-drinker!

 

Jeg bør sikkert ikke teste før neste fredag.

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Vi har alle sitett der, og spør du meg så er det helt naturlig at kroppen/ hodet tuller litt når man virkelig ønsker seg noe så sterkt.

Alle blir jo triste når de ønsker seg barn og får en negativ test.

Jeg har også gått der med alle symptomene og bare visst, men har ikke vert noe.

 

Du får uansett ha lykke til, og i det minste trøste deg med at det er helt naturlig.

Ta en test på mandag da vettu

Da burde det iallefall ha gått tilstrekkelig med tid for å vise et positivt resultat.

 

[Magda73]

Forrige gang var jeg ikke der i det hele tatt: jeg ønsket meg inderlig å bli gravid, men hadde ingen symptomer før mensen endelig uteble. Først DA tok jeg min første graviditetstest (og min andre og tredje for å være heeelt sikker). Forøvrig min første test noensinne.

 

Nå har jeg jo et barn og vet med sikkerhet at jeg kan få barn, så da burde jeg kunne slappet mer av!

 

Men da har jeg opplevde et innbilt svangerskap også!!

[apollo71 - har fått gutt]

Hei Magda :-)

Hmmm!! føler med deg. Jeg hadde noen laaange uker fra el til ikm. Jeg var utrolig sikker på at jeg var gravid bare dager etter el. Jeg har alltid fått symptomer tidlig i mine tidligere svangerskap. Kvalm, ømme pupper og rar smak i munnen var min hverdag. Jeg var hos legen 5 dager før ikm og fortalte stolt at jeg mest sansynlig var gravid og fortalte stolt om alle mine symptomer :-) Han lo litt av meg såg jeg, men han ville gjerne ta en blodprøve som kunne måle hcg slik at jeg kunne få svar før jeg skulle reise på ferie. Måtte på legevakten to dager før ikm og ba om at de kunne sjekke blodprøven min som var levert inn for jeg ville ikke motta medisin som kunne være skadelig for barnet. Det ble gjort og til min stoooooore skuffelse så var den NEGATIV!!!!!!!!! Jeg ble skikkelig fortvila og tenkte at herregud at kroppen kan lure meg slik. Men jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med dette og tenkte at det er fortsatt håp for ikm hadde ikke kommet ennå. Ikm dagen kom og ingen tr kom på besøk og etter tre dager så testet jeg svakt positivt så jeg hadde rett i mine antagelser.

 

Så det er fortsatt håp for deg også. Ville bare dele min lille histrorie med deg.

 

Det ble litt langt men ønsker deg i hvert fall lykke til