ULTRALYD OG KS-SAMTALE I GÅR...

[Juliemamman]

Først en takk for at dere her inne viser at dere bryr dere. Takk .

Startet dagen i går med ultralyd. Alt var som det skulle, og terminen ble fastsatt til 20.februar, akkurat som ventet.

Men SÅ kom det jeg gruet meg til - ks-samtalen! Jeg hadde fått dobbelttime til samtale med lege kl 10.40, og ventet og ventet og ventet. En halvtime senere kom en jordmor og ropte meg inn - DA forsto jeg fint lite. Hun lurte på hvorfor jeg hadde time, og når jeg forklarte det fikk jeg beskjed om å sette meg på gangen og vente. Frem til dette stadiet hadde jeg egentlig vært ganske optimistisk, men det var det nå slutt på. Alle minnene fra forrige samtale strømmet på, og dermed kom tårene også. Midt i tåreflommen kom 3 unge mennesker og ropte meg inn. Det visste seg at det var legen og to studenter. Det første den kvinnelige unge legen sa var "Er dette noe å gråte for da?!?!?" i en skikkelig ekkel tone, også spurte hun meg hva jeg egentlig ville. Hadde hun lest papirene sine så hadde hun visst det for lenge siden. Da henviste jeg til journalen, men den fant hun ikke! Har kun dårlige erfaringer med helsepersonell, så klok av skade hadde jeg med kopi av brevet som psykologen hadde sendt med sist. Dette skulet hun bare på før hun sendte det videre til studentene sine. Så sa hun noe slikt som at mange har det mye verre enn meg, men føder allikevel, så fikk jeg beskjed om å bestille meg time til jordmor så raskt som mulig for å bearbeide angsten. Den legen var ei skikkelig megge!!! (Unnskyld uttrykket). Jeg fikke ikke sagt noe i løpet av den 10-minutters samtalen med legen. Føler meg skikkelig overkjørt. Var helt knekt i hele går, og delvis idag også. Klarer ikke lenger å glede meg over svangerskapet, og skulle ønsket at jeg aldri hadde blitt gravid. Får mer og mer panikk nå, for hver dag som går, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg bestilte meg time til jormor på sykehuset neste tirsdag,da. Blir jeg møtt på samme måte da, så kommer jeg nok til å klage til Fylkeslegen, og å benytte meg av et annet sykehus.

Skulle ønsket jeg hadde en solskinnshistorie å dele med dere denne gangen, men det har jeg desverre ikke. Gråter nå når jeg skriver dette også. Har SÅ lyst til å være gravid og gla, og kose meg med magen, men nå går det bare ikke. Er SÅ redd for at jeg ikke skal klare å ta meg av babyen min etter fødselen hvis de tvinger meg til å føde normalt...

Beklager et litt rotete innlegg, men er ikke så mye orden i hodet mitt nå.

[2 boys & now pink]

Huff så fælt for deg. Håper det ordner seg!

[Desperat 3 gangs fødende]

Synes din historie er helt utrolig. Hvor er den menneskelig kompetansen?? Du har tydeligvis vært veldig uheldig. Jeg grudde meg veldig til min keisersnittsamtale med lege, men hadde en helt annen opplevelse enn det du nå har hatt. Du får stå på kravene! Trøsten må være at de aller fleste menneskene som jobber innenfor helsevesenet faktisk er både hyggelige og forståelsesfulle. Synes du skal ta en telefon til sykehuset og forlange å få snakke med ny lege snarest mulig. Er sikker på at du vil møte på noen med både omtanke og fornuft til slutt. Du har jo fremdeles god tid til fødselen, men det er klart at du vil få et mye bedre svangerskap om du kan slippe å gå med angsten for ubehagelige samtaler og ikke minst fødselsangsten.

[fruhc80 og Linnea]

vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg syntes skikkelig synd på deg og føler virkelig med deg.

 

Helt urimelig at du på nytt skal bli møtt av "dårlig" personell som ikke har noe empati med din situasjon overhode.

 

skal selv til samtale neste fredag og gruer meg bare mer og mer etter jeg ser flere har fått avslag i det siste.

 

Håper virkelig du får innvilget KS til slutt, selv om det skulle vært unødvendig at du må sloss så mye for det.

 

Trøste klem fra

[♥ anonym♥]

jeg også var å snakket med en lege og tok ultralyd, og hun så ingen grunn til at jeg skulle få KS til tross for en dramatisk opplevelse som endte med at jeg babyen døde forrige gang.

 

gikk å snakket med jordmoren(gaia) etterpå , ganske forbannet å på gråten, og hun sa jeg bare skulle glemme den legen og hun satte opp en ny time hos lege ,der hun egentli skulle være med ,men det passa ikke så hun skulle bare snakke med han før jeg skulle dit.

 

jeg spurte om det kom til å bli et problem at jeg skulle få Ks og da sa hun, "nei du får vite datoen babyen din kommer neste time"

:-)

 

håper dette hjalp litt, ikke gi deg. det går nok bra tilslutt.

[ventos]

Uff, stakkars deg. Så grusomt å føle seg så overkjørt. Det virker på meg som om enkelte leger helt glemmer det menneskelige oppi det her, og det er jo tydelig at det var ett slikt vesen du møtte på.

Snakk med jordmor du, så får du sikkert annen hjelp. Og be om en annen lege.

Jeg var så sikker på ks for min del, at vi hadde klar fødeplass i Sverige. (Der fikk vi innvilget plass med en gang:-)) Det sa vi ifra om også på siste samtale. Ikke for å "true" dem, men for at de skulle skjønne at jeg var fullstendig sikker i min sak!!!

Håper det ordner seg for deg!!!

Lykke til videre, og hold oss oppdatert:-)

 

Oppmuntringsklem fra

[Juliemamman]

Tusen takk for støtten, alle sammen . Jeg lurer også på hvor den menneskelige kompetansen er. Snakket med psykologen min om dette i går, og hun er helt sjokkert. På begge de samtalene jeg har vært på sykehuset så drar de fram hvilken "seier det er for overgriperen" om jeg ikke kan føde normalt. Det synes jeg er HELT urelevant å dra inn uansett. Isåfall kan man jo snu på det og tenke på hvilken seier det er for overgriperen at jeg ikke klarer å glede meg over svangerskapet, og i værste fall kanskje ikke er istand til å ta meg av babyen etter en vanlig fødsel.

Skal til samtale med jordmor førstkommende tirsdag, og håper virkelig hun er av en annen oppfatning. Før jeg skal dit kommer jeg til å skrive et brev om mine tanker rundt dette. Blir jeg da ikke møtt med forståelse kommer jeg til å klage saken inn for Fylkeslegen, og evt bytte sykehus.

Noen av dere som vet om fastlegen min kan ha noe å si i en slik sak?

 

Klem