Victoria kom 11dager på overtid

[TurboPrinsessen:-)]

Hei !

 

Ikke til å tro, over en måned har gått allerede siden lille Victoria kom til verden! Tiden flyr!!

 

Siden jeg selv hadde stor glede av å lese andre sin fødselshistorie, tenkte jeg å dele min egen med dere. Litt sent, men men..

 

Hadde termin 31.juli, men datoen kom og gikk.. og flere med den. Hadde fått overtidstime på KK ( Bergen ) 11.aug, og forklart hva som evt kom til å skje videre.

Jeg visste at førstegangsfødene mest sannsynlig ville gå over, så hadde på forhånd ikke hengt meg så mye opp i termindatoen.

Var ofte innom her på BIM og lest om både maserier, slimpropp, vannavgang... ja det meste egentlig. Selv hadde jeg ikke sett noe til noe av dette.

Ingen slimpropp, ingen rier av noen slag. Heller ikke den berømte energien rett før..

Vi spøkte med at det ikke var noen baby, bare for mye øl - for det virket ikke som denne ungen ville ut.

(drakk ikke under sv.skapet altså.. )

 

Hadde ikke en eneste plage gjennom sv.skapet.

La på meg totalt 20kg, men var ikke spesielt stor / stort sett bare magen. Fikk også masse kommentarer at jeg så uforskammet bra og opplagt ut, rett ved termin og til fødsel. Min svigerinne himlet med øynene da jeg reiste meg lett opp etter å ha sittet på gulvet. Så var ikke noe å si på formen:-) Var hoven i bena siste 3ukene..

 

Anyways.. Natt til 10.aug begynte jeg å kjenne veldig svake menssmerter. Hadde jeg ikke vært våken - ville de ikke vekket meg. Så svake var de. Men jeg la merke til de, for det kom ganske så regelmessig. Tenkte ikke mer på det og gikk og la meg. HAdde jo lest om mange her inne som dette hadde skjedd med, man tror fødselen er i gang, men så stopper det helt opp. Trodde dette ville skje meg også - jeg var jo innstilt på å skulle føde uken etter.

Disse riene fortsatt også hele dagen, og ca 21.30 10.aug, mente sambo at vi måtte begynne å telle. Først var det 17min mellom riene, så 13, så 8 og tilslutt talte vi 3-5min mellom riene, en 3-4 ganger,, Da ble sambo ivrig etter å ringe KK, vi hadde tross alt ca 45min å kjøre. Selv hadde jeg ikke det travelt, fortsatt overbevist om at jeg ikke skulle føde før uken etter, men ringte - bedre en gang for mye enn en gang for lite.. Snakket med en veldig koselig jm, som anbefalte oss å kontakte den lokale jm først.(bor i en annen kommune en sykehuset) Vi var hjertelig velkommen på KK, men siden jeg var førstegangs, var sjansen stor at jeg ville bli sendt hjem..

ca 23.30 ringte vi den lokale legevakt for å få nr til jm på vakt, slik at vi hadde det lett tilgjengelig. Var bedre å kjøre 5 min å bli sendt hjem, enn 45!!

En time etter, ca halv 1, hadde riene økt i styrke, og fortsatt 3-5min mellomrom, så sambo ringte jm. Jeg måtte kaste opp rett før vi kjørte, og kjente riene mer og mer.

 

Jeg hadde ikke mer enn 1cm åpning, men jm sendte oss videre til KK, fordi riene var så hissige. At jeg hadde kastet opp var også et tegn på det.

Vi ankom KK 02.20 ( etter "planen" før rushet - slik at vi fikk parkeringsplass.. hehe), og selv om vi på forhånd hadde valgt Føden - hvor epidural var tilgjengelig om ønskelig, valgte vi Storken ( alternativ avdeling ) - med visshet om at vi kunne lett flytte om det var nødvendig.

Det skjedde ikke så mye de neste timene - hoppet i badekaret for å lindre smertene, det hjalp litt.. Jeg fikk klyster, som jeg hadde bedt om. Ville ikke risikere at det kom mer enn en baby ut når jeg holdt på.. OM det gjorde det likevel aner jeg ikke, men kunne ikke brydd meg mindre der jeg lå, og det trodde jeg på forhånd IKKE jeg kom til å tenke..

 

Kl. 06, ville jm sende oss hjem! Da ble smertene sterkere og mer intens. Fikk vondt i magen, og det er den verste "vondt`en" jeg kan ha. ( har vanligvis menssmerter i ryggen - vant med det )

Tror egentlig det bare var psykisk, siden jeg ikke ville kjøre den lange veien tilbake. JM spurte om vi ikke hadde noen vi kunne dra til istede, men følte ikke for å dra på "besøk" til noen, selv familie, "midt på natta" - og samtidig ha så mye smerter -så vi fikk bli.

Jeg hadde det nå så vondt at jeg ikke orket mer. Var vel helst lei tenker jeg, men uansett - jeg så ikke for meg flere timer til med den smerten som kom hvert 3.min. Jeg ble spurt om jeg ville ha petidin ( eller noe i den dur ) Hadde i utg.punktet bestemt meg for KUN epidural, for det var det eneste jeg klarte å skille fra alt det andre, og som jeg visste hva var.. Man får ikke EP på storken, og da jeg fikk vite PT ikke var så skadelig for fosteret siden jeg bare hadde 3-4cm åpning - sa jeg bare ja.. Orket bare ikke mer ( hadde sikkert sagt ja til hva som helst!!) Da jm kom inn igjen etter å skulle hente petidinen, sa hun at det var vaktskifte kl07 ( kl var da 06.55) - og at noen der kunne akupunktur. Om jeg heller ville prøve det.. Trodde ikke noe på det, men tenkte det skadet no ikke å prøve.

I følge sambo så sluknet jeg i 15min og etter det sov jeg mellom hver ri. (1-2min hver gang ) Så for andre tvilere: DET FUNKER!

 

Minuttene sneglet avgårde. Hver gang jeg så på klokken, trodde jeg det hadde gått minst en time, så var det bare toppen 5min siden sist.

Hadde nå så vondt at jeg kjente jeg ikke maktet mer ,og samboer, som var den som i utg.pkt ville på Føden for der hadde de Ep så jeg ikke lå med smerter, - vel han var ikke til stor hjelp på det området. Istede strøk han meg over håret og sa jeg klarte meg kjempefint. Ikke akkurat det jeg ville høre der og da, men samtidig var det gode ord å få fra han. Jeg gledet meg til å komme til pressriene, for jeg hadde hørt de ikke var så vonde. JM sa også at jeg ikke kom til å få det vondere, så jeg bet tenna sammen og holdt ut

 

Kl.10 tok JM vannet.. det var ikke så behagelig, for JM måtte jo drive å grave akkurat når det kom en ri, det var så ubehagelig at jeg flere ganger måtte be henne fjerne hendene sine..

Husker ikke helt når pressriene startet, selv om jeg så på klokken. JM sa nemlig at når pressriene startet, var det bare 1t15min igjen av fødselen. Slik jeg husker det nå, så sa hun flere ganger at "nå er det bare en time igjen".. og timen gikk, og fortsatt ikke noen baby. Jeg hadde ikke full åpning da pressriene startet, og da ble jeg en smule engstelig.. Hadde jo sett på tv at man ikke skal presse med mindre det er full åpning, og jeg hadde bare 8cm.. Halvgråt til jm at jeg ikke klarte holde igjen, og hun sa bare det var helt greit, måtte la kroppen gjøre jobben sin.

Kun en gang måtte jeg holde igjen, og fikk beskjed om å pese som en hund.. hehe.. gikk greit, men det var såvidt..

Jeg prøvde forskjellige stillinger når jeg holdt på med pressriene, men det var ikke noe bedre å stå som jeg trodde, så jeg fødte halvt liggende på rygg.

Prøvde å forklare sambo hvordan det føltes, skal ikke gjenta det her, men hørte en mye bedre forklaring senere av en tidl kollega. Vår felles sjef hadde sagt til henne at det var som å presse ut en fotball.. vet ikke om han ble så mye klokere,...

Anyways.. plutselig sa JM at hun så mye svart hår, så da ble jeg litt utålmodig - var jo så spent på ungen!

Prøvde å presse noen ganger når jeg ikke hadde ri, men det fikk jeg fort beskjed om ikke å gjøre. Hun satt litt fast akkurat i åpningen, og jeg syntes jo det var så forferdelig, at hun skulle sitte fastklemt der,..

 

Hun ble født 13.58, knall blå og med masse mørkt hår. Vi visste på forhånd ikke kjønnet, så med en gang jm la henne på magen min, løftet jeg bena for å se hva det ble.. Ønsket oss en jente, og det fikk vi:-)

( hadde blitt like glad for en gutt altså ..)

 

Alt så bra ut med den lille prinsessen og jeg fikk masse skryt siden jeg ikke hadde brukt annet enn akupunktur.

Fikk beskjed at jeg kunne være riktig stolt av megselv som klarte dette uten "medisinsk hjelp". Jeg hadde nok vært stolt av megselv uansett....

Men jeg syns det var deilig etterpå, for jeg var frisk og rask, og 2t etter fødsel var jeg oppe og gikk. 4 t etter fødsel satt bestemor barnevakt slik at far og mor fikk spise kvelds sammen på hotellet. Var selvfølgelig øm da jeg måtte sy etter et lite rift, men gikk veldig fint..

 

Jeg gledet meg i utg.punktet til fødselen, hadde ingen nerver heller. Visste jo det kom til å gjøre vondt, men det er jo veldig veldig mange som gjør dette flere ganger, så tenkte det ikke kunne være såå gale.

I en ukes tid etter fødselen tenkte jeg at det fikk holde med det ene barnet. Orket ikke tanken på å gå gjennom det igjen.. etter nok et par uker endret det seg,,,, smertene var helt glemt, og nå har jeg tatt megselv i å glede meg til neste:-) Victoria skriker lite, men av og til høres hun akkurat ut som moren da pressriene kom.. det vekker gode minner.. hehe...

 

Ellers vil jeg bare anbefale BarselLoftet på hotellet i Bergen. Helt supert!! Dere er alene med barnet hele tiden. Styrer besøket selv ( vi hadde besøk hele kvelden fra 4t etter fødsel, og nesten hele dagen etter - synes det var bare kjekt:-) og så er det jm som kommer innom deg et par ganger. Er også en på vakt hele døgnet, så det er bare til å ringe, så kommer de. Vi var ikke så usikker da vi kom hjem, for da hadde vi jo allerede stelt henne noen dager,.

 

Nå koser vi oss masse.. Bare etter noen dager var det som om hun alltid hadde vært hos oss. Når jeg ammet følte jeg også at det var noe jeg alltid hadde gjort.. sprøtt.

 

Til alle dere førstegangs: GLED dere! Vet jeg leste det selv, og klarte ikke helt forholde meg til hva som ble sagt, Fødselen virket jo så fjernt. Men det var utrolig deilig å endelig treffe den som vi har ventet på så lenge:-) Prøv å ha en positiv tanke, så går det så mye bedre tror jeg :-)

 

Ble litt for langt dette her, men slik er det når fingrene begynner å jobbe... Takk for at du gadd å lese det:-)

 

Lykke til alle sammen som venter små:-) Nyt hvert øyeblikk ! Ikke være redd for fødselen, det går så bra så, stol på kroppen din - og husk: Det er IKKE noe nederlag om du får epidural eller noe lign..

 

Lykkelig familie på 3:-)

[ventos]

Hørtes ut som en flott fødsel:-)

Til lykke med Victoria, og kos dere masse i tiden framover:-)))

[Skrømti]

Det var en flott historie, takk for at du delte den med oss.

 

Gratulera med jenta, kos dere videre!

[Anonym bruker]

Fint å lese at du deler "historien" med oss andre

 

Lykke til!

 

Jeg har 19 dager igjen til termin!

Gleder meg, min 2. fødsel...

[Gjest]

Gratulerer med Victoria!

Og takk for en fin historie:-)