Mange under 20 år her?

[Vesla89 - Er lei!]

Er det noen prøvere, eller snart prøvere under 20 år her?

 

Jeg er selv 17 år, men ikke prøver riktig enda. Skal vente til jeg er myndig, tror jeg... Men er fryktelig babsjuk da, så vet ikke hvor lenge det går

[lengter daler ned i skjul...]

jeg er 27

jeg var også veldig babysjuk når jeg var 17, 18 år... men ble heldigvis ikke gravid og det er jeg veldig glad for nå... trodde da at jeg var veldig moden og voksen... men det var jeg ikke gitt... hehe! ser jo det nå...

[Vesla89 - Er lei!]

Har vært babysjuk siden jeg var 3 år jeg! Like mye hele veien. Lekte gravid da alle andre lekte det andre. *Flaut* Og da mamma skulle ha brødrene mine var jeg kjempe sjalu, men det gikk fort over da de kom ut og jeg kunne hjelpe til

[Lone35 =0)]

Hei

Du er sikkert en sånn person som har mye omsorg å gi og er glad i barn. Siden du fremdeles kun er 17 år ville jeg ha brukt tida godt og satset på utdanning og en jobb som gir deg noe. Nå skal vi selvsagt ikke kritisere en person som vi ikke kjenner, men i prinsippet anbefaler jeg ingen under 20 år å bli gravid. Det er godt å ha tid til seg selv, utdanning og kjærester før man slår seg til ro. Ja jeg er ei gammel kjærring på 34 som sier dette. Jeg kunne også ha blitt mor da jeg var 16 år, men ting ble ikke sånn. Heldigvis. Da ville jeg aldri ha hatt tid til å gå videregående og reise etc. Håper du ikke misforstår meg og kaller meg heks, men tenk deg om et par tre år til, er et godt råd fra meg. Imellomtiden kan du jo kose deg med tantebarn, andre små slektninger el.lign.

Klem .0)

[Vesla89 - Er lei!]

Tantebarn er det lite av, jeg er den eldste. Men skal bli barn og ungdomsarbeider.

 

Skal vente iallfall et år til. Vil ikke vente for lenge, så kommer nok en liten en før jeg er 20...

 

Også jeg vil aldri kalle noen heks. Det er ikke pent! Du gir jo bare råd

 

[starfire]

Som min bestemor sa... "Onga far onga... e itje raett."

 

Vet du at hjernen din ikke er ferdig utviklet foer du er 18 aar?

 

En ting er aa vaere glad i barn, en helt annen ting er aa faa egne barn. Du kan ikke levere dem tilbake naar du blir lei, naar du har lyst aa gaa ut med venner som ikke har barn, naar kjaeresten vil gaa ut med kamerater, etc etc. Du ser hvor jeg vil hen og du har sikker hoert det foer.

 

Har du sjekket statistikken for unge alenemoedre i det siste?

Selv om du og kjaeresten i dag har det flott, er det ingen garanti for at det skal fortsette. Han kan ta sokkene med seg aa gaa. Er du forberedt paa aa bli alenemor? Oppdra et barn alene? Det er toeft for en voksen kvinne og du er bare 17.

 

Du sier du vil bli barne- og ungdomsarbeider.

Hva vil du med den utdannelsen?

Hva vil du spesifikt jobbe med?

 

Du sier du vil ha barn foer du er 20.

Hva kan du tilby et barn?

Et barn er et menneske som skal oppdras og formes.

 

Hva har du opplevd?

Hva har du sett av verden?

 

Saa fort du er 18, anbefaler jeg deg aa reise til USA som au pair.

Opplev litt samtidig som du har ansvar for barn.

Andre sine barn, som gir deg muligheten til aa bevare friheten din.

 

Utnytt friheten din, jente.

Den mister du saa fort du blir gravid.

 

Jeg har venninner som ble gravide tidlig i 20 aarene og som er groenne av misunnelse paa meg og det jeg har faatt oppleve.

Vet du hva... jeg har ikke FAATT oppleve noenting. Jeg har aktivt gaatt ut og opplevd fordi jeg vil gi mine barn mest mulig av verden FOER de er gamle nok til aa reise ut og oppleve selv.

 

Jada, jeg vet det... jeg er ikke tilhenger av snillisme.

Jeg sier det som det er.

 

Lykke til.

Haaper du venter en god del aar foer du faar barn.

Husk at det ikke bare er ditt liv det er snakk om.

 

 

 

[SusyQ]

Er nok lurt å tenke på hvorfor du vil ha barn. Er det fordi du har så mye omsorg å gi? Tror du vil bli en kjempe flink barne og ungdomsarbeider. Men kan du ikke se på det som en nyttig trening før du får dine egne barn? Det er vanskelig å være mamma. All erfaring og ballast hjelper stort.

 

Alle jeg kjenner som fikk barn da de var under 23, har enten gjort det slutt med eller blitt dumpa av kjærestene sine i dag. Som alenemødre har de trang økonomi, liten frihet til å flytte, reise osv. Det har også vært vanskeligere for dem å fullføre utdannelsen, få en jobb de trives i osv.

 

Barn er stas, men det er ingen hast. Er det ikke deilig å ha noe å glede seg til?

[Maigutt07 + maijente10]

Jeg tror nok HI har tenkt over disse tingene. Eller håper det ihvertfall. Jeg er selv veldig glad jeg har ventet med å få barn, er nå snart 29 år og førstegangsprøver. Men det er fordi jeg er meg og ikke har vært voksen nok til det før. Jeg hadde nok følt at jeg hadde gått glipp av masse (og det hadde jeg jo også). Og jeg har hatt flere kjærester siden jeg var 17 år, så hadde nok blitt alenemor hadde jeg fått barn da.

Men folk er forskjellige, og noen har best av å få barn tidlig.

Men det er nok greit å være realistisk og tenke over at man mest sannsynlig blir alenemor, vil være veldig misunnelig på venninner som kan gjøre som de vil, får dårlig økonomi etc. Og at du i en alder av 30 år vil ha en "slamp" av en tenåring til sønn/datter, mens dine venninner har søte små barn.... Kunne aldri sett meg selv med en "enorm" slask av en tenåringssønn nå liksom...

 

Uansett hva du velger så ordner det seg, vi bor jo i Norge og får økonomisk støtte fra det offentlige dersom alt skulle gå skeis så vi slipper å sulte ihjel ihvertfall. Men et barn krever jo litt ekstra enn kun mat og de aller nødvendigste klær da...

Det er uansett kun du som kan ta dette valget, uavhengig av råd.. Håper du føler deg voksen nok til å ta det valget da!

Uansett lykke til:o)

[Gjest]

Hello?!

 

Hva feiler det dere?!

Hun har for det første ikke spurt om deres meninger og det er vel hennes avgjørelse det?

 

Skulle vi andre som er yngre (rundt 20 år) kritisere dere som nærmer dere 30 år eller over, fordi dere er for gammle?! Har eldre foreldre selv og det kan fort bli ett problem. Ble mobbet på grunn av det! det er alltid "kult" for barna å ha "unge" foreldre... De som er unge er iallefall veldig aktive og kan være mer barn med barna sine. OG ET STORT POENG det kan gå dritt med både forhold og økonomi uansett hvor gammel du er. Det finnes aldri ett 100% perfekt tidspunkt å få unge på. Og det er alltid forskjellig fra person til person. Du må bare vite ansvaret og om du er klar for det )

 

Hilsen en som har sine egene meninger og ikke hermer etter hva alle andre skriver

[starfire]

Rart dette med aapne forum... folk sier hva de mener.

Men hvor er HI blitt av?

 

Kanskje vi som har ferdig utviklet hjerne (det betyr vi over 18) og som har faatt none aar paa baken, har sett litt mer... ?

 

Jeg tror det er et spoersmaal om aa vite hva man kan tilby et barn.

For meg betyr det at jeg er ferdig med min hoeyskoleutdannelse, jeg vet at livet naar som helst kan vri seg og jeg er naa gammel nok til aa tas meg av et barn alene.

 

Ikke skyld paa oss rundt 30 fordi statistikken taler MOT dere rundt 20.

 

Vi lever i et land hvor veldig unge moedre oppdrar barna sine som smaa venninner, ikke som de barna de er. Dette faar konsekvenser. Noe disse virkelig unge moedrene ikke har tenkt over.

 

Du har rett i at det ikke finnes et perfekt tidspunkt aa faa barn paa, men det aa vente til man er ferdig med utdannelse og til hjernen er ferdig utviklet hoeres i mine oere ut som en god ide.

 

Og hvor har du vaert de siste aarene?

Du som er saa ung og hipp maa da foelge med i verden mer enn det en gammel kjaerring paa 30 gjoer.... vet du ikke at 30 aarene er de nye 20 aarene?

 

Det kan gaa skeis med forhold og oekonomi uansett hvor gammel man er. Og det er noe flere burde tenke over FOER de faar barn. Saken er bare at statistikken forteller oss at veldig unge forhold er de som sprekker foerst. De virkelig unge moedrene er de uten utdannelse, av den enkle grunn at de ikke har levd lenge nok til aa ha faatt tid til aa ta den.

[Lone35 =0)]

Om ti år vil du vel se annerledes på det du og'. Du har ikke livserfaring nok til å diskutere dette om moden alder og det å få barn i dag om du er under 20 år. Like lite som jeg vet om overgangsalderen, annet enn det jeg har lest. Da jeg var 17, syntes jeg også at jeg var voksen og kvinner over tretti var gamle kjerringer. Men i dag er synet på den grensen for når man er moden og voksen annerledes. Selvfølgelig vil jeg lære enda mer om livet ettersom jeg lever. Og jeg er glad jeg ikke ble "barn som ble mor", som Starfire så fint uttaler det her.

Det er ikke meninga å skjelle ut noen, men heller komme med gode råd.

Det at det kan gå skitt med økonomien uansett alder overbeviser ikke meg. Hvor stor er sansen tror du for at en arbeidsledig 17-åring uten utdannelse skal få jobb fremfor en trettiåring med høyskole??

 

Litt provoserende ordvalg kanskje, men vi trenger litt diskusjoner her inne. Hormonene trenger litt utfoldelse. Jeg kan ikke nekte noen å bli gravid før de er myndige jeg, men jeg ville aldri anbefale noen å bli gravide før de kunne ta vare på seg selv og barnet, uten å ty til sosialhjelp! Dessuten blir flere av de helt unge aleneforeldre, oftere enn de som har levd litt og er ferdig med utdannelse.

[Krokodillemor]

Jeg har vært babysjuk så lenge jeg kan huske. Heldigvis var det ingen som var klar til å bli pappa da jeg var 17. Nå er jeg 27 og kunne godt fått barn litt tidligere, men det er først når det har passet.

 

Jeg er ikke i tvil om at man kan være god mor som ung også, men det er jo ikke så dumt å bli ferdig med videregående først.

 

For å svare på spørsmålet ditt:

Det er noen her inne som er 18-19, men jeg vet ikke om det er noen yngre enn det.

[kevinsmamma]

Hei! Jeg blir 19 i begynnelsen av novermber, og vi planlegger barn nr. 2:) Har en liten tass på snart 7 mnd'r fra før.

[*bubbs*]

Hei

 

Jeg er 23 og har også alltid eeeelsket unger. I tillegg til mine egne småsøsken var jeg trillepike og reservestoresøster for mesteparten av småungene i bydelen min. Hehe...

 

Da jeg var 17 år følte jeg også meg voksen nok til å ta vare på et barn, men HELDIGVIS tenkte jeg meg grundig om først! Siden jeg alltid har elsket unger ville jeg selvfølgelig kunne tilby ungene mine ALT når de først kom. Kjærlighet ville de selvfølgelig få uendelige mengder av, men hva med alle de andre tingene som er viktige?

 

Så tenkte jeg: Hva slags utdanning kan jeg ta for å kunne sikre ungene mine best? Det måtte være en utdanning som kunne hjelpe barn og samtidig sikre inntekter i tilfelle jeg ble alenemor.

 

Etter dette: Hva er den mest ideelle tiden å få barn på, der barna er sikret å få foreldre som er modne nok til å stole på egen dømmekraft, men moren fremdeles er i en biologisk ideell alder til fødsel?

 

Nå er jeg altså 23 år, jeg går 5. året på medisin, funnet drømmemannen (som også elsker barn) og har både fått reist, studert i utlandet og rast fra meg på europas discoteker. Vi begynner prøvingen til våren, slik at jeg ikke vil være yngere enn 25 år når barnet evt. kommer.

 

Tro meg. Når du blir 23 kommer du til å skjønne at 23 ER ungt! 18 år er vanvittig ungt. Jeg dømmer deg ikke for å ønske deg barn, for det har jeg også gjort fra jeg var liten. Men, prøv å vær voksen nok til å innse at det du kan tilby ungen din nå (kjærlighet og vitalitet) kan du også tilby når du er noenogtyve. Fordelen er at innen den tid vil du også kunne tilby barnet en sikker økonomi, større sjanse for at du vil bli med barnefaren og ikke minst LIVSERFARING!!!

 

Til personen over her som skrev at alle synes unge mødre er kule, så er jeg ikke enig. To av venninnene mine hadde unge mødre. Jeg merket aldri noe spesiellt med det da vi var små, men det ble veldig tydelig da vi ble tenåringer. De manglet liksom TYNGDE. Mye i oppdragelsen var inkonsekvent, og døtrene slet veldig med å rspektere mødrene sine da puberteten raste og de skulle "finne seg selv".

 

Foreldrene mine var ikke perfekte de heller, men de var i alle fall stødige steiner i mitt liv: og det er kanskje det viktigste? Jeg visste at mamma og pappa var kloke: de ville vite råd uansett hva slags problemer jeg kom meg uti. De hadde nettverk og de hadde erfaring. Dette tror jeg venninnene mine ikke så i sine mødre...

[Lone35 =0)]

Godt sagt Bubbs!

[Gjest]

Hei! Takk for at du svarte på det hun egentlig spurte om ) Er så utrolig lei at folk ikke kan passe sine egne saker.

Er forresten 18 år og planlegger første mann!

 

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Hei.

 

Jeg er 22 selv, og straks 23.

Har hatt fast forhold med samboeren min siden jeg var 18.

Hadde også lyst på barn da, men jeg er virkelig glad i ventet.

Jeg ser nå at jeg aldri hadde hatt de mulighetene til å skape trygge omgivelser og stabilitet som jeg har nå.

 

Vi eier selv, tar hånd om oss selv, er flinke til å spare og har opparbeidet oss en veldig grei økonomi.

 

Barn koster en del, og jeg kan ikke se at en på 17 kan ha råd til å følge opp på samme måten. Selvfølgelig går det hvis familien er flinke til å hjelpe, men du har jo ikke vært russ engang.

Du har mange år foran deg med erfaringer som skal gjøres, og tro meg når jeg sier det: om 4-5 år kommer du til å være helt enig.

 

Man kan føle seg voksen for alderen og klar til å ta ansvaret, men det er ikke dermed sagt at du har opplevd livet som gjør deg voksen.

 

Det er ikke for å kritisere, men tenk nøye over hva du føder barnet ditt inn i.

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Aela <3:

 

Dette er da ikke ment som kritikk fra noen.

Bare velmenende råd fra noen som har levd litt lengre.

 

[Lille jente]

Min hensikt er ikke å rake ned på deg, vil bare at du skal tenke deg veldig godt om. Du er tross alt ganske ung ennå! Er veldig enig med utsagnet "barn skal ikke ha barn". Man er faktisk i puberteten til man er opp mot 19/20 år, og det sier seg jo selv at da er man rett og slett for ung. Jeg er 24 år, og først nå føler jeg at jeg begynner å være klar for barn, både i forholdet mitt og økonomisk sett.

Å få barn når man er 17/18 år rett og slett egoistisk. At man er "babysyk" er rett og slett ikke grunn nok til å bli gravid. Tenk litt på hvor vanskelig det blir å ta ferdig utdannelse, få seg jobb o.l. når man har en liten baby å ta vare på. Og i tillegg skal du kjøpe barnevogn, seng, klær, bleier osv. Tror du rett og slett skal regne litt på det før du tar en slik avgjørelse.

Min kusine ble mor da hun var 17 år. Jeg snakket med henne om graviditet for noen dager siden, da sa hun rett ut at hun var alt for ung til å få barn når hun var 17 år. Hun slet med å gjøre ferdig utdannelsen sin, hadde aldri penger eller tid til å bli med på noe gøy og mistet rett og slett mye av ungdomstiden sin.

Tenk deg veldig nøye om før du blir gravid.

Lykke til uansett hva du velger!

 

 

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Er du klar over at et gjennomsnittlig barn koster 2000 kr/ mnd bare i bleier?

Er også noe å ta med i regnestykket, som mange glemmer

[Gjest]

Har ikke sagt at det er noe feil i det, men det var vel ikke dette hun spurte noen om? Eller har jeg missforstått? Vi har alle mennesker forskjellige ting vi vil her i livet. Og ikke alle passer best på skolebenken... Sånn er det bare! Har en kompis som sluttet før han var ferdig med vgs. og han begynte å jobbe i steden for. Han har nå jobbet i mange år og er nesten sjef i firmaet. Så hvis man tenker over de tillfellene noen har tatt en annen vei, så har det faktisk gått bra med alle jeg vet om iallefall. Det gjelder både med og uten unger!

men men bare ikke råd noen dere ikke kjenner og i hvertfall ikke når de ikke har spurt om det. Dere kjenner jo ikke hele historien bak heller. Stakkars jente, hun vil sikkert ikke legge hele livet ut på nett.

 

Så hvis dere mener dere "vet bedre" så tilby disse rådene til noen som spør om det!

[Marie mor36]

Bra sagt!

 

Det går jo ikke ann å sette ett tidspunkt her i livet som skal være standard for når vi skal få barn. Noen er faktisk klare for dette tidligere i livet enn andre. Det kan man som regel kjenne på kroppen eller helt innerts i hjertet når man føler seg klar. Mine venninner som fikk unge rundt 18-20 års alderen har det like fint som meg. Både økonomisk og i forholdet dems. Det er jo så mange ordninger nå for de som blir gravide i ung alder. Også (noe jeg bare ser på som ett pluss) går kroppen lettere tilbake i sin normale stand etter fødselen. Det er en forskjell jeg kunne og kan fortsatt se.

 

Mvh

[Lille jente]

Får du barn i så ung alder syntes jeg også du bør ta en prat med foreldrene dine, og høre om de er villig til å få "et barn til". De kommer tross alt til å måtte sitte masse barnevakt, og ta nesten like stor del i dette...Du skal tross alt på skole/jobb eller hva du nå finner på. Tenkt litt på de også!

 

lykke til!

[*Silje87* *Ønsker spire* 17pp]

Heisann=)

 

Jeg fylte 19 i April og jeg og min samboer prøver for harde livet:D

[*We68*]

hei!

jeg tjuvtittet litt inn her nå jeg. og måtte bare svare. håper det ikke gjør noe selv om jeg ikke hører til dette forumet mer.

 

Men jeg har tre stor barn. født 87,89 og 91. og de to eldste er like gamle som noen av de som sitter her inne. Jeg har faktisk tatt diskusjonen med de angående det å få barn så ung. jeg var 19 da jeg ble gravid med eldste og fikk tre barn på rappen. ble alene med de og hadde ikke utdanning. Nå hører det med at i den tiden fikk man overgangstønad til barna ble 10 år. (jeg hadde ikek så lenge altså, for jeg gikk inn i ett forhold) Men det jeg vil fortelle er:

 

utdannelsen har jeg enda ikke, og da ungene ble noen år så ble jeg rastløs, jeg følte jeg manglet noe, og joda, mine foreldre stilte opp å satt barnevakt når jeg trengte det.

 

og jeg har fortalt mine barn at de er øsnket av alt på jord og vi hadde det fint. men jeg håper ikke de gjør som meg. de må få seg en utdannelse, være fri og få livserfaring før man planleger å sette barn til verden. men jeg hadde aldri rådet de til noe om de kom å sa de skulle ha heller, men de vet hva jeg håper for deres skyld :-)

 

jeg er nå 38 år og venter mitt 4 barn og folk rundt meg spørr hvorfor jeg orker når ungene endelgi er voksne. joda kan jeg si nå(ikek for noen år siden, da skulle jeg ikke ha flere, men ha fri) jeg har prøvd det meste, jeg har ikke noe ugjort, selvsagt utdannelse, men nå har jeg jobb. så nå gleder jeg meg på en helt annen måte.

 

jeg sier ikke man skal vente sååå lenge, men vente til man har fåt gjort litt i livet. og man mister ikke friheten ved å få barn, men den blir begrenset. det er hva man gjør den til.