Sykemeldt og dårlig samvittighet (sorry, litt langt)

[Doubichou]

Bor i utlandet, kommer veldig, veldig dårlig overens med sjefen min, ei dame på 35 år med små barn, som man skulle tro et minimum forståelsesfull ... men hun mangler fullstendig omtanke for de som jobber under henne.

Mitt første svangerskap gikk greit helt til jeg gikk av med svangerskapspermisjon i slutten av 7. mnd og fikk vite at jeg hadde rier hvert 5. minutt med forkortet livmorhals!

Dermed visste jeg at denne gangen kom jeg til å bli sykemeldt mye tidligere for aa unngå samme problem med andremann (rundt 25-26 uke). Dette sa jeg ikke til arbeidsgiveren min, i redsel for at det skulle bli tolket feil :"Jasså, så du planlegger å bli sykemeldt du, du venter ikke til du trenger det!".

Jeg er fryktelig trett, i 22. uke, alle andre enn sjefen min har lagt merke til det, med hjertebank problemer og voldsom anpustenhet. Så på mandag da jeg var hos gynekologen, sykemeldte hun meg for én måned, og jeg vet sikkert at jeg blir sykemeldt enda en måned etterpå fram til barselspermisjonen. Lettet i første omgang, nå får jeg endelig slappe av ... men nå sitter jeg her med dårlig samvittighet. Jeg skrev mail til sjefen på mandag og oppsummerte alle ting som måtte gjøres. Fikk ikke så mye som et ord tilbake. Det hadde jeg vel egentlig ikke ventet. Men nå får jeg høre fra kollegaer at hun snakker stygt om meg til alle, og hun har blitt observert på min maskin mens hun konsulterte min mailboks, jeg vet ikke hva hun leter etter...

Burde jeg ha sagt fra tidligere om hvordan det sto til?

Fortalt henne at jeg var sliten og dette gikk den veien høna sparker? Jeg sier til megselv at dersom hun hadde interessert seg det minste for meg, så hadde hun sett at jeg var sliten på jobb. Hun har ikke én eneste gang siden jeg ble gravid spurt meg hvordan jeg hadde det! Og jeg ser henne hver eneste dag.

Huff, dette ble langt, men jeg klarer ikke å slappe av hjemme, tynget av dårlig samvittighet, selv om jeg sier til megselv at jeg ikke burde ha det!

[solegget sprekker til påske]

Hei.

ja dette var jo ikke veldig bra da. jeg tror jeg ville prøvd å gi blaffen. ta på skylapper. ingen arbeidsgiver gir oss gullmedalje om vi mister ongen vår.noen sjefer mangler innsikt i andre mennseker. om du tør kan du jo konfrontere henne med det du synes. ta med en tillitsvalgt og si hva du føler.det er kanskje lurt å på en måte inkalle til et møte med sjefen, så blir det skrevet referat fra møte. det er da ikke bare bare for sjefen din å snike seg unna det hun legger fram på møte, og blir mer forpliktet til å følge opp det hun har sagt.

jeg er selv sykemeldt pga en forferdelig kvalme. samvittigheten gnager jo,men håper å komme tilbake i jobb. er 13 uker på veg. men skal jeg beholde barnet og helsa så må jeg ta det rolig.

håper dette var til litt hjelp.

kos deg med magen og drit i sjefen.-)

 

 

[Doubichou]

Ja, det varmer med litt forståelse.

Tungt med umenneskelig og kaldt arbeidsmiljø. Hun har oppført seg utrolig råttent mot meg i det siste, mer enn vanlig (sønnen min på snart 3 år begynte på skolen dette året, og barna her i Frankrike har ikke skole på onsdager. Det var i orden siden april at jeg skulle få fri nesten alle onsdager, da jeg går i 80% stilling. En uke før skolestart, ble jeg innkalt til kontoret hennes, og hun beklagde, men hun hadde skiftet mening, det var ikke lengre mulig, så jeg måtte bare belage meg på å ha fri på mandag i stedet og finne noen til å passe gutten min på onsdager!).

Så jeg sa til meg selv, at dette fortjener hun; å bli "overrasket" av en sykemelding siden hun mangler fullstendig dialog med meg. Men så er ikke jeg like råtten som henne, og enden på visa er jo at det er jeg som sitter igjen og føler meg ekkel.

Huff, nå skal jeg lese litt og høre på litt klassisk musikk, håper jeg klarer å roe nervene!