Spira! :o)

[*Lenn* :-))]

Hvordan går det med deg? Har du fått noe(n) svar av legene? Hva sier de? Har de noe svar å gi? Mange spørsmål her..........Er så spent på hvordan ultralyden gikk i går.

 

Tenker på deg iallefall )

 

Klemmer fra

[Spira]

Hei Lenn,

Først av alt, blir så glad når jeg ser du tenker på meg! Tusen takk, du

er god du!

 

Snakket med legen min i Finland i går, og jeg fikk beskjed om å slutte

på medesiner siden dette var over. Har ventet på den beskjeden en stund da jeg selv visste det var over allerede før helgen, men endelig er det slutt på å ta alle disse hormonene.

Legen mente vi burde tenke oss nøye om før vi satte inn de to siste eggene. Hun ønsket at vi skulle ta en del prøver, og vi ble enige i at det

enkleste var om jeg kom over dit en en dag å tok alt sammen der.

Hun håper å finne et svar på hvorfor kroppen min støter fra seg fosteret

hver gang jeg blir gravid, for hun mente at det måtte være ett eller annet som skyldtes det. Det kan feks. være antistoffer i blodet mitt, eventuelt at jeg trenger blofortynnende e.l., kan sikkert være mange årsaker. Deilig at de gjør en utvidet utredning nå så kanskje jeg kan få noen svar, bare uendelig trist at det måtte 3 aborter til for at de skulle gjøre det......

Det blir en ekstra kostnad å reise over til Finland for å ta prøvene der, men da får jeg gjort alt på en dag og av de som er spesialister på dette.

Den kostaden blir bare en liten dråpe i havet i hele prosessen her. Får bare gi avkall på andre ting en stund til, og legge til side så mye som mulig til barneprosjektet vårt.

Måtte vente med disse prøvene til kroppen min er tilbake til "normalen", hun sa at hcg hormonet kunne sitte i kroppen kanskje et par uker til. Har hatt intense smerter i livmoren de siste dagene, og hun sa det sannsynligvis var sammentrekninger og at det kunne vare noen dager. Fikk beskjed om bare å ta smertestillende, noe jeg ikke har tenkt tanken på en gang fordi jeg har vært så livredd for å ta noe som helst medikamenter i det senere....... Ser jo nå at en blir litt fjern i denne prosessen, siden jeg ikke er gravid lengre kan jeg jo selvfølgelig ta smertestillende....*rødme*

 

Var på UL på Volvat i går, og det så ut til at kroppen hadde ryddet opp. Det eneste de kunne se som var igjen inni der var muligens litt væske/blod i slimhinnen, men de trodde det ville forsvinne av seg selv.

Har jo blødninger enda, så det kommer vel ut.....

 

Må passe på å få bestilt en mamografitime i mellom forsøkene her nå også. Skal egentlig undersøkes en gang i året siden må ta østrogen hele tiden, men nå har det vist gått langt over den tid. Greit å få sjekket da, så slipper en å bekymre seg for det i tilegg. Må bare vente litt for puppene er ganske så ømme enda, sikkert fordi jeg har hcg i blodet enda.

 

Fikk sykmelding ut uken, og det var jeg glad for siden jeg har så smerter enda. Ble litt i overkant av fire ukers fravær denne gangen, og det føler jeg på. Synes virkelig ikke det er noe særlig, føler at jeg svikter overalt om dagen......

 

Siden jeg skal gjennom litt utvidede utdersøkelser før neste forsøk, regner jeg med at det drøyer litt. I mellomtiden får jeg heie på deg, for

du skal jo snart igang igjen!! Synes jammen meg vi fortjener å lykkes snart begge to Lenn, nå må vi vel snart ha brukt opp vår del av den dårlige statestikken! Håper det går bra med deg, det er tøft å gå rett på igjen også selv om det er det en så gjerne vil. Slitsomt psykisk og i tilegg med alle disse hormonene som vi reagerer på. Føler at kroppen blir pill råtten også... Jeg får nok prøve å trene litt nå før neste runde, så jeg skal orke å gå igjennom dette. Hormonkiloene har bare sneket seg på siste året også, har vel lagt på meg 7 kilo på de fire forsøkene jeg har hatt i år. PHU, føler meg ikke særlig attraktiv om dagen...

 

Du fortalte at du hadde begynt å skirve ned dine tanker om disse forsøkene på dataen. Det har jeg også gjort denne gangen. Skrev et kort resyme om tidliger forsøk også dagbok fra innsettingsdagen. Tenkte det kunne bli noe fint å ha for vårt eventuelle fremtidige barn også, så det kan forstå hva vi har gått igjennom for å komme dit og hvor sterkt ønsket det var! Gjør meg jo tanker om hvordan et barn vil oppleve at jeg ikke er dets genetiske mor, for det har vi tenkt å være åpen om ovenfor barnet. Derfor tenkte jeg det var desto viktiger for meg å få alle min tanker det i denne dagboken, så kankje vårt valg er lettere å skjønne for et fremtidig barn.

 

Håper du føler deg fit for fight snart Lenn, og at det er din tur nå!

Orker ikke å skrive så mye her inne på sidene nå, men det er godt å ha noen gamle kjente å dele tankene med! En blir litt sliten av hele tiden å innvolvere seg i nye personer, når en har holdt til her så lenge.

Kanskje litt vanskelig for noen å forstå, men så er det nå bare for min del.

 

Stor klem fra

 

 

[*Lenn* :-))]

Kjære Spira!

Det er jammen ikke lett å finne passende ord i en sånn situasjon.

Etter historien din, og en positiv test nå, ja....hvorfor er det ikke mer rettferdighet i verden!!??? *himler med øynene*

Synes det er så fælt, og siden vi "kjenner" hverandre litt nå, og jeg akkurat har gått gjennom det samme, så føler jeg det ekstra sterkt hvor vondt dette er.

Jeg vet at du kommer sterkere tilbake Spira, det vet jeg, men det er bare så håpløst når man er midt oppe i det. Det er som å spille et spill der man hele tiden trekker kortet "rykk tilbake til start". Og nå har du til og med trukket kortet "stå over en omgang".

Det er så...ja jeg finner ikke alltid rette ordene.

 

Man holder på i flere år, og så plutselig når man sitter og skal oppsummere så ser man at man er akkurat på samme stedet!! Enda rikere på erfaringer,og fattigere på penger:o) Utrolig trist å se alt dere har lagt ned av penger. Men jeg håper en dag at vi kan smile litt og si at babyen er verdt det! Verdt alle nedturene og alle økonomiske utlegg. Den dagen SKAL komme, for oss begge!!!!!!!! Litt dårlig beskrevet kanskje men jeg føler det sånn av og til. Hva har skjedd siden vi begynte å prøve? Jo flere SA, en EXU, mange turer til Trondheim...og så hva annet? Ingenting, liksom. Jeg er mer ikke-gravid enn jeg noengang har vært. Og hvorfor kunne ikke spirene våre klort seg fast!!!!!!!!!!!!!!!!!!!????????????

 

Men vi må se framover etter hvert. Det blir vår tur. Jeg har tro på at når vi står på som vi gjør, så vil det belønne seg til slutt. Det MÅ det. Hvorfor skulle det ikke det )

 

Forstår at det blir litt pause fra siden for din del. Det ble nok litt mye på en gang nå. Hvis du vil "skravle", så er det bare å *dytte* tråden vår opp igjen og så ser jeg at du er her )

 

Jeg fikk mensen igjen i forgårs, så nå er jeg på 3.medisindag. Skal på UL fredag om en uke, og forhåpentligvis innsetting i uke 40 og alt går normalt og gull-eggene tåler opptining......

Jeg er SM i en måned til. Var på jobben i går med sykemeldingen og jeg har bare verdens mest fantastiske leder!! Alt hun sa indikerte bare på at hun FORSTO. Jeg kom dit med dårlig samvittighet men gikk derfra med en god følelse!! (satt jo der og gråt litt da..men men)

Så nå er dårlig samvittighet begravet og positiviteten tatt fram igjen. Jeg har en bok jeg leser før hvert forsøk. Hva heter den nå igjen....

Optimistboken eller noe sånt. Av Bjørg Larsen Rygh. Den er veeeldig fin å lese for å lære å se fram, få troen på seg selv og det man skal gjøre og for å mane fram positive tanker. ) Anbefales )

 

Tenker på deg Spira. Skulle ønske du slapp å oppleve dette en gang til.

 

Gooood klem og kos fra din venn )

[*Lenn* :-))]

Like før den forsvant.

*Dytter den opp igjen* og ønsker deg samtidig en god helg )

 

Klem fra