Fler som har vært innlagt pga kvalme?

[Gjest]

Jeg hadde 4 døgn på sykehus før jeg masa meg hjem...er dårlig enda..men fått litt hjelp av Apifran som gjør at jeg i det minste beholder det jeg får i meg...

 

 

Dette er mitt 3 og desidert SISTE svangerskap...aldri vært så dårlig noensinne....det er vondt i magen...har konstant hodepine og humøret er på bunn.. På toppen jobber sambo hele tida så jeg er stort sett alene med unga hele dagene fra morgen til kveld..eldste er 8 år og vesla blir 1 år... Så det er umulig for meg å bli liggende i ro..enda jeg har fått beskjed omat jeg skal ta det rolig til det har gitt seg.. Men det er jo umulig..har jo ingen til å avlaste meg...svigers er i syden..og de må jo jobbe når de kommer hjem...familien min bort for langt unna.. og sambo har ansvar for en butikk... Håpløst hele opplegget!!!!

[tinkelbell]

Hei.

 

Nei, jeg har ikke vært innlagt men er utrolig dårlig. Selv med postafen, det var det legen ville gi meg for å se om det hjalp, så kaster jeg opp det meste - kun frokosten jeg beholder. Er desidert dårligst om kvelden og det sliter iom at jeg har en 3 åring å ta meg av.

 

Noen ganger er jeg så dårlig at jeg lurer på om jeg kan fortsette.... Trist å tenke det....

 

I morgen skal jeg til legen igjen. Har lest om aprifan, men kan du fortelle litt om hvilken virkning det har på deg og hvilke event. bivirkninger det har?

 

Jeg hadde det slik i første svangerskap også, men da tok akupunktur toppene og jeg hadde ikke barn. Nå er jeg langt verre. Forrig gang kastet jeg opp selv i uke 26.

 

Kom legene på sykehuset med andre råd eller muligheter for medisiner? Synes det er rart at man skal måtte leve med det...

 

Hvor lang på vei er du?

 

Jeg er 10 uker og har vært slik siden uke 7 - dårligere og dårligere. Synes å huske at det bedret seg litt i uke 17 sist gang....

 

Håper på svar.....

[123C]

Hei, stakkars deg! Jeg føler virkelig med deg.Har selv ligget inne på sykehuset i 8 dager, ble skrevet ut for 1 1/2 uke siden og er fortsatt kraftig redusert. Vi har bare et barn på 2 år, men det er mer enn nok for meg nå. Ikke er jeg alene med han heller. Pappaen får heldigvis tatt seg en del fri og vi har familie i nærheten som stiller opp hvis ikke. Ikke hadde jeg klart å være alene med han rundt måltider og leggetid. Jeg blir jo gærn bare han ikke kommer med det samme jeg roper på han. Er skyldig tålmodighet for tiden, og jeg som vanligvis er kjent for å være ekstremt tålmodig=) Sliter med mye dårlig samvittighet på grunn av dette. Men man blir tullete av å være så hjelpesløs over så lang tid. Har hatt det i 6 uker nå. Men nå går det bedre med veskeinntaket og maten. Har begynt å gå meg korte turer med hunden nå når junior er sliten og overtrett. Deilig å komme i gang igjen. Men det tar tid!! Med førstemann hadde jeg det samme, men etter 3 1/2 uke sykemelding var jeg tilbake på jobb igjen. Litt redusert, men i grei form. Nå ser det ut til at jeg blir sykemeldt i et par/tre uker til. Det jeg vil si er at jeg synes virkelig synd på deg. Dette er en situasjon som du absolutt ike burde vært oppe i nå. Som de sa på sykehuset til meg også, så var det veldig viktig med ro og ikke presse seg til noe før du er klar for det. Men tvi tvi. Det er nok ingen trøst akkurat nå, men det vil gi seg. Vi har heldigvis ikke en sykdom.

 

Hilsen

[Mayken]

Jeg hadde to innleggelser på sykehus i starten av svangerskapet.

Jeg kastet opp fra uke 7 til uke 18. Gikk ned nesten 10 kilo, og klarte ikke holde på noe, klarte ikke svelge mitt eget spytt en gang.

 

Jeg er nå inne i min siste måned i svangerskapet og kan trøste dere med at den forferdelige kvalmen blir glemt med en gang man blir litt bedre.

Jeg har slitt med kvalme hele svangerskapet og det har kommet tilbake for fult nå, men så lenge jeg ikke kaster opp er jeg fornøyd.

 

Det som reddet meg var akupunktur og homeopat mot svangerskapskvalmen. Funket utrolig godt for meg, og ellers er det søvn, søvn og atter søvn som hjelper. Er jeg trøtt og sliten er kvalmen alltid værre. B-vitamin skal også hjelpe på kvalmen.

 

Lykke til damer

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg var innlagt ca en ukes tid, da tryglet jeg meg hjem, savnet lillegutt så fælt.

 

Jeg tåler ikke afipran, men tar Largactil.

Er straks 12 uker på vei og kjempe lei.

Er også på nivået ALDRI mer gravid etter dette!

 

Jeg er sengeliggende, har en mann som pendler og reiser mye, og livet er helt kaotisk nå.

Largactilen gjør så jeg holder på litt mat og væske så lenge jeg ligger her i sengen, men beveger jeg meg litt så er det rett ut og hilse på doskålen.

Det er jo håpløst å ha det slik og sist holdt jeg på i 7 mnd, så jeg ser ikke lyst på det.

 

Imorgen er lillegutt to år og planen var å la han få fri fra barnehagen og bare kose oss, men det er umulig.

Håper bare jeg kan klare å sitte oppreist et kvarters tid i selskapet på lørdag.

 

 

Og alt maset her om at man ikke skal ta ditten eller datten letter ikke akkurat på den dårlige samvittigheten.

Akupunktur hjalp ikke. På onsdag skal jeg prøve homeopat.

Tror de som maser om at man ikke må ta diverse legemidler ikke har opplevd den kvalmen som er så intens.

Det er snakk om å kaste opp bare man får i seg en teskje vann, og det er ikke særlig god grobunn for en baby i 9 mnd. det heller sa legen.

 

Kaster opp bare 3-6 ganger om dagen nå mot ca hvert 15 minutt døgnet rundt før jeg fikk largactil, så jeg holder kanskje på litt mat, men jeg blir sløv av de, det er litt skremmende i forhold til babyen.

Toalettet brukes for tiden mer til å titte ned i enn å sitte på.

 

Heldigvis så har vi hjelp til å hente i bhg. uten det hadde dette vært helt umulig.

[-live-]

Æsj og fysj og dritt og lort, sier nå jeg bare.

 

Jeg har vært innlagt i 7 uker. Klarte meg hjemme i julen med innlagt sonde hvor jeg tok sondemat og satte saft rett i sonden selv. Dette har jeg drevet med i 2 uker nå, og det er ikke gøy.

Jeg føler med alle som har svangerskapskvalme. Jeg hadde det helt likt forrige gang, så det blir bare to barn gitt...

Og spytt... Bare glem å svelge det. Går ikke. Ihvertfall ikke uten å bli enda litt kvalmere. Og det vil man jo unngå.

 

Forrige gang tok jeg kreftmesisin som heter Zofran mot kvalmen. Denne gangen har jeg brukt Largactil intravenøst og etterhvert Largactil Sirup som jeg har satt rett i sonden. Det har faktisk hjulpet masse masse. Prøvde Largactil tabletter, men uten hell.

 

De som sier at det kan da umulig være så ille at du ikke klarer å spise eller drikke noe vet ikke hva de snakker om. På det verste kastet jeg for eksempel opp en isbit jeg hadde suttet i meg fordi jeg måtte ha litt fuktighet i munnen. 3 minutter tok det, så kom det opp igjen.

 

Det verste for meg denne gengen har vært at jeg har mistet den gode kjemien med datteren min. Hun har selvfølgelig vært mye på besøk på sykehuset, men forholdet vårt er ikke som det var. Nå er hun er pappa-jente, noe som selvfølgelig er fint, men jeg blir jo litt lei meg når jeg ikke får nattakos om kvelden for eksempel. Dette er noe som skal jobbes hardt med når jeg kommer meg litt ovenpå igjen. For jenta mi og jeg hadde et fantastisk nært forhold før jeg ble innlagt. Men men...