April: Oppdragelse?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Fikk meg noe å tenke på da vi var på besøk hos ei venninne med en jente født i juli05 (på ferie i Bergen). Matilde hadde ikke med seg noen egne leker til den dagen vi skulle på besøk, så ble at hun lånte lekene til Ella. Noe de vi besøkte selvsagt ikke gjorde noe av. Men, når Matilde hadde den ene leken ville også Ella leke med denne. Jeg er litt av oppfatningen at den som har leken beholder den til den er lei, og først må "dele" hvis den har hatt den i en evighet og venneungen maser om å få "låne". Mens min venninne var mer på "nå må dere dele" allerede første gangen Ella ymtet frempå om at hun også ville leke med den spesielle leken. Jeg følte jo på en måte vi ikke kunne gjøre noe annerledes siden vi var gjester, men kjente det irriterte meg littegrann. Spesielt siden dette gjaldt hele tiden, og det endte med at vi satte bort leken (en sånn gåbil i plast med diverse funksjoner) så ingen av dem fikk leke med dem (pga krangling). Hva hadde dere gjort?

[Gjest]

Er delvis enig med deg om at den som har leken får ha den til den er lei, men samtidig så er jeg opptatt av at mitt barn ikke skal bli egen og bortskjemt og ikke klare å dele. Jeg hadde kanskje ville funnet en annen, tilsvarende leke til Ella for å prøve å avlede henne først. Ville nok ikke gått inn i situasjonen å sagt at nå må dere dele etter kort tid.

 

Vanskelig dette med oppdragelse, men hadde nok latt de krangle litt om leken jeg. Barn tar igjen med hverandre og det er ikke alltid vi foreldre skal gripe inn for å ordne opp. knuffing og gråting blir det alltid når de er sammen med jevngamle barn.

 

Vi har samme dilemma her i borettslaget vi bor. Det er alltid noen andre barn som vil leke med Ylvas leker eller omvendt. Vi har gjort det slik at vi voksne har funnet andre leker for å prøve å vende bort interessen fra denne ene spesiellt intressante leken. Slik at barnet som i utgangspunktet har leken får beholde den til den er lei.

 

Ingen ekspert jeg, men ville nok ikke irritert meg så mye over venninnen min hvis jeg var deg. Hun er sikkert like usikker på ting som du å mener nok det i beste mening )

[solstjernen - seksbarns mor]

Eg hadde ikke gjort det som mor til Ella nei - men så må eg få si " åååå for et fint navn da - eg og vilee at LillePia skulle hete Ella, men det var ikke min mann enig. Men den siste måneden så spurte min svigerfar alltid om hvordan det gikk med Ella i magen" ååå ja hun kunne godt fått det navnet.

 

 

Eg hadde latt barnet (her Matilde) leke med den gåbilen, skal en lære å dele så må jo andre barn få leke med det barnets leker. For ellers blir det ikke delt. For Matilde hadde nok etter litt mest sannsynlig ville leke med mer enn bare den bilen, og da kunne Ella leke med den.

Og ville Matilde hatt den tilbake så måtte hun ha ventet til Ella hadde lekt med den litt. Slik deler man her i huset.

 

Det er ikke alltid barna syns det er så kjekt, og så fort noen slipper leken det krangles om så er dei raske og plukker den opp. "jippi nå er det min tur" Barna blir som regel ikke enige her hjemme heller, men da har eg den linjen eg går etter. Det gjelder alt fra leker til tv eller data.

 

Så blir dei sure eller grinete, så får dei en kort beskjed at snart er det din tur. Og så går eg vekk fra dei - sitter ikke oppi barnet og "plager"

 

Hold samme linje hele vegen! Ja vet det er vanskelig ja... hehe.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Ja det er nettopp det - jeg vil jo heller ikke at Matilde skal bli bortskjemt og egen. Men merker at hun ikke helt takler det å leke MED andre barn (de leker fortsatt ved siden av hverandre - er du med?), så sånn sett så er det vanskelig å dele (ergo leke sammen) sånn som jeg forstod på venninna mi at hennes hensikt var. Og jeg irriterte meg ikke sånn over henne altså, var mer stress over en situasjon jeg ikke følte jeg behersket/var forberedt på, spesielt ikke siden vi hadde forskjellig fremgangsmåte.

[Gjest]

Vet jo at de kun leker ved siden av hverandre når de er små og dermed er det vanskelig å dele på lekene. Nettopp derfor jeg ville prøvd å fått det barnet som absolutt ville leke med leken det andre barnet lekte med til å bli intressert i en annen leke. Men skjønner godt hva du mener med hensyn til stress og det å ikke være forberedt på en slik situasjon.

[MammaTil NoraOgEmmaOgSander]

Er ganske enig med deg og Pia. Men slik er det tydeligvis ikke sånn hos alle. Var på besøk hos et vennerpar med en gutt på snart 5 år gml (heter Daniel). Nora fikk verken låne lekene hans eller fått dele litt fra hans lørdagsgodteriposen. Han satt bare på sofa og spiste og spiste fra posen sin og så på Disney Channel. Nora skjønte jo at det er noe godt han knasket på og posen hans lå midt på stuebordet hvor Nora kan nå, så jeg måtte flytte posen rundt slik at min nygjerrige datter ikke klare å få tak i posen og finne andre ting å stimulere henne :-(

 

Er jo litt irritert, men skjønner jo at han sikkert ikke er i humør til å dele den dagen. Men hele besøket ble jo litt kjedelig for Nora... Det komiske var at da han var liten havnet ofte han i en sånn situasjon (besøktet en annen familien med en gutt som var 3 år eldre enn Daniel). Jeg tror jeg skal prøve så godt jeg kan til å unngå slike situasjoner senere ved å lære Nora å dele lekene sine med andre barn.