Samboere, økonomi og uenighet ...

[Anonym bruker]

Min kjære og jeg har kommet inn i en ubehagelig diskusjon. Jeg føler at han fortsatt ser på seg selv som et selvstendig individ økonomisk og ikke har forståelse for at han faktisk nå skal leve i familie, med barn om ikke lenge.

 

Han tjener mer enn meg og får blant annet bonus i jobb. Han ser det som "sine penger" åpenbart. Ok at en del går til oppussing av bad, men noe skal han ha til "sine greier". Jeg vil aldri ha den muligheten, siden jeg ikke får noen bonus i min jobb. Han vil spare av egen lønn til ting han har lyst på, mens jeg får mindre mulighet til å spare. Jeg tjener mindre og må nedbetale studielån.

 

Vi har brakt ulikt beløp inn i egen bolig. Hvis vi flytter fra hverandre, vil han få ut en god del større andel enn meg. Det er også slik etter loven, men heller ikke noe problem om man ikke har barn. Med barn, bør jo foreldrene kunne ha mulighet til å kjøpe noenlunde likt bovære - til beste for barnet. Det mener ikke han åpenbart. Han hadde mest fra før ...

 

Jeg er så redd maktforholdet blir skjevt fremover. Hva når han arver og skal disponere mye penger på egenhånd. Hvis det blir slutt, vil han "kjøpe" ut barnet (barna)?

 

Han har absolutt ikke vært av den ugenerøse sorten i vårt forhold, men nå blir jo alt mer alvorlig og vi har hatt noen seriøse krangler. Han blir mer ego ...

 

Hva bør jeg gjøre for å få han til å forstå at ingen er tjent med et "skjevt" forhold og at våre bidrag faktisk er like, selv om samfunnet lønner hans type utdanning og yrke bedre enn mitt ? Vi er begge i full jobb med ansvar.

[MissAntrop]

Dette er jo ikke en ok situasjon å komme opp i. Kanskje dere kunne prate med en økonomisk rådgiver?

 

Jeg og min samboer har også litt skjev fordeling ift lønn. Det vi gjorde var å trekke 25 fra hver vår lønn som går inn på en felleskonto. Disse pengene dekker lån, strøm, mat og slike ting. Det resterende som vi har igjen bruker vi til det vi måtte ønske. Fant ut at dette var en mer rettferdig måte å gjøre det på enn om vi feks skulle trekke 10 000 fra hver vår lønn.Da ville jeg sitte igjen med mye mindre enn han og dermed ville det gå ut over forholdet vårt, bla ved at jeg ikke kunne bli med ute, kino og slike ting. En 25% av det vi faktisk har synes vi er en helt rettferdig fordeling ettersom det tar utgangspunkt i det vi faktisk tjener og sitter igjen med.

[Gaara]

Etter å ha lest dette fikk jeg en del negative følelser om din samboer...beklager, kanskje det er ikke min sak å si det her...men han høres ikke ut som en snill kar. Jeg og mannen min har den samme økonomiske forskjell - han tjener over dobbelt så mye som meg, men vi deler penger likt. Jeg syntes før at dette var veldig ubehaglig...men etter hvert ble vant til dette. Det er jo jeg som bidrar til så mye annet her i huset og forholdet ellers. Alt fra hus og klesvask (stryking og bretting) matlaging (for det meste), planlegging til div. ting som skjer i hverdagen og lig. Det er jo en heltids jobb i seg selv...til og med nå før småen har kommet. Tenk litt på hva det er du bidrar med i forholdet deres...bortsett fra pengene, jeg er sikker på at det blir en del... Ta det opp med ham...krev din lønn for at du rydder etter ham...eller lager ham mat? eller kanskje gjør innkjøp? Uannsett hvordan det går...ikke var bekymret for det med barna...han kan aldri ta dem fra deg.

 

 

[DK+2]

Hei!

 

Kan æ spørre korr gammel samboarn din e? Han høres vældi umoden ut. Men nån gång e jo mannfolk vældi vanskelig. Det her må slite på vældi på dæ, å det e vældi leit.

Æ å kjæresten min har vorre samboera i 2 og et halvt år no, å vi har delt økonomien våres næsten gjennom heile forholdet så og sei. Æ har tjent meir enn han enkelte gång, men no tjene han betydelig mykje meir enn mæ, å vi betale regningen alt ætte som, kæm som har pænga, syns det e heilt greit. Så gjer vi jo tell den andre, om en av oss har lite pænga, så vi dele på alt.

Æ veit ikkje heilt ka slags råd æ kan gje dæ angåanes samboarn din. Han høres vældi sta ut, å egoistisk. Han burde jo skjønne situasjonen, men som æ sei, mannfolk kan være vanskelig å trangsynt eller ka æ ska kalle det.

 

Æ meine no det at e man samboera, så dele man. Greit nok å ville ha litt førr sæ sjøl, om det e nåkka spesielt man spare tell kanskje o.l, men det finnes no grenser der åsså! No som dokker skal ha baby, blir jo utgiftan større, å som du sei, du har et studielån å betale på. Skjønne ikkje koffør ikkje han kan hjelpe dæ me det?? Så blir du fortare kvitt det, om det e slik at han gjerne har litt "til overs".

Trist at det blir så mange krangla av det, du må næsten bære prøve ijæn å snakke me han, eller at dokker snakke me nån andre, ilag, forholdsekspert eller nåkka... nån må jo klare å banke det inni haue hannes! Løkke tell, håpe det ordne sæ.

[oesmamma]

Faktisk synes jeg dere skal ta en tur til en advokat. Få litt råd fra en utenfra og skrive en smaboerkontrakt og et testament hver...

[Gjest]

Dere trenger absolutt å sette dere ned sammen og se på faktiske inntekter og utgifter i forholdet. Hos oss, som i mange forhold der det er barn i bildet, tjener han mest. Ofte fordi kvinnene "ofrer" seg med å gå hjemme med barna i reduserte stillinger osv.

Vi setter av penger hver mnd til en budsjettkonto hvor alle faste utgifter trekkes fra. Lån, husleie, strøm, telefon, barnehage osv. Iom at han tjener over dobbelt så mye som meg, setter han av ditto mer på denne kontoen.(Bonuser osv regner vi ikke som lønn....!) I tillegg setter vi av like mye hver hver mnd til mat(tilsammen 4000,-) og bensin(tilsammen 1000,-) Det vi sitter igjen med disponerer vi fritt til alle andre utgifter. Han betaler bla barnebidrag og hadde tidligere studielån, jeg månedskort på bussen osv....

Anbefaler dere å ta kontakt med økonomisk rådgiver og sett opp samboerkontrakt.

[Gjest]

Hm.. dette hørtes jo ikke ut som en bra økonomisk ordning. Det er jo veldig vanskelig med økonomi.. og ofte et sårt tema.. men er man samboere og venter til og med barn sammen så bør det jo være likt..

 

Selv så tar vi å setter penger viss sum inn på felleskonto og en viss sum inn på matkonto.. resten deler vi på hver vår konto, vi sitter alltid igjen med like mye hver. Uavhengig om han har dratt inn 5000 mer eller jeg har dratt inn mer.. Deler alt likt..

 

Håper dere finner en ordning som passer dere begge!!

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Synes også dette var veldig umodent av samboeren din..Ikke bli fornærmet nå men høres ikke ut som om han er helt tørr bak ørene..

Selv mener jeg at når en bor sammen å har barn blir det for dumt hvis det skal være mitt å ditt...

Samboeren min tjener nesten 3 ganger så mye som meg..Men vi betaler like mye inn på lånet av følgende årsak:HVIS noe skjer så er det like mye begge sitt,pluss at hvis en av oss faller i fra skal ingen av foreldrene våres bare kunne komme å kreve..

Men vi går jo ikke å tenker på at ting skal skje altså

Men uansett...jeg har jo da ikke så veldig mye igjen,å da er ikke gubben vanskelig...korte legger han lett i fra seg,vi har også begynt å tenke på bare felles kontoer...så får vi 2 kort til samme konto så slipper vi å bytte på hans kort:)

[eva luna]

Vi deler alt, selv om jeg er student og han tjener mye mer enn meg. Er vi en familie så er vi en familie. Gjett om hverdagen hadde blitt vanskelig hvis vi skulle sittet og regnet på hvem som skal betale hva.

[Minmai]

Jeg tror dette er en vanlig problemstilling for samboere.

 

Vi har også hatt ganske adskilt økonomi, men vi er enige om at det er liten vits i at to mennesker skal bo sammen hvis de ikke har omtrent like god økonomi. Dvs den som tjener mest må betale mest. Man er ikke likeverdige partnere hvis bare den ene har penger til privat forbruk etter at faste utgifter er betalt. Når man har bestemt seg for å få barn, har man vel også i utgangspunktet bestemt seg for at forholdet skal være varig, for meg er det vel så fopliktende som å gifte seg.

 

I de fleste forhold er det fortsatt slik at kvinen gjør mest husarbeid, og at mannen tar det for gitt. Du bør i hvert fall ikke gi ham noe service på det området. La ham ta hånd om egen klesvask og forlang at husarbeidet skal deles akkurat likt. Det er ingen grunn til at du skal gjøre mer enn ham i huset, selv ikke når du skal ha permisjon. (jeg går ut fra at du skal ha mest permisjon.) Hvis han ikke har tenkt til å bidra noe ekstra økonomisk til fellesskapet, kan han ikke argumentere med at du er hjemme og har bedre tid. Hvis hans penger er hans penger, så er din tid din tid, som du kan disponere helt fritt.

[Chiquita Bananas]

Vi har også samme fordeling, men deler penger likt alt etter hva som skal kjøpes inn og har penger på kort.

Gubben min sparer penger for å lure meg på ferier eller bruker bonusen sin til noe ekstra - noe som alltid gavner begge to...

[Chiquita Bananas]

mente selvfølgelig at gubben din burde kanskje tenke litt samhold enn mitt og ditt.....

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger!

 

Vi har jo også diskutert hva som skjer om det skulle bli slutt - om to år eller ti år. Man bør jo kunne tenke tanken. Det samme at en av partene dør. Da er man egentlig temmelig rettsløs hvis man ikke har skrevet testament. Det er spesielt her det kommer til syne. Jeg mener at selv om loven sier at alt man tar med inn og skaffer til veie underveis er ens eget (det siste blir vanskelig å finne ut, for man kjøper litt her og der og får jo på den måten sameie), så kan man avtale at man eier en bolig likt etter at man får barn, slik at den ene ikke kommer veldig skjevt ut ved salg av bolig og man skal ut på markedet og kjøpe 2 boliger. Det vil jo først og fremst gå utover barnet.

 

Loven, både for ektepar og samboere, legger egentlig til grunn at man er to helt selvstendige økonomiske individer som er rimelig likt stilt økonomisk. Jeg har selv full jobb, men som de fleste vet jobber mange kvinner i det offentlige - som meg, og det betales dårligere. Da er man mer avhengig av at man samarbeider godt på hjemmeplan.