Fødselshistorie!!!

[Anonym bruker]

 

Fødselen starta natt til søndag. Vi hadde gått oss tur om kvelden, jeg var trøtt og kroppen var tung så jeg la meg tidlig. Våkna ti på tre at jeg måtte på do. Mens jeg satt der kjente jeg at jeg hadde mye kynnere, er vel turen som fortsatt sitter i kroppen tenkte jeg. Men de ville ikke gi seg og nå kjente jeg at de ble vondere. Måtte også hele tiden på do og bomme, men riene kom så i ett at jeg ikke fikk gjort meg ferdig på do mellom dem.

Orka i hvert fall ikke legge meg igjen, men lot mannen få sove. Jeg gikk rundt og rundt på gulvet, prøvde pusteteknikken uten å få det til. Fant ikke rytmen.

 

Riene kom utrolig tett, prøvde å lese litt avis innimellom men klarte ikke konsentrere meg om å holde avisen engang.

Jeg kunne ikke huske at det var så vond sist, begynte å grue meg til å ligge i ambulanse til fødestua. Bestemte meg der og da om at denne gangen skulle jeg ha smertestillende, for dette ble jeg ikke å klare uten.

Fikk lyst å dusje, det gjorde jeg flere ganger ved forrige fødsel og hadde vært SÅ deilig. Henta meg ei ren truse på soverommet, lista meg til og med for ikke å vekke mannen!!

 

Det fantes ikke deilig å dusje, klarte ikke å stå rolig lenge nok. Måtte bare hive en handduk rundt meg for nå måtte jeg på do igjen. Da jeg tørka meg var det en blodstrek på papiret. Oida, tenkte jeg, kanskje lurt å ta en kjapp telefon til jordmora... Gikk opp da(vi har dusjen og toalett nede så det ble en del gåing i trappa med rier...) Skulle til å ringe helsesenteret for å høre hvem som hadde vakt da det slo meg at jeg burde si fra til mannen, han fortjente da såpass! Han var snar å våkne. Jeg tok en kjapp titt på klokka og det hadde gått akkurat en time.

 

Heldigvis var det "min" jordmor som hadde vakt, jeg ble letta for visste da at hjelpa var nær, hun bor bare ti min unna oss. Hun spurte om hvordan jeg hadde det og jeg svarte så godt jeg kunne, jeg hulka og var helt på gråten. Jeg skal komme med en gang, sa hun.

Ble letta da, men litt panikk også. Jeg for jo og løp tilnærma naken rundt i huset, hadde bare nådd å slenge på meg ei t-skjorte etter dusjen.

 

Prøvde å få ei truse på om ikke anna ....slettes ikke lett med rier som herjer kroppen, det vet de som har prøvd! Mens jeg gikk rundt omkring så gikk vannet, mens jeg måtte på do igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg var på do i løpet av den timen, men det var mange! Jeg fikk bare til litt hver gang og var redd for å presse for mye også. Trusa var blitt våt, så den kasta jeg. Stappa handduk mellom beina i stedet. På tur opp trappa fra do kommer jordmora, var gått et kvarter siden vi ringte. Vi kom oss opp på soverommet, jeg la meg i senga så ho fikk sjekka meg. Hun kjenner godt etter, jeg ser på henne og tenker "nå er det sikkert bare en cm åpning ....ble ordentlig overraska når ho sier "her er det full åpning, vi kommer oss ikke noen steder".

Da ble jeg letta, da. Har aldri vært så skremt og så glad på samme tid!

"kan jeg presse nå?" måtte spørre for å bli sikker...

mann min rygget bakover da han hørte det, han ble skremt!

Vi måtte flytte oss inn på stua, badet var for lite og soverommet for kaldt.

 

Etter kontrollene huska jm at jeg ønska å føde på kne nå også. hun og mann min ordna puter på gulvet foran godstolen i stua, jeg prøvde å stå på kne der men det var så vondt at jeg spratt opp igjen like fort. Gikk omkring til neste rie kom, da var jeg ved trappeoppgangen så der stoppa jeg og holdt meg fast på halvveggen som trappa er festet i. Der var det behagelig å stå så jm flytta bare handdukene og resten av utstyret dit. Hun hadde kontaktet ambulansen før hun kom til oss så den kommer mens det står på. Jeg registrerer et sted at de kommer opp trappa, men har mer enn nok med å presse og rope litt. De holder seg i alle fall helt i bakgrunnen. Etter noen pressrier, ca et kvarters tid så blir gutten født. Jm ber ambulansesjåføren om å få med seg tidspunktet.

 

Det har nå gått halvannen time siden jeg skjønte at det var fødsel på gang!

Jeg står på kne og får holde han, jm skal til å sette den sprøyta i låret for å få morkaka fortere ut. Da kjenner jeg at lårmusklene er HELT stive, det kommer til å gjøre vondt å bli stukket der nå!! Jeg ber henne vente så jeg i alle fall får satt meg ned på gulvet. Merkelig nok så synes jeg den var verre enn riene.... Sikkert fordi den føles så unødvendig der og da!

 

Jm mener jeg bør sy et sting men det kan vente til vi kommer til fødehjemmet hvor det er bedre forhold. Jeg blødde lite under fødselen men følte veldig for en dusj før vi skulle dra. Jm ser litt rart på meg, hun kan strekke seg til at jeg kan skylle av meg i badekaret oppe men å gå helt ned i dusjen vil hun ikke. Hun følger meg på badet, skal jo få med seg hvor mye en blør osv. Jeg får på meg litt klær og har heldigvis noen bind igjen fra før jeg ble gravid. De andre får pakket tingene vi skal ha med oss i ambulansen, sjåføren spør jm om han skal ta inn båra til meg men hun svarer "det trengs ikke, hun er så sprek så."

*Ble litt stolt av meg da...*

 

Gutten pakker vi inn i tepper og han får ei lue på seg.

Turen i ambulansen ble utelukkende positiv, det var så godt å kunne ligge der og nyte synet av gutten i stedet for å ligge i smerter! Jm ble med oss og fikk sydd meg, hun sydde to sting for å være på den sikre (les pene) siden. Barnepleieren stelte gutten imens, han var 3490g, 49 cm og 35 rundt hodet.

Vi lå på fødestua en stund, jeg fikk servert litt mat og prøvde å amme han for første gang. Ba selv om å få oss et rom å være på, jeg ville bare hvile ut, prøve å få sove litt. Så trilla de senga mi mens jeg gikk selv etter og trilla babykurven... Da var de overraska over hvor sprek jeg var, det var ikke ofte det skjedde! *stolt*

 

Nå er fire måneder og en aktiv krabat. Jeg har kjempelyst på en til så snart som mulig, men mannen vil vente litt. Vi får se hva det blir til, ikke i år –det er sikkert!

Klem fra (og takk for at du har tatt deg tid til å lese min historie!)

 

[ღVi treღ og en liten spire]

det var en kjempefin fødselhistorie:) kos deg masse med krabaten din:)

[Hildemor26]

Kjempe fin historie altså! Tenk så fort alt gikk.

Masse lykke til videre til dere alle:)

[Gjest]

Gratulerer så mye!!

Det var en fin historie:-)