Til Nickie_9pp_etter_3sa og andre med flere aborter.. (Langt)

[Vibeke28(fått to jenter)]

Jeg har selv gjennomgått 3 aborter. 3 på halvannet år. Jeg begynte å gi opp håpet om å i det hele tatt komme over uke 10. Hver gang jeg testa positivt fikk jeg en bismak! Og når den siste aborten var et faktum så sleit jeg leeenge. Mer enn jeg har sagt til noen. Jeg har grått, vært sint, noen ganger rett og slett deprimert.

Jeg så gravide mager overalt. Lykkelige mødre med barnevogner. Mange ganger ville jeg gå bort og hyle: Vet du hvor heldig du er?????

 

Jeg fikk Metformin og etterhvert Pergo (siden syklusen min plutselig bestemte seg for å bli uregelmessig). Metformin gikk fint, bare litt diare. Det kunne jeg leve med. Pergo derimot reagerte jeg kraftig på. Så vi valgte å ikke bruke Pergo mer enn den ene pp. Så gikk tida da.. Syklusene ble mer og mer uregelmessige. Jeg ble mer og mer frustrert og sinna!

 

Så bestemte vi oss for nok en gang hoppe på Pergo-toget. Til tross for hvordan jeg reagerte på dem. (Ble deprimert, tvangstanker osv) Vi skulle bare prøve en pp med el-tester før vi skulle hente Pergoen.

Jeg bestilte el-tester og fikk dem når jeg var på dag 32 i syklusen min. Det var ikke uvanlig for meg å ha lange sykluser.

 

Testemanien tok meg og jeg tissa på pinnen! Til min store overraskelse viste el-testen positivt. Jeg prøvde å ikke få så store forhåpninger men visste at det KUNNE bety graviditet. Jeg gikk ut til mannen min og viste testen. Han var helt rolig og sa han kunne kjøpe en Cb til meg.

 

Når testen viste positivt trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg var i sjokk rett og slett. Hadde vi klart det helt på egenhånd???

Jeg tørte ikke tro på testen så jeg tok to til. En ny Cb og en New Generation. Begge viste positivt.

 

Det første jeg gjorde var å ringe legen min og KREVE hjelp. Det hadde jeg rett på, jeg hadde 3 registrerte aborter.

Jeg hadde undersøkt en del. Og visste om blant annet Crinone, pluss å fortsette med Metformin. Det hadde hjulpet andre jenter!

 

Etter langt om lenge fikk jeg Crinone. (Legen min hadde ikke hørt om det, og heller ikke gyn på sykehuset jeg sogner til!!!!) De hadde det ikke engang på apoteket her. Men snille apotekerdama hjalp meg. Hun hadde slitt selv nemlig. Hun fikk Crinone inn samme dag. Det var dyrt, over 500 kr for 15 sprøyter, og man skal ha 1 sprøyte per dag til man minst er 10 uker gravid.

 

Fikk ul i uke 7 som viste et hjerte som slo! Kom igjen på ul i uke 12 som viste en aktiv krabat. Og igjen i dag, i uke 16 så vi et fint knøtt, en liten minibaby!!

Jeg har ikke kommet så langt i et svangerskap siden jeg fødte datteren min i 2001! Jeg velger å tro at det skal gå bra denne gangen. Om det var Crinonen eller Metforminen aner jeg ikke. Kanskje det bare var min tur??

 

Dette ble veldig langt.. Men jeg ville vise dere at man kan få det til! Ikke gi opp selv om jeg vet det er lettere sagt enn gjort!

Og stå på krava! Ikke finn dere i å bli avfeid av leger som kanskje bagateliserer deres tap. Det er et forferdelig slag i trynet når man mister gang på gang. Ingen som ikke har opplevd det selv vet hvor jævlig det er å blø ut det som skulle bli en baby!

 

Ønsker dere alle lykke til og positive tester. Når vi har født våre etterlengtede nurk vil alt være verdt det...

 

Mange klemmer fra

[Vibeke28(fått to jenter)]

Forresten.. Jeg har aldri fått svar på hvorfor jeg mista.. Uflaks sa de..

[Elise29]

For en utrolig historie )

Det må være grusomt å miste så mange ganger. Selv har jeg en registrert SA, men har sterk mistanke om at jeg har mistet 2 ganger tidligere også, men da før jeg har testet positivt.

 

Det er kjempefint å få slike lykkelige historier og jeg håper virkelig at alt går bra med deg nå! :-))

 

Lykke til!

[Mallami fikk gutt 21.feb.]

Unner deg så mye at det går bra denna gangen!

 

Historien din er utrolig lik min, med 3 SA/MA på et år, og fortvilelse over å se absolutt "alle" gravide mager og barnevogner som fins i tida etterpå.

 

Nå er jeg også 16 uker på vei, og gleder meg stort til UL i oktober :-)

 

Sier meg helt enig med deg; alle bør stå på krava og bruke helsevesenet når det trengs!

 

Lykke til videre i svangerskapet!