ANG herpes...

[Anonym bruker]

Jeg har herpes og venter nå barn..jeg sliter bare så inmari fordi jeg ikke har sagt til min sambo at jeg har herpes.Jeg har så å si aldri utbrudd lenger, men jeg vet jo at viruset ligger latent å lusker i ryggmargen.Og jeg har lest at man kan få medisinsk behandling før fødselen for å minske sjansene for utbrudd. Men jeg tørr ikke si det til noen. værtfall ikke nå når det har gått så lenge. Burde fortalt han det med en gang, men jeg skammer meg så over sykdommen at jeg ikke har turt, jeg har unngått og ha sex når jeg har hatt utbrudda bare. Kjenner symptomene så godt nå at jeg merker når det er på gang. Virker ikke som om jeg har smitta han værtfall.

Men det er jo det med at man må ta keisersnitt om man skulle få utbrudd under fødselen, jeg burde jo gjøre sykepleierne obs på sykdommen, men min kjære skal jo være med på fødselen, så hvordan skal jeg få sagt det da??

 

Faen at jeg er så pysete. Men jeg klarer ikke si det! Hva vil han tenke om meg da som har gått bak ryggen hans om noe sånt!?

 

HJELP Meg..hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Du måste berætta det! Det ær mycket farligt før barnet om du har utbrudd/tendens till utbrudd och skall føda vaginalt! Barnet kan inte hantera viruset och kan få allt från hjærnskador till i værsta fall dø!! Tænk øver detta så tror jag det blir lættare før dig att berætta. Sedan kan jag berætta en annan ting: din sambo ær redan smittad. Du smittar æven nær du inte har utbrudd. Så om han inte redan haft utbrudd (utan att berætta før dig kanske....) så ær det bara en tidsfråga innan han får det. Och om du DÅ inte har berættat det så kan du i værska fall både mista barn och sambo.....

 

Lite krass i tonen kanske, men du har alltså inget val! Detta kommer gå bra!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

http://www.lommelegen.no/svar/svar10394.asp

[Anonym bruker]

Har ikke akkurat samme problem jeg.. men litt lignende.. Jeg vet ikke om jeg har herpes da.. Det eneste jeg vet er at jeg har noen sår i underlivet som jeg ikke hadde før jeg traff kjæresten min.. Men jeg tør ikke gå til legen med det jeg da.. Syns det er litt flaut.. Kjæresten min har ikke testet seg, men har sagt han skal gjøre det når han kommer tilbake til Norge, men det blir jo ikke før etter fødselen da.. Huff... vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg..

[Anonym bruker]

Isj, skjønner. Synes også det var drit kjipt å fortelle det til legen, ennå han sikkert har hundrevis av pasienter hvert år med samme problem. Men de har taushetsplikt, så det er bare å få kommet seg til legen å ta en sjekk..

Når jeg skjekka det, så var legen veldig allright å ha med å gjøre, borsett fra den prekenen om at jeg BURDE brukt kondom!

-Litt seint å si når skaden allerede hadde skjedd.

 

Huff. jeg HATER den drittsjukdommen.. Har jo ikke hatt utbrudd på lange tider, men jeg kommer vel ikke unna og fortelle sambo det, med tanke på fødselen etc.. jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det.

 

Før vi blei sammen snakket vi nemmelig om kjønnsykdommer, og da sa jeg at jeg ikke hadde hatt noe før.. For jeg viste jo ikke at jeg senere skulle komme til å bli sammen med han her..Og føler at det har gått for lang tid til at jeg kan si det nå. Burde jo vært annsvarsfull nok til å fortelle om det fra dag Èn, men var så redd for hvordan han skulle reagere på det da..arg..dette gjør meg sprø!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at jeg burde vært mer forsiktig..Da jeg ble sammen med kjæresten min, spurte jeg han om han hadde noen sykdommer, noe han sa han ikke hadde. Men jeg har jo fått visst senere at det korrekte svaret er at han ikke hadde merket noe til noen sykdommer, for han har jo ikke tested seg. Ikke det at han visste hva noe om slike sykdommer heller... Første gangen jeg ble bekymret var da han fortalte at eks-kona hans hadde fortalt at hun hadde hatt sex med veldig mange.. Det er jo ikke sikkert han har noen sykdommer.. Det eneste jeg vet er at de sårene har jeg aldri hatt før... Vi ble jo enige om at vi kan teste oss da han kommer tilbake til norge, men det blir jo ikke før fødselen, så når jeg da leser hvor farlig dette kan være for babyen...... Blir jo bekymret.. En annen ting er at da jeg var sammen med eksen, gikk vi og testet oss, bare for å være sikre på at ingen hadde noen sykdommer. Ingen av oss hadde noen da.. Så derfor å komme tilbake nå enda en gang..... Tenker legen vel må lure på hvor dum jeg er eller noe slik.... (er vel det jeg er også da, som ikke har vært mer forsiktig.. men ville vel tro det best eller noe slik....)

[Anonym bruker]

Hei hei,

 

jeg har også herpes, men har ikke hatt utbrudd på mange år. Jeg tok mot til meg og fortalte det til kjæresten min før vi ble sammen, og han skjønte ikke helt problemet (og da hadde jeg gått å vært kjempenevrotisk i lang stund og grudde meg som en hund.) Har vært sammen med han i over to år, og han har aldri hatt utbrudd. Det jeg vil si til deg er at herpes er kjempevanlig 90% av alle voksne har herpes på leppene og 20-30% av voksne har det i underlivet:) Men det aller fleste får ikke utbrudd, så da er det bare oss som pynter oss med utbrudd en gang i blant som har kunnskapen:)hehe. etter all sannsynlighet så har kjæresten din det allerede, og man kan aldri vite hvem man fikk det av (fordi det kan ligge latent i mange år) og man kan smittes selv uten symptomer. Herpes er ikke farlig, det er bare litt irriterende. Så hvorfor skal man bekymre seg så utrolig over en ting man ikke kan rå over?

Dette vet legene og helsepersonell. De vil ikke dømme deg, det kan skje den beste:)

I forhold til kjæresten din så er det jo ikke sånn at man går rundt med en sjekkliste over hva folk har av virus og ikke. (kanskje foruten HIV). Ettersom de aller fleste ikke vet de har det så blir det en sjansespill uansett. Og ettersom han ikke har hatt utbrudd er han da altså en av de heldige som ikke får utbrudd og dermed er "immun".

Cheer up og lykke til:)

klem

 

 

[aeon]

Altså...du kan ta en spansk en og si at det nylig har blitt oppdaget.....Jeg har det jeg også og akkurat nå så har jeg utbrudd....nr 2 i svangerskap...pleier ikke ha utbrudd i det hele tatt!!! Og jeg er nå 26, fikk det i den heldige alder av 18...oi som vi betaler for morroa. Har nå sjekket og snakket med både lege og jordmor....og angående den svenske skremselspropagandaen så ville jeg tatt det litt mer easy! Det er ikke samme alvorlige problemer som før fordi man har kommet litt lenger i utviklingen...men du må få skrevet på helseattesten at du har det. Utbrudd kan jo være skjult i vagina uten at du merker det...og u trust me på at hadde kjæresten din hatt det ville han merket det!!!! Man får utbrudd fra 3 til 6 mnder etter smitten...det er i hvert fall det jeg har lest. Og jeg har lest myyye!! Legen og jordmora mi sier jeg ikke skal bekymre meg, helsepersonellet vet hva de skal gjøre! Lykke til!!!

[Anonym bruker]

ja, men hvordan skal man forklare at man "nylig har oppdaget det?" for den tanken har jo streifa meg kan du si, skjønner bare ikke hvordan man skal få fortalt det..

 

"Hei kjære, var hos legen i dag, og hun tok en test, og der blei det påvist at jeg hadde herpes"

.....er ikke den litt....drøy??

"så derfor må jeg skrive det på helsekortet, sånn at de er ops på det når jeg skal føde, for det kan være litt køddig å føde vist man har førstegangsutbrudd"

...jeg har jo hatt utbrudd før, og da er det jo ikke sååå farlig heller etter som jeg har forstått..

 

jeg har lest MYE om det jeg også, var så heldig å få herpes første gang jeg hadde sex. LUCKY ME.. men jeg har jo lært meg å leve med det, får sjeldnere og sjeldnere utbrudd og får ikke lenger vondt når jeg har utbrudd, så jeg bryr meg egentlig ikke om det lenger, men hadde det vært han som hadde fortalt at han hadde noe, og ikke har levd med det eller lest om det, så hadde jeg jo sikkert blitt skremt..

 

er bare så redd han skal frike helt ut osv..

hvordan fortalte du det????

 

tusen takk for svaret ditt forresten=)

 

[Anonym bruker]

Hei du. Har lest gjennom all korrespondansen her siden du først skrev innlegget ditt. Jeg føler jeg er i litt samme situasjon som deg; bortsett fra at jeg oppdaget at jeg har kjønnsvorter, og ikke herpes. Men kjønnsvorter er også et virus som ligger latent i kroppen lenge, og har ofte utbrudd i forbindelse med graviditet; så jeg føler det er litt likhetstrekk, og vil gjerne få dele min erfaring med deg;) Jeg er 25 uker på vei, og oppdaget vortene på en fredag kveld for et par uker siden. Forsto ikke hva de utvekstene var for noe, så jeg dro til legevakten tidlig neste morgen ( litt hysterisk, he-he). Fikk etterhvert time på Ahus og fikk vite at dette ikke kunne behandles mens jeg var gravid. Jeg følte meg så skitten og tarvelig, og helt desperat. Så jeg dro hjem og klippet av de største vortene! Ikke å anbefale;)- gjorde sinnsykt vondt og blødde mye. Ikke det smarteste jeg har gjort i manns minne, men fortvilelsen tok overhånd. Da jeg fortalte min samboer om vortene ( rett etter jeg hadde vært hos legevakten ) var jeg veldig redd og følte meg som en skjøge. Men vet du hva han sa? "Kan like så godt være jeg som har båret på viruset som deg vel". Fordi mange jo ikke har utbrudd, men likevel har viruset, så kan de være smittebærerne så vel som den som har utbruddet! Skjønner du hva jeg mener? Selv om du vet at du har hatt det før du traff din nåværende samboer, så er det faktisk mulig at han også kan ha hatt det på egenhånd uten å vite det... Som en av de andre som har svart her sa; det er ganske vanlig med herpes, og mange vet ikke at de har det en gang! Kanskje kan det hjelpe deg å tenke at dét at du er smittet er tilfeldigheter, og alt er ikke din "skyld". Min samboer hadde ingen problemer med å forstå at man kan ha båret på viruset lenge før det evt. slår ut, og at graviditeten ofte utløser det. Kan du ikke bare si at du ikke visste at du hadde det før dere ble sammen, men at det nå er kommet utbrudd pga hormonene i graviditeten? Tror han vil forstå det;) Huff, ble litt langt dette her, men jeg vil så gjerne få hjelpe deg litt. Håper du klarer å få noe ut av alt jeg skrev. Masse lykke til; krysser fingrene for deg!!!!

[aeon]

Nei enkelt vil det da ikke bli å fortelle....hvis man skulle ta en hvit en da, så må man jo si at man har hatt plager, men såpass minimalt at det ikke har vært til bekymring...sant? For det kan man jo ha...jeg hadde det da en god stund før jeg fant ut at det virkelig var det...pga udugelig lege og veldig sjeldne utbrudd. du kan jo fortelle at du har hatt anelse om at det var noe, men jeg f.eks. kan av og til ikke skille mellom soppinfeksjon og herpes. Nettopp fordi det klør så inni helvete og jeg sprekker fort opp osv.

Var vel dønn ærlig med samboeren når jeg traff han...og ja...han friket litt ut...av diverse årsaker..hehe...laaang historie...har jo en liten fortid som de fleste andre. Det jeg tror er viktig er at på en eller annen måte må du jo si det...tenk om han skulle finne det ut av seg selv...vet ikke hvor lenge dere har vært sammen? Men noe må du jo si vøtt. Og i hvert fall til legen....det går kanskje an å snakke med henne om det hele...at han ikke vet det og sånn....hvis du har en lege som man kan snakke med da....

 

Huff....kjinky situasjon det der assa. Men du må nok bite i det sure eplet før eller siden....verre hvis han plutselig blir smittet da....for det kan jo skje, da vil det jo i hvert fall bli bråk. Er han en oppegående fyr så ksulle vel dette ordne seg...dere skal jo ha ett barn sammen!!!! Han elsker jo deg!

[Anonym bruker]

Ja, jeg får nok bare bite i det sure eple, skulle han bli forbanna så får han bare bli det, han har jo på en måte lov til det, men jeg har jo ikke akuratt bedt om å få herpes da. Det fine er jo at jeg lever et normalt liv med et normalt sexliv, og det VET jo han like godt som meg, å det bør jo virke litt avskrekkende på ham også.

Er bare redd for at jeg skal ødelegge sexlivet hans fordi han kanskje kommer til å tenke på det hvergang vi skal ha oss eller noe.. Men det vil vel uansett gå over etter en stund, når han innser at alt egentlig er som før..

huff, nei, jeg får prøve å manne meg opp i kveld og fortelle det!!!

(*tøff i tryne nå, men spørs om jeg er det i kveld..*sukk*)

 

tusen takk for svar forresten:)))))))) det satte jeg utrolig pris på! Godt å høre hvordan folk i liknende situasjon har takla problemet..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

faen anonym, nå skrev jeg DET LANGE INNLEGGET til deg også kom jeg borti en knapp, så forsvant ALT!!!

 

orker ikke skrive på nytt nå, men skal gjøre det seinere. uansett: tusen takk for et flott innlegg og lykke ønskningene, de kommer godt med skal jeg love deg!!!

 

skriver svar seinere jeg. god bedring med vortene forretsen!!!

[hæppi;)]

Hei, "meg" igjen som skrev om vortene;) Ang. det å være redd for at han skal tenke på det hver gang dere har sex, så vet jeg AKKURAT hvordan du har det. Jeg tenkte at samboeren min ville synes jeg var ekkel og bare kjenne vortene, og hvertfall ALDRI gi meg munnsex igjen ( bu-hu;). Og den følelsen satt i litt; vi hadde ikke sex på mange dager; men det var grunnet mine bekymringer og ikke hans. Jeg tilla han tanker og følelser som jeg hadde, men som ikke nødvendigvis var hans. Og tiden var den beste hjelpen. Nå har jeg funnet ut at det er viktigere for meg å ha sex enn å være "stolt" og ikke la han røre meg. Er på en måte litt ego i sengen for første gang i mitt liv; tenker at jeg vil ha nytelse og da får det bære eller briste med tanke på evt. bekymringer;) Har faktisk fått et bedre sexliv av dette; selv om jeg naturligvis skulle vært de nydelige vortene foruten, he-he.

Ang. det su skrev om at samboeren din fikk helelr bare få bli sint hvis han ville det, så synes jeg faktisk ikke han har noe rett til det. Herpes er kjempevanlig, og med mindre han var en jomfru i sølibat før han traff deg, så kunne det likeså godt vært han som hadde hatt de! Og det at du ikke har fortalt det er også svært vanlig; og der vel ikke som om han ville slått opp med deg bare fordi du har herpes selv om du hadde fortalt det allerede den gangen? Så det er bare tidspunktet som egentlig er en faktor her; resultatet for han er jo det samme uansett! U see?! Fortell meg gjerne hvordan det går; krysser fingrene mange ganger for deg;D

[Anonym bruker]

Hei på deg og takk for nok et svar!

Nå skal jeg fortelle deg: I går kveld, mannet jeg meg opp og bestemte meg for å fortelle det, det har jeg jo gjort 1000 ganger før også, men forskjellen i går, var at jeg faktisk GJORDE det!!

Og vet du hva, jeg hadde jo INGENTING å frykte, for gutten min tok det jo så fint!

Første reaksjonen hans var "Åja, men æ'kke det ganske normalt å ha det a?!"

Også fortalte jeg hele greia, hvorfor jeg hadde venta så lenge med å fortelle det, om hvor ofte jeg hadde utbrudd og litt sånn forskjellig også klemte han meg bare hardt innatt seg og sa at jeg ikke skulle bekymre meg, og som han sa "Vi har jo vært sammen lenge nå og jeg har ennå ikke merket no til det, så dette går kjempe bra. Skulle jeg få utbrudd noen gang, så kan det jo sikkert behandles!"

 

Åh, jeg er så letta jeg!!!! akuratt som 20 kg har letta fra skulderne mine!! Er så glad han tok det så greit! Spurte han om han kom til å se på meg som ekkel og skitten når vi hadde sex, å da begynte han bare å le, og sa "selvfølgelig ikke kjære, elsker deg like høyt som før og jeg kommer ikke til å tenke noe på dette her jeg"

 

Åhhh, hadde du vært her nå så skulle jeg gitt deg verdens største klem! Det var du som fikk meg til å manne meg opp til å fortelle det! Tuuuusen takk snille deg!! =) Håper alt står fint til med deg!!

 

 

[hæppi;)]

Jeg tror nok jeg er litt hormonell; for nå gråter jeg en skvett;) Så nydelige disse mennene våre viser seg å være hva?! Så glad jeg er på dine vegne; kan tenke meg at du er lettet nå ja, he-he. Veldig stolt og glad over at mine innlegg hjalp deg, og synes det har vært kjempespennende å få følge utviklingen. Masse lykke til videre i svangerskapet, og hvem vet, kanskje vi "snakkes igjen" en annen dag?. Signerer med nicket mitt nå jeg. Er for det meste inne på 2. trimester.... Ha en flott dag med dine senkede skuldre;)

[Anonym bruker]

næmmen, så søtt da. =) *Tørke tårene vekk fra kinnet ditt* =))) oiii, snakker om, nå kom det en tåre her også! Haha, gravid-hormoner altså, de er virkelig noe for seg selv!

Ja, vet du hva, jeg er så mektig imponert over mennene våres! Utrolig flott måte de har vist seg å takle det på. Har lyst til å gi sambo en ekstra oppmerksomhet i dag, siden han tok det så fint, synes han har fortjent det. Får lage biff til middag eller noe=)

En ting vi værtfall må, er å ta godt vare på dem, trur ikke sånne menn vokser på trær.

 

Tusen takk for alle lykkeønskninger! Og hjelp! Du har virkelig vært som en liten reddende engel=)

Har hatt et drømmesvangerskap så langt, så satser på at det går fint den lille kneika som gjennstår også, hvordan har ditt vært? Spørs om jeg ikke skal ta en titt på 2 trimester og finne deg da. Kanksje jeg skal røpe nicket mitt jeg også... jeg kan gjøre det på 2 trimester..

 

håper vi sees der=)

 

[Anonym bruker]

Fra en anonym til en annen:

Jeg har herpes2, fikk det av munnsåret til min daværende kjæreste. Har så og si aldri utbrudd mer, men vil bare fortelle hva som skjedde da jeg fødte mine to barn:

Jeg sa ifra til legen og jordmor - forskjellige i de to svangeskapene, og de sa ALLE at det ikke var noe å stresse over; at man bare følger med når fødselen nærmer seg, og hvis man er usikker, tar en pillekur med Zovirax før termin, så går der så bra:-)! Tror IKKE de hadde vært så rolige hvis barnet kunne 'få hjerneskade eller i verstefall dø'. Tror det blir litt krismaksimering! Så...du trenger jo ikke engang fortelle han gutten din om det før du føler deg forberedt på det....kanskje etter fødsel? Men det er viktig å fortelle ham det- ikke minst for din egen skyld! Lykke til!

 

Dobbelanonym

[Anonym bruker]

Oooops... leste akkurat at du allerede har fortalt det. Så bra! Ville egentlig bare berolige deg mht fødsel.

 

Dobbelanonym

[aeon]

Ha det var det jeg sa!!!! Så utrolig bra....uansett....gutter tenker ikke så mye når de har seg....hehe....de konsentrerer sseg om en ting, eller to, om vi har det godt og hvor godt de har det!! Vi er utrolig forskjellige der tror jeg..i hvert fall i forhold de de fleste menn.

 

jaja...alt gikk jo bra til slutt....vi må jo snart slutte å bekymre og analysere absolutt alt..hehe

[Anonym bruker]

ja, det gikk over all forventning bra! Og glad er jeg for det! )

Ja, vi kvinnfolk er udugelige av og til, analyserer, gransker og bekymrer oss over enhver detalj.

-Men det er vårt lodd her i livet sier min kloke mor. hehe

 

Men gud så befriende det var å få fortalt det!

Takker for all hjelp jeg har fått fra dere=)

Hadde ikke turt vist dere ikke hadde fortalt deres erfaringer med det trur jeg.

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

måtte bare lese linken å høre hvordan det gikk med deg:) det var jeg som skrev om da jeg fortalte det til kjæresten min før vi ble sammen. (langt opp). Stolt av deg! Det er virkelig ingenting å bekymre seg over, og med årene så blir du helt cool om det:) Det er så vanlig, og ingen grunn til krisemaksimering.

 

klem klem

[Anonym bruker]

til dere som ikke vil si det til kjærestene deres:

herpes kan smittes når som helst men kan gi utbrudd fra et par måneder etter smitte, opp til flere år etter smitte eller -- aldri! jeg har det, men vet ikke når jeg har fått det. det er det kjipeste å ha, men det er kjempevanlig.

bare si at dere oppdaga det nå nylig, eller har vært usikker på om det var\er det eller ikke- d må jo diagnoseres av en lege.

 

bare fortell det uansett!

 

 

[Anonym bruker]

Vil bare si meg enig med anonym oppforbi... Jeg fikk herpes av en annen mann enn kjæresten min, men jeg fikk utbrudd en god stund inn i forholdet til min nåværende mann. Det hadde da ligget latent i kroppen min i flere år. Jeg fortalte det til kjæresten min, noe som var grusomt før jeg fortalte det, men veldig bra etterpå. Jeg følte meg skitten og fæl, men jo mer jeg leste om det og pratet om det til kjæresten min, jo bedre ble det. Han gikk til lege og fikk endel informasjon. Han ble fortalt at han sannsynligvis allerede har fått viruset av meg, men at han kanskje aldri får utbrudd. Vi har vært sammen i 4 år og han har ennå ikke fått viruset. Heldigvis! Men jeg tror aldri jeg ville tilgitt meg selv om han hadde fått utbrudd uten at jeg hadde fortalt ham at jeg hadde viruset. Nå er det jo liksom litt "begges skyld"; han vet hva han begir seg utpå... Fortell det så snart som mulig allesammen som ikke har fortalt det til mennene deres! De takler det som regel bedre enn hva vi tror...

[Gjest]

hei! jeg er i AKKURAT samme situasjon som deg. jeg fikk herpes med den første sex-partenern jeg hadde. jeg var 14 år gammel da.. ung og dum! nå som jeg venter barn med samboern min veit jeg ikke hva jeg skal gjøre. han kommer sikkert til å hate meg for at jeg ikke fortalte det i starten, men jeg skammer meg, på lik linje med deg.

 

men det jeg tenkte på, er at.. fastlegen min har jo all data om meg, han sjekker jo sikekrt profiln min når jeg kom å sa at jeg var gravid. så han er vel klar over herpesen?

 

har du foresten fortalt kjæresten din at du har herpes nå?