Skal jeg høre på han, og ta abort?

[cubra]

Vet akkurat hvordan du har det, typen min reagerte akkurat som din og sa at hvis jeg valgte å beholde barnet så ville han aldri ha noe med det å gjøre. Hele livet hans ville være over sa han. Har tenkt å tenkt på hva jeg skal gjøre, å grått mang en tåre. Har aborttime neste uke, men vet at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Amathea er å anbefale, de er der bare for sånne som oss, og kan hjelpe mye, de har blant annet svangerskapskurs for alenemødre og alenemødretreff. En venninne har sagt at det kan være lurt å gå på UL å se "barnet", at det blir lettere å ta et valg da. Jeg har tenkt til det, og hvis barnet er friskt har jeg bestemt meg for å være sterk å beholde barnet. Er du fortsatt like usikker?

[cubra]

Det er han som er egoist som ber deg ta abort-da tenker han kun på seg selv! Det er ikke han som kommer til å få de største problemene her, hvis du tar abort er det du, og ikke han som må leve med "tapet". Hvis du velger å beholde barnet, kan han fortsette livet sitt som før, det er du som skal oppdra et barn. Det at han truer deg sånn, er visstnok vanlig. Har hørt flere tilfeller av "trusler", har fått dem selv. Ofte er de redde og frustrerte når de kommer med slike trusler. På Amathea sa de at jeg ikke måtte bry meg om hva barnefaren sa, jeg skulle bare tenke på hva jeg ville. Det viktigste er deg.Hvis det er en trøst, så føler jeg meg ikke særlig sterk ennå jeg heller, men forhåpentligvis blir jeg sterkere etterhvert når jeg har fått fortalt det til flere og får mer støtte i ryggen. Da kommer jeg til å glede meg. Hvis du velger å beholde barnet, husk det er mange som er i samme situasjon som deg-ta meg som eksempel! Vi er her for hverandre vi!

[AnTiLoPeSvIn]

hei forvirret. lurer på hvordan det går med deg og hva du ahr bestemt deg for? tenker fremdeles på deg og ønsker deg lykke til med hvilke valg du tar

[Anonym bruker]

Jeg tenker og på deg.

 

Benne

[Fårvirra]

Hei alle dere som støttter meg - jeg vil bare si tusen hjertelig takk. Det harv vært en stor hjelp å kunne prate med dere her inne som er i samme situasjon som meg, som forstår tanke - og følelses kaoset. Og for og ikke snakke om fortvilelsen da den personen man trodde var sin nærmeste svikter, det gjør ekstra vondt.

Jeg har ikke lange tiden igjen til å ta den endelige avgjørelsen. Var veldig sikker i min sak for noen dager siden, men så ble alt rast sammen av at barnefar hevder at jeg er utakknemmelig etter alt han har gjort for meg setter jeg et barn han ikke ønsker til verden, jeg er årsaken til at han snart må sykemelde seg da han er vettskremt av tanken på å bli økonomisk vrak i mange år fremover. Jeg gikk rett i kjellern, prøvde å være voksen få i gang en dialog-men han bare avfeide meg og ba meg ta kontakt da jeg endret mening! Jeg ble igjen vippet av pinnen, men føler fortsatt at jeg ikke er sterk nok til å ta abort! Og jeg stoler ikke på han i det hele tatt lenger, så den evt støtten han sier han vil gi meg om jeg tar abort veier ikke særlig tungt desverre.

Jeg ønsker alle sammen her inne masse lykke til - og må vi være sterke og tenke på hva som er riktig for oss selv!

 

Klem fra meg

[Cam_gutt_4_6]

Godt å høre fra deg igjen, selv om det ikke akkurat var hyggelige nyheter..

 

Han bedriver følelsesmessig utpressing mot deg, og jeg kan ikke skjønne annet enn at hvis du velger dette barnet, så velger du bort han i samme slengen. Og jeg tror ikke det er noe dumt valg! Egentlig håper jeg du innser at han er history uansett hva du velger! -Ble det noe av brevet til moren hans forresten? Har du hørt noen reaksjoner?

 

Har tenkt mye på deg selv om jeg ikke har vært så mye her inne. Håper du klarer å ta en ordentlig avgjørelse, slik at du slipper å bare vente til det er for sent så du ikke lenger har noe valg! -Det er mye bedre å vite med seg selv at man har aktivt valgt dette barnet enn at det bare ble sånn. -Og skal du velge det bort, så gjør det raskt. -Det blir tøffere for hver dag du utsetter avgjørelsen.

 

Jeg er ikke i tvil om at du klarer ett barn på egenhånd, men det kommer til å bli tøft, ettersom du ikke har egen familie eller støtte fra barnefaren og hans familie. -Du må selv finne ut av hva du ønsker for deg selv og eventuelt for barn/familie, enten nå eller i fremtiden.

 

Jeg ville ikke hatt kontakt med barnefaren før du har tatt avgjørelsen og er klar til å forsvare den. Han har ikke støttet deg ett fnugg hittil, og kommer neppe til å gjøre det heller. -Like greit å være realistisk, så slipper du å bli skuffet.

 

Lykke til med en snarlig avgjøresle!

[Anonym bruker]

Du skal IKKE høre på han!

 

du skal gjøre d DU vil! d er DIN kropp! og DINE følelser.

mannfolk er så jævli kyniske og umodne å fatter faen ikke alvoret når d kommer til slike ting som å "smelle noen på tjukken"

di tror en abort er en abort, di tenker faktisk ikke på at d er noen baby som er deres eget kjøtt og blod.

 

Jeg rota mg borti en type når jeg var 17 år...vi flørta og var forelska begge to, og så smellte han meg på tjukken. beskjeden jg fikk var :

 

hva faen er d jeg hører? er du gravid?

 

ja liksom at d var bare min feil....man er jo to om d..

 

men jeg var såret og lej meg..både fordi han lenger ikke ville ha noe med meg og gjøre..og fordi jeg var gravid...

¨jeg tenkte mye frem og tilbake... og d endte med at jeg tok abort... og jeg var så dom og blond og naiv og trodde han ville ha meg tilbake nå som jeg tok abort...

jeg skjønner faen ikke hvordan jeg fortsatt ville ha den jævlen der..

 

d tok meg 1 fuckings år å komme over "kjærlighetssorgen" som jeg egentli heller tror var en sorg for aborten, som bare skjultes av "kjærlihetssorg..." enda tenker jeg på d...jeg er 20 år nå..og kunne hatt en liten jente på 2,5 år....

 

men så tenker jeg åsså på at hadde jeg beholdt babyen, hadde jeg aldri glemt den drittsekken, og kansje ville hatt han enda..

og kansje slitt med å finne meg en type..mange blir skremt når man har barn fra før..

 

nå har jeg en herlig mann som jeg har levd med og elsket i over 1 år.. og vi planlegger en baby...men får d ikke til...har prøvd over et halvt år...og da kommer samvittigheten fram over at jeg tok abort...og tenker...

 

TENK OM D VAR DEN ENESTE SJANSEN JEG HADDE TIL Å BLI MAMMA??? SÅ FJERNET JEG D::::

 

d er da jeg har lyst til å MOSE tryne til han satans kuken som ba mg ta abort.

 

me

[Fårvirra]

Nå har han virkelig satt inn siste støtet på å ta rotta på meg!!!

Jeg har brukt så mye tid og energi på å bekymre meg over at han vil få økonomiske problemer, at han blir tvunget til å bo i en liten leilighet i mange år fremover om jeg beholder barnet vårt - han har virkelig pressa meg på det. Og hva får jeg vite på fredag? Han har brukt masse penger på å pusse opp leiligheten sin som han nå selger. Han har visning i dag! Hvor slem er det mulig å bli? Fikk vite om dette ved en tilfeldighet, han har ikke fortalt noe til meg!

Jeg har spurt han et par ganger om bidrag til leger etc, men an har sagt han ikke har mulighet til å bidra. Hvor kaldt er det?

Han egentlig lanlagt å dukke opp på visningen hos han i dag, men er så følelsesmessig nede at jeg bare vil gråte og den gleden skal han ikke få. Hvordan skal jeg klare dette? Jeg orker faktisk ikke mer!!!

Jeg virkelig hater meg selv for at jeg har trodd blindt på han, at jeg har hatt vondt av de såkalte problemene han sier jeg påfører han - JEG BARE HATER....

takk for meg!

[Anonym bruker]

uff ja. drittsekk er han. Men det pisset han har sagt at an blir fattig osv pga et barn er bare tull. han vil at du skal få dårlig samvittighet for han som resulterer at du tar abort, da får han viljen sin. Nå er det på tide at du tar rotta på han jævelen!"

[Fårvirra]

Ja, skjønner at han kun ønsker å dukke meg under.Det koster ikke han noen ting å gjøre meg alt mulig vondt bare for å vinne gjennom sitt ønske om abort. Jeg trodde at man kunne ha en voksen dialog om situasjonen å være enig at man er uenig.Men nå har han tråkka nok på meg! Han dreper kreftene som jeg trenger i situasjonen. Nå må jeg prøve å redde meg selv.

Tar gjerne rotta på han , men hvordan? GI MEG TIPS.....PLEASE!!!!

[Anonym bruker]

Hold deg unna han rett og slett. Han gjør deg bare ondt og kommer ikke med noe som helst godt. Du trenger tid ALENE å tenke på hva DU vil. har du kommet fra til at du skal beholde gnir du det i tryne på han. og ikke hør på flere ting han har å si, fordi tydligvis så dreper det deg innvendig. Hvor langt er du på vei nå forresten?

[Fårvirra]

Ja, jeg skal holde meg unna han - tro du meg! Men kommer han til å la meg være?

Har bestemt meg for at barnet skal få komme. Det blir tøft, men jeg skal klare det! Jeg vurderte å avbryte pga barna hans og økonomi, men disse argumeneten var jo kun sprøyt - og da er mitt valg KLART!!!

Ellers så har jeg bare 2 uker igjen å gjøre det på, men er så og si sikker på at jeg beholder den lille.

 

 

[Cam_gutt_4_6]

Du får i så fall si klart i fra til han at du ikke lenger ønsker kontakt. Hvis han begynner å plage deg, så får du heller vurdere politianmeldelse. Hvis du sier klart i fra, så gir du han i realiteten 2 valg: Deg og barnet eller ikke deg og barnet. -Utifra det du har skrevet hittil, så er det ganske stor mulighet for at det ikke blir deg og barnet..

 

Regner med at det er hans leilighet alene og at du har egen leilighet? I så fall kan han nesten gjøre som han vil, og det er tydelig at det er det han gjør, uten å innvie deg i det som foregår i hans liv.

 

Jeg er, som du sikkert har skjønt tidligere, langt i fra abort motstander, men nå har du ventet og tenkt såpass lenge at jeg mener det er problematisk å velge noe annet enn dette barnet nå. Siden fyren ikke vil snakke med deg, så ville jeg funnet en måte å gi beskjed på. Det er kanskje dumt med brev, for da risikerer du at han enten ikke leser, eller later som om han ikke leser det, så ente via venner eller i en rask samtale der du har øvd inn det du skal si, og så bare har å vente på hans respons, enten det er å legge på røret, skrike til deg eller snu på helene og gå.. -Da vet du i så fall at han vet hva du har tenkt å gjøre, og at du eventuelt ikke vil ha noe mer med han å gjøre..

 

Ønsker deg alt vel, og krysser fingrene for noe jeg tror blir en nært forestående, ubehagelig konfrontasjon!

 

[pusita]

Har lest gjennom de fleste innelggene nå, og lurer på hva det ble til? Hvordan du har det?

[Fårvirra]

Hei

Har nok bestemt meg for å beholde det. Men begynner å føle en sikkelig dårlig magefølelse nå som det er så kort tid igjen til at det ikke er noen vei tilbake. Alt føles så ute av kontroll, så meningsløst siden jeg ikke har fått pratet ordentlig ut med han. Men det er vel bare en liten panikk-greie jeg må gjennom!

 

[Cam_gutt_4_6]

Siden det er gått så lang tid, så er jeg glad for at du beholder! -Og panikken, den er det de færreste som slipper unna, selv om mange er i faste forhold, har god økonomi og til og med planla graviditeten! (Snakker av egen erfaring! -Jeg fikk helt hetta da jeg skjønte at vi hadde lyktes på første forsøk!) Humørsvingninger er en del av graviditeten, så du kommer sikkert til å få mange gode dager der du bare gleder deg til barnet kommer, og mange dårlige dager der du lurer på hva i all verden du har gitt det ut på! Håper du har noen gode venner du kan snakke med, og det beste er om det er noen som har barn eller som er gravide.

 

Hvis det ikke er mange av dem i omgangskretsen din, så vil jeg anbefale BiM-treff! Da jeg var gravid med sønnen min møtte jeg opp på Juli-klubben sine treff, og den samme gjengen treffes fremdeles flere ganger i året! Disse jentene var helt fantastiske, og siden jeg var alene store deler av svangerskapet (jeg pendlet), så var de enorm støtte for meg når jeg var nedfor og hvis jeg hadde spørsmål.

 

Flytt iallefall fokuset ditt vekk fra han nå, hvis du er sliten eller nedfor, så får du heller gjøre ett nytt fremstøt i den retningen når du er kommet litt ovenpå.. Kanksje når du er sikker på at du gleder deg til å få barn, har fått fin mage, og er stolt av det du er i ferd med å bære frem? -Skulle du ikke føle for kontakt med han før barnet er vel ute, så lar du det være! -Hvis han fremdeles er negativ og egoistisk, så ville nok jeg ha holdt meg unna!

 

Tenker masse på deg, Fårvirra, og er helt sikker på at du klarer dette selv!

[Fårvirra]

Hei Cam74

Tusen takk for fine ord. Det er bra noen har tro på meg!

Jeg er i grunn vettskremt på hva jeg begir meg utpå i og med at jeg er helt alene. Har ikke noe familie, så satser jo nå alle kortene på at venner vil stille opp - hvor lurt er det? Hva om han lager kvalm med barnebidrag? Merker jeg er inne i en negativ spiral, selv om jeg av hele mitt hjerte tror på at det er riktig å beholde det.

Nei, unnskyld meg - Håper reddselen snur til pågangs mor snart! Må bare tro det!

[Anonym bruker]

hei! Kjenner igjen den følelsen. Jeg valgte og å beholde (barnefaren forsvinner for dette ville ikke han), og kjente panikkfølelsen med en gang etter 12 uke, da det var for sent å ta abort. Har litt panikk enda, men tror det går ganske fort bort når en har vendt seg til tanken på å bli mamma. Er bare i 13 uke, så er litt i "panikkfasen" ennda. Har du forresten tatt kontakt med Amathea? De har iallefall mange bra tilbud for sånne som meg og deg, som alememødre-treff og gratis barnevakt i helger.

 

[Anonym bruker]

Jeg flytter nå og det er ikke internett dit jeg skal. Med tiden kanskje. Ønsker deg lykke til. Jeg synes å merke at du begynner å få taket på tingene nå. Du har forstått at han ikke er ærlig og forer deg med tull uten tanke på andre enn sin egen egoisme. Det er jeg glad for at du nå ser, for nå tar du et selvstendig valg. Vær ikke bekymret for om han lager kvalm. Loven med deres beskyttere tar seg av han. Du trenger ikke annet enn å oppgi på papiret hvem som er faren, så skal resten være i boks. Om du alikevel ikke skulle motta penger, meld bare fra på trygdekontoret. De tar seg av det. Du trenger ikke ha noe som helst med han å gjøre før du ønsker det selv.

Personlig tror jeg han ønsker å se barnet sitt etterhvert og at ting løser seg. Ikke mellom dere, for jeg tror du ettervert ikke vil klare å tilgi han, men jeg tror det løser seg med han og alle barna hans. Om han har kjærlighet til barna han har fra før, som du mener å ha sett, vil han sikkert føle det samme for dette. Husk, det er ikke kjærligheten til ex`n eller økonomien hans som gjør at han tar seg av barna sine. Det er barna i seg selv. Et produkt av denne mannen som tilsynelatende digger seg selv.

Lykke til. Hopper innom siden neste gang jeg går innom en internett kafe. Da regner jeg med at saken er avgjort.

 

P.S Jeg fikk meget god kontakt med "svigemor" før hun døde, bare for noen få dager siden. Hun har vært en god støtte og hjolpet sønnen å forstå en del ting. Jeg er SÅ glad jeg ringte henne den gangen.

Ta vare

 

Benne

[Fårvirra]

Hei Benne

Lykke til med flytting og alt

Tusen takk for hilsen, det er hyggelig at noen bryr seg.

 

Ja, har innsett at han er en egoistisk drittsekk. Hans siste stunt er å få x-en sin (moren til hans 2 andre barn) til å presse meg til abort. Jeg kjenner bare at nå er det bare gått så langt over streken at jeg fikser ikke å forholde meg til det lenger. Ble selvfølgelig kjempe sint da hun kontaktet meg, så jeg prøvde å få fatt på barnefar, men tror du han har baller nok til å prate med meg...NEI DA.

 

Han kan prøve å fucke opp noe mer nå. Jeg vet ikke snart hva jeg skal gjøre for at han skal slutte.

 

Håper vi prates igjen her inne !

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei forvirra!

Har du sjekka ut snart alenemor-linken? Bør du gjore hvis du ikke har gjort d!

[Marolla]

Jeg tror du skal skrive et brev til han jeg. Så får han selv velge å lese det eller ikke.

Slik jeg ser det, så trenger ikke han å ta kontakt med mindre han har noe positivt å bidra med. Jeg syns han kan få vite det!

 

Men kjempeflott at du velger å få barnet. Tror det hadde vært hardt for deg å komme over en abort siden du hele tiden kjente på deg at du ikke hadde styrken til å gjennomføre ingrepet.

 

Krysser alle fingre for deg!

[Fårvirra]

hvorfor mener du jeg skal skrive brev til han? Skylder jeg han det etter alt presset og dritten har har gjort mot meg siden han fikk vite om barnet? Jeg har i lengere tid prøvd å få en dialog med han, men da han ikke ønsker det er mine hender bundet. Jeg gidder faktisk ikke bruke mer energi på et menneske som gjør alt for t ting skal være vanskelig for meg. Mulig dette er en reaksjon han har fordi han er skremt, men jeg orker ikke gjete han lenger. Han bryr seg katta om verken meg eller barnet.Prikken over i´en var da han får moren til sine andre barn til å presse meg til abort også. Han burde være voksen nok til å prate direkte med meg og ikke via andre!

Nå må jeg bruke energien på meg selv og barnet om jeg skal komme gjennom dette med helsa i behold.

 

[Anonym bruker]

hei, er bare innom så vidt.

hu dama høres gal ut. Håper du ga henne en skikelig salve. Spør henne om hvilket barn hun selv ville ha valgt bort.

Håper på bedre lykke med farmor. Nå er det kanskje snart tid for å fortelle henne den store fine nyheten:-)

 

Benne

 

[ths82]

Hvis han allerede har to barn bør han jo være klar over hvordan disse lages. Så om han ikke vil ha fler bør han tenke litt lengere enn han har tenkt i dette tilfellet. Konklusjonen min er altså at så lite voksen og ansvarsfull som denne mannen er, bør du overse totalt hans mening å la dette være opp til deg.