Engstelig!!!

[Gjest]

Hei,

 

Sitter her å er litt engselig jeg...

Var hos JM forrige uke, og fikk høre hjertelyden til bebin for første gang, var en kjempefin opplevelse der og da... i ettertid så har gleden lagt seg å det er noe rart som herjer i kroppen min, engstelse tror jeg det er, men aner ikke for hva... (klomp i bryst og mage, generelt uvel når jeg tenker på graviditeten). skjønner ikke dette helt da graviditeten var ønsket. Kan det være at det plutselig har godt opp for meg at det er en bebi inni der, og kanskje begynt å fått litt fødselsangst...?

 

Er takknemlig for svar hvis noen har følt det likedan eller har noen menig om det, synes det er så fryktelig rart, og er livredd for at det skal utvikle seg, for det er ikke noen god følelse :-(

[selfangerkjerringa]

Jeg følte det veldig sånn da jeg var gravid forrige gang (min første). leste og hørte om hvor fantastisk det skulle være å kjenne de første sparkene, men da de kom fikk jeg alle alien-filmene på repeat i hodet og ble kvalm... syns det var skikkelig ekkelt å kjenne at det var noen inni meg!!! Følte meg som ei dårlig mor og var helt uttafor en periode. Ingen som hadde forberedt meg på at så mye rart skulle skje med kroppen min! Lungene presses ut til sidene, tarmene ligger og vaker under puppene, kroppen føltes ikke min lenger liksom. Så litt på knøttet der inne mer som en husokkupant/flykaprer enn et nytt liv.

 

MEN heldigvis så ble denne følelsen etter hvert overskygget av det positive ved graviditeten Det er tross alt en fantastisk opplevelse å gå gravid. Man må bare rekke å venne seg til tanken litt

[godiva med 3 gull]

Kanskje du skulle snakke med jordmor/helsesøster om dette, de er veldig flinke til å "kurere angst". Mange som får litt hetta når det går opp for dem at det er en baby inni der. Men vond følelse å gå rundt med.

Tror du selv det er selve fødselen du er redd for, eller det å skulle få ansvar for et lite menneske?

[Gjest]

Ja det derre med alienfilmene har slått meg også, kjempegruer meg til UL, hva om det er noe med 8 bein inne meg... :-) Vet ikke helt om det er noen reell tanke, men tror nok du har rett i mye av du sier, tror kanskje det ble ett lite sjokk å høre ett annet hjerte enn mitt eget i kroppen min... Håper det går fort over og at jeg skal venne meg til tanken, hører de sier at det å gå gravid er den naturligste ting i verden og at det er det vi er skapt for, føles ikke akkurat sånn nå men =)

 

Kjennes mye likere ut bare med at jeg vet at jeg ikke er alene om å ha hatt denne merkelige uforklarlige "vonde" følelsen

[Gjest]

Det at det er fødselen jeg er redd for, er vel noe jeg har kommet på i dag... prøver jo å finne en forklaring på hvorfor det er sånn, det å skulle få ansvar for ett lite menneske er noe jeg faktisk ser fram til og gleder meg til, det er liksom dette med graviditeten, er jo noe inni her som jeg ikke har kontroll på... :-) el :-( tanken på adopsjon har slått meg idag, men det er vel litt sent nå =)

[selfangerkjerringa]

Det var akkurat det som gjorde at jeg sleit tror jeg - at alle sier det er så naturlig og fint, og så satt jeg der med følelsen "hva i helvete er det som skjer inni meg?!?".... hos meg gikk det gradvis over til å bli positivt heldigvis, og jeg antar det samme skjer hos deg

 

ps: UL var kjempeherlig, å få sett at det lå et MENNESKE inni meg rett og slett, ei lita jente som sutta på totten, klødde seg på nesa og strakk ut beina. Det gjorde det liksom litt mer forståelig, og mer "virkelig".

[Gjest]

Ja Ul har jo liksom vært det store målet, men kjenner at jeg nå gruer meg veldig, er jo bare noen få dager til nå så. Er vel litt negativ nå, men det kan jo være at de finner noe galt, og hvordan takler jeg det... mye sutter nå men...ikke noe godt å gå sånn å grue seg.

 

Er det vanlig å bare glede seg til UL da? Er jo mye spennende med det da...

[selfangerkjerringa]

Jeg venter min andre nå, og må innrømme at jeg var vettskremt fram mot UL fordi jeg var HELT sikker på atnoe var galt med den lille.... føltes liksom alt for heldig om jeg skulle vente enda en perfekt unge, hvis du skjønner... jeg var jo fullstendig klar over at det var irrasjonelt å tenke sånn, men greide ikke la være. Hadde med ei venninne så jeg skulle slippe å sitte alene og være redd (gubben jobber et stykke unna og fikk ikke tatt fri for å være med). Skjønner ikke hvorfor jeg tenkte sånn... det rare er at jeg ble kalt inn på ny ul fordi de ikke fikk sett hjertet skikkelig - og DEN undersøkelsen var jeg overhodet ikke nervøs til! Rare meg, rare hode, rare hjertet mitt som har så rare tanker og følelser, hehe

[Storebror & Lillesøster]

Min var også planlagt,men føler det samme som deg av og til,tenker at nå skal jeg virkelig ha et barn,har ønsket det i 3-4 år og noen dager klarer jeg ikke vente gleder meg så,og tenker at fødselen er jo bare en dag i livet det skal gå så fint så,men så kan det snu seg til skikkelig fødselsangst....

[Gjest]

Er visst noe som "går" i graviditeten dette da skjønner jeg, godt å vite at ting er normalt, eller er det egentlig noe som er normalt når man er gravid...? :-)))