20 åringer VS 30 åringer :))

[HMS *endelig mamma*]

Det er vel veldig individuelt, er det ikke? Så noen fasit på om det er best å få barn når man er ung eller gammel, det har jeg ikke tenkt å begi meg ut på å lage, nei. Forresten, hva regnes som ungt? Og gammelt? Hva vi tenker om dette er jo også veldig individuelt.

 

For min del, som vel har nådd en alder da noen tydeligvis mener jeg nærmest bare kan sette meg i gyngestolen med strikketøyet og vente på å trekke mitt siste sukk, så er jeg overlykkelig for at jeg ventet med å få barn til JEG var klar for det. Hadde jeg fått barn når andre mente jeg burde, så er jeg slettes ikke sikker på det hadde vært det beste, verken for meg eller barnet.

 

I tillegg til hva man selv velger, så er det jo faktisk noen av oss som ikke har hatt noe valg, og det er utallige årsaker til at folk ender opp med barn som godt voksen. Igjen, ut fra min egen erfaring: Punkt 1: jeg skulle finne en jeg faktisk kunne tenke seg å få barn med. Punkt 2: Etter en stund med prøving uten å lykkes, har vi vært gjennom flere år med utredninger og behandlinger før vi fikk klarsignal for prøverør. Og sånn at det er sagt, til tross for at jeg nærmest er for mumie å regne, har jeg en livmor og en eggeproduksjon som en som er mye yngre kan misunne meg ( fritt sitert fra spesialisten på fertilitetsklinikken i Danmark). Hos oss var det mannen som hadde et problem (og han er flere år yngre enn meg.)

 

Jeg tror at JEG blir en bedre mamma nå, enn hva jeg ville blitt når jeg var 20. Min kusine på 24 har to skjønne barn, det første fikk hun når hun var 18, og jeg kan ikke tenke meg en bedre mamma enn henne. For henne var det perfekt, for meg hadde det vært en katastrofe å få barn så tidlig.

 

Hilsen fra en som ikke anser seg som gammel selv om andre gjør det. :-)