20 åringer VS 30 åringer :))

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Ser ut som det ble vanvittig med krangling rundt dette temaet..

Så jeg startet en saklig tråd jeg..

Når er det egentlig best å få barn å hvorfor??

 

Jeg er selv veldig fornøyd med livet mitt,venter nr 2 å føler absolutt at jeg er en ansvarsfull og moden person,og at jeg klarer å gi alt mine barn kan trenge..

Er jo bare 21 år,men blir 22 ganske rett etter datteren min kommer til verden!

[r-j-s 'nå er gutten vår her']

jeg føler, for min del at å få barn tidlig var det rette... Jeg har alltid tenkt at jeg vil være ferdig før jeg runder 30, med tanke på at kroppen skal komme tilbake til det normale og at jeg skal ha energi til barna! Jeg er nå 23 og venter nr. to, dattera mi er 18mnd og jeg er 14uker på vei med mini... Føler ikke at det var tidlig, har bodd sammen med pappa'n i 6år, har fast jobb begge to, og akkurat kjøpt hus... perfek tfor meg!

[@nnis82* Isabell er født :) *]

Jeg er selv 24 nå og venter min første, hadde det vert opp til meg å bestemme hadde nok dette vert andre mann. Jeg syns selv det er best å få barn i ung alder.. Ikke fordi jeg er ung selv, men min mor var ung når hun fikk meg og mine påfølgende søsken og ser hvor mye mer positivt det har vert å ha unge foreldre i fht flere av vennene mine som har litt eldre foreldre igjen.

 

[Gjest]

Fikk mine tre første i 20-årene, nr 4 og 5 i 30-årene. Og ærlig talt, jeg merker ikke noe særlig forskjell. Var like "god mor" med de første som med de siste, og føler meg minst like sprek nå som for 10 år siden... Fysisk er det vel best å ikke vente for lenge, men det er jo ikke alle det passer for da. Naboen min fikk sin første da hun var 44, det går kjempeflott det også. Fordeler og ulemper med alt. Norske barn er vel stort sett priviligerte uansett...

[Gaara]

Bra sagt, "snart 6.barnsmor"

 

[Gjest]

det er mange grunner til at jeg valgte å bli ung mor.

1. Jeg selv hadde en mor og en far som berre var 18 og 19 da de fikk meg. Jeg har hatt veldig positiv opplevelse med dette.

2. Jeg har vert sammen med mannen min i 6 år nå og er gift+ at økonomien tilsier at vi kan forsørge barnet.

3. men det viktigste av alt. Jeg vil ha barn nå fordi jeg ønsker det, fordi jeg har lyst på ansvaret og er klar for det. Vi gleder oss utrolig mye begge to, å er klar for å legge lat annet til siden. Ikke er vi av typene som går ut å fester, det har vi aldri gjort.

 

 

Vi er veldig glad for at vi faktisk begynnte tidlig da det viser seg at jeg mest sannsynlig ikke kan få noen flere barn. At jeg er gravid nå er ett mirakel da jeg lider av det samme som de i overgangsalderen, nemlig dårlige egg. Tiden vil nå vise om de blir dårligere de neste årene, gjør de det får jeg ikke flere. Hvis de ikke gjør det, men holder seg der hvor de er til jeg faktisk kommer i overgangsalderen, så er det en liten kjangs at den lille jenta vil få seg en bror eller en søster.

 

Uansett, som noen andre sier, det er fordeler og ulemper med å være ung eller gammel

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Mangen bra svar her...jeg har også unge foreldre,det var vel ikke det som gjore at jeg ble gravid så ung første gang nei...

Jeg er uansett glad for at jeg ennå er ung når vi får denne jenta siden vi begge er enige om 2 barn,men nå har ikke jeg prøvt noe annet da:)

[Lirum]

Ja den diskusjonen kan ta mange former, jeg klarte å provosere en gjevnaldrende kvinne, jeg 33 og hun 32, jeg to barn og hun ingen tanke for det.... fordi vi kom i prat om barn og karriere...og hun sa at hun ble så provosert at leger som gikk ut i media og sa at kvinner bør gjøre en vurdering i sitt liv om hvor viktig barn er og liksom se at dette valget ikke alltid er like åpent om man venter for lenge.... og da sa jo jeg at, om alt går bra og man får de barna man ønsker seg til slutt, må det jo være bare lykke å få barn...sent i litvet foreksempel! Men at man må være oppmerksom på at det kanskje ikke går, og at helsevesenet og disse legene opplever at kvinner og par retter sin aggresjon og skuffelse over egen barnløshet på dem!!

 

Det ble hard kost for denne kvinnen, som om jeg liksom hadde gjort at det har blitt sånn....

 

Og når svært unge kvinner ønsker seg barn og får barn, opplever nok voksne kvinner ofte at de ikke ser klart hvilken situasjon de setter seg i i forhold til forsørgelse av barna, i forhold til at man ved 20 år ikke har rukket å utdanne seg eller elve et ungvoksenliv med et ubekymret og fritt levesett i sus og i dus og med gode og utdannende opplevelser!!! Osv...

 

Og jeg kjenner jo de som har fått barn svært unge og ikke maktet dette ansvaret i lengden, slik at barnet ender med å vokse opp hos besteforeldre. Også kjenner jeg unge mennesker som har fått barn og det har gått svært bra, også kjenner jeg voksne mennekser som hangler avsted i sitt forelderskap og voksne som ikke har fått fullført noe som helst i livet, får barn og så finner de enedelig motivasjon til å fullføre utdanning, ta litt oppgjør her og der og bringer skuta på rett kjøl som en konsekvens av forelderskapet!!

 

Det er så ulikt!

 

Men om min datter kommer hjem og forteller at hun venter barn i en alder av 20 år, ville jeg jo ha snakket veldig åpent med henne om hva det krever og jeg ville jo ha lurt på om hvem hun tenkte skulle forsørge dette barnet ogsåvidere, men jeg hadde selvfølgelig støttet henne og ikke presset på henne noen løsninger.....

 

 

 

 

 

 

 

 

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Men hva om din datter er utdannet å ferdig i en alder av 20 år??Har venniner jeg på 20 år som er ferdig utdannet,ikke alle som velger høyskole osv vet du:)

Jeg er som sakt "bare 21" å vi har hatt økonomien på plass siden gutten våres kom for 3 år siden.

 

måtte bare forsvare oss småunger litt )

[Anonym bruker]

Bli litt provosert når enkelte her sier at vi 30-åringer ikke har energi til å ta oss av eller følge opp ungene våre i like stor grad som en 20-åring.

Føler meg stemplet som en oldis av enkelte her..

 

Herregud, vent til dere er i 30 selv, da endrer dere mening tvert!

 

Se på 40 åringene i dag! De er ikke de samme som for 30 år siden.

De kan være like spreke og unge i sinnet som en 25-åring.

 

Selv fikk jeg 2 barn da jeg var 21 og 23, så jeg vet hva jeg snakker om.

Datteren min på 10 år er stolt av at jeg er såpass ung som jeg er, noe hun har nevnt i flere sammenhenger.. Jeg er UNG!

 

Måtte bare blåse ut litt..

 

Hilsen 32 år i dag!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Why bother?? dere gidder jo til og med å lage NYE tråder på samme diskusjon...Hva er poenget.Man er i forskjellige faser i livet til forskjellige tider...Aksepter det. Det er mest riktig å få barn når det passer hver enkelt! Let it go,liksom!!

 

Z

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Enig med Anonym her. Vi kommer nok alle til å bli gode mødre. Skjønner ikke hvorfor man hakker på hverandre når man burde støtta hverandre.

[Anonym bruker]

Dere som skryter av å ha unge foreldre:

 

Jeg kom selv til verden da mor var 17 og da hadde jeg allerede 1 søster på 1 år.. nr 3 kom 3 år etterpå..

Jeg har tenkt mang en gang at livet hadde vært enklere dersom de hadde ventet noen år før de valgte dette.. Da hadde vi søsken kanskje sluppet å vokse opp med ei umoden mor, en far som måtte ut å jobbe en annen kant av landet, og med det resultat at mor drakk for å slukke sorgene sine. Hun bebreidet oss for å ha tatt ungdomslivet fra henne hele oppveksten, Oppi dette kom selvsagt skillsmissen..

 

Nei, takke meg til voksne mødre..

[lillefrk]

min mamma var 21 da hun fikk meg om 39 da hun døde. Barnet inne i magen min er nå en gang der. selv er jeg 24, og far til barnet er 38.

Barnet kommer aldri til å mangle noen ting, og jeg kommer til å elske den lille gutten. det spiller overhodet ingen kasserolle hvor gammel jeg er. Babyen bryr seg jo ikke om det. Jeg er så priviligert at mitt barn kommer til verden som en av de 0,4 % blandt verdens befolkning som har det best. Jeg er urolig for mange ting, og bekymret for alt som kan gå galt. Men jeg er ikke bekymret for alderen min.

[Fjerdemann på vei]

Jeg har selv gamle foreldre (40 år ca når de fikk meg) og bestemte meg tidlig for at jeg ialle fall ikke skulle vente så lenge før jeg fikk barn. Det var ikke så morsomt å være den eneste i 4. klasse med foreldre over 50, og som stort sett aldri kunne være med på de samme tingene som de andre foreldrene. (Men nå var den ene foreldren min ufør etter whiplash skade da...)

 

Men det har selvfølgelig vært positive sider med å ha "eldre" foreldre også, men for meg har det alltid vært rett å få barn i tidlig alder. (Men ikke ekstremt tidlig da)

 

Jeg fikk min første rett etter at jeg fylte 24, men skulle gjerne fått min første 2-3 år tidligere, men vi valgte å vente til jeg var ferdig på skolen. Min andre vil komme nå når jeg er 25.

 

Hvilket tidspunkt som er best å få barn på, er vel egentlig umulig å gi en mal på, fordi det kommer helt ann på de som skal bli foreldre. Men selv synes jeg nok det er vel sent å begynne å få barn i 40-årene. Men at noen holder på å få barn helt til i 40-årene er en annen sak, selv om jeg personlig ikke ville holdt på så lenge.

 

Og noen strever jo veldig lenge før de får det til, så for noen kan de jo begynne i 30-årene, men bli godt over 40 før det sitter.

 

 

[Tommage♀♂]

Aaaah, hvorfor har vi disse diskusjonene egentlig? Det har ingenting med alder å gjøre, det har med livssyn, interesser, hver en er i livet osv! Noen er passert 30 lenge før de er klare for barn, mens andre har lengtet og prøvd i flere år allerede i midten av 20 årene...

Synes det blir litt usaklig å dra frem alderen på oss vordende mødre hele tiden.

 

Ta meg f.eks: Jeg er øyeblikk 26 år og venter nr 2. Jeg har fast jobb, samboer med fast jobb og venner med småbarn. MEN jeg har fremdeles ingen ferdig utdannelse, og har planer om å ta en i fremtiden. Dette setter naturlig nok økonomien på prøve, og mange hadde valgt å få utdannelsen før de fikk barna. Vel det passer ikke for meg... Vi eier ikke bolig, men leier enda. Nok en grunn til at noen vil vente med barn.

 

Ingen er like, så la hver og en velge det som er best for dem selv.

[tinka73]

jeg er helt enig at det er umulig å sette en mal for når det er best å få barn. Det er så individuelt og så mange faktorer som spiller inn. Mange 20 åringer er voksne og ansvarsbevisste mennesker - på samme måte som det finnes umodne 30 åringer.

Jeg er selv i 30 årene og for meg var det riktig å vente, bla fordi jeg ville finne den rette å dele livet med og få barn med. Min mann er en god del yngre enn meg og vi fikk mange reaksjoner fra omgivelsene i begynnelsen. vi har gått mange runder hvor vi har diskutert aldersforskjellen og om han var klar for å etablere seg. Selv om min mann er ung så er han svært reflektert og ansvarsbevisst.

 

Det jeg vil frem til er det vanskelig kan fastslås en "riktig" alder å få barn på. Vi er alle forskjellige og trenger ulik tid på å bli voksen. Det viktigste er at barnet er ønsket og man er klar for å sette sine egne behov til side i mange år fremover.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Jeg er ikke ute etter og lage en krangel å mener ikke at 30 åringer er oldinger:)

Jeg ville bare vite meningene til folk!

Selv driter jeg hva alle andre gjør,har alltid gjort det å kommer alltid til å gjøre det,er bare selv glad for at jeg er tidlig ferdig!

Jeg vet jo også veldig godt at alle normale mennesker blir gode foreldre,men må og få sakt det at i gata vårs er det jeg og 3 andre som er mellom 21 og 25 å det er kun vi som er på lekeplassen,å de fleste i gata er 30 +....

Sier ikke at det gjelder alle dere her inne,men når jeg ser sånn er jeg litt glad jeg er tidlig ute!

Men det står respekt for alle som venter til utdannelse,hus og økonomi er på plass

Men så er det igjen mangen som er ferdige i 20 til 22 års alderen!

 

Men dere 30+ synes ikke dere er for gammle til å få barn,er som sakt bare glad jeg gikk den veien jeg gjore:)

 

Så mødre blir det av oss uansett:)

[Zoomer - lykkelig tobarnsmamma]

Dersom jeg hadde truffet mannen i mitt liv, min ektemann, da jeg var yngre er det ikke umulig at vi hadde fått barn sammen tidligere... Men, jeg traff min mann da jeg var 26 år gammel, og vi fikk førstemann da jeg var 29 år. Nå venter jeg nr to og er 30 år gammel - dvs vi har valgt å få to tette.

 

Denne diskusjonen synes jeg blir litt merkelig. For meg passet det best å få barn da jeg gjorde det, og det er vel det aller viktigste... At barnet er ønsket og får foreldre som elsker det (og forhåpentligvis hverandre). Når man skal få barn er en veldig individuell ting, så for noen er det best når de er unge, andre når de er litt eldre... Føler jeg bruker klisjeer, men vi er jo alle forskjellige, så det hadde vært merkelig om det var en perfekt alder for alle sammen å få barn.

[Anonym bruker]

He-he. Jeg er 34 og sovner før hodet når puta hver eneste kveld. En heisatur på byen ender alltid med siste buss hjem, og jeg planlegger dagen min sånn at jeg får slappet av når gutten min sover. I 20-åra satt jeg aldri stille, du er heldig hvis du har like mye energi som da.

 

Men tar godt vare på gutten min, det gjør jeg, det er bare ikke så mye til overs til meg selv etterpå.

 

 

[Anonym bruker]

ut i fra undersøkelser er kvinnekroppen i sitt ess når den er mellom 18 og 25(eller var det 23) år.. derfor best å bringe frem et barn i denne alderen, men selvfølgelig, det finnes utenforstående årsaker man må ta hensyn til også...

[Anonym bruker]

å få barn etter fylte 38 år er jo rett og slett uansvarlig! risikoen for hjerneskader og defekter er mange, mange doblet!

[Lutitia]

Dette er bare for dumt "Anonym" ... Se ellers det jeg skrev under den første usakelige "tråden".

 

41 år når nr 2 blir født - første barn (sunt og friskt) fikk jeg da jeg var 38.

[gutt07<3spire*i*magen<3]

jeg er 19 år og skal ha min første:)

jeg er lykkelig gift med verdens beste mann og vi følte at det var best og få barn tidelig.. han er 20 år men blir 21 før skatten kommer i feb:)

vi gleder oss og har det bra sammen

[gutt07<3spire*i*magen<3]

men vi alle er forskjellige.. det viktigste er at man vet med seg selv når en føler seg moden for barn;) det vet en best.. ikke sant?

jeg er iallefall klar for det nå